Vanning redder potetavlingene

– Jeg synes vi ikke har drevet med annet enn vanning i sommer. Men vi har heldigvis fått noe regn nå i august, sier bonde Nils Tormod Mælen i Tynset. Til tross for en «trælete» sesong er både han og NLR-rådgiver Vidar Westum likevel fornøyd.  En sjelden fin blomstring i begynnelsen av august gir håp om en bra avling, og under riset kan de grave frem både mange og godt voksende knoller.

Vanning avgjørende

– I år blir det vesentlige forskjeller for de som har vanning eller ikke. Østlandet er hardest rammet av tørken, men her har minst 80 prosent investert i anlegg. Det sier forsker Per J. Møllerhagen i NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi. Han tror derfor at tørkesommeren ikke trenger å bli så veldig dramatisk for norsk potetproduksjon som helhet. Det er færre som har vanningsanlegg i Trøndelag og Vestlandet, men her har det vært et mindre nedbørsunderskudd.

– Naturlig nedbør er det beste, slår potetforskeren ved NIBIO Apelsvoll fast. Regnvær gir høyere luftfuktighet og litt lavere temperatur, så plantene utnytter vannet bedre. Med temperaturer 4-6 grader over normalen, har det ikke vært optimale vekstforhold, sjøl med vanning, påpeker Møllerhagen. Den såkalte optimumstemperaturen for potet er 20 grader. Den ekstreme varmen øker også faren for vekstsprekker hvis det kommer en kjøligere periode.

Flom og tørke

På de store flatene mellom Glomma og sideelva Tunna i Tynset er flom den største trusselen. Tørke er ikke det første en tenker på. Men i år slo begge deler til, og det ble et ekstremt lavt vannivå ut over sommeren.

– Her har det handlet om vann helt siden tidlig vår. Enten for mye eller for lite, sier Nils Tormod Mælen, som sammen med bror Vidar driver potetproduksjon på 250 dekar. Gjennom foretaket «Brødrene Mælen» har de dyrket mandel i 12 år og investert i vaskeri og automatisert pakkeri. I tillegg driver de leiekjøring på innhøsting og dyrking.

Likevel er mjølk- og kjøttproduksjon basisen på Mælen gård, der Nils Tormod og kona Liv Marit har robotfjøs med en kvote på 200 tonn.

– Med de store årsvariasjonene finnes det ingen dyrkingsfasit på potet. Men det gjør det jo interessant også, smiler Nils Tormod, som spesielt berømmer faglig rådgiving og oppfølging fra Vidar Westum i NLR i Nord-Østerdal. Det er et godt produsentmiljø både i Tynset og andre kommuner i Fjellregionen, og mandelpoteter herfra selges over hele landet.   

Vanning vanlig

En utfordring i Nord-Østerdal er at kuldegradene kan slå til nesten i alle årets måneder. Tidligere var det flere som vannet for å berge potetplantene mot frost, spesielt på våren. 

– I dag er det mer fokus på tørkevanning enn mot frost. Noen sikrer seg med fiberduk på våren, men de fleste har likevel vanningsanlegg, forteller Westum. Og de som var foruten, har prøvd å skaffe seg anlegg, sier Vidar Westum.

Samtidig er vanning både dyrt og tidkrevende. I år regner Nils Tormod Mælen med en ekstra kostnad fra 700 til ett tusen kroner per dekar, avhengig av hvordan siste del av vekstsesongen blir.

Westum er likevel ikke i tvil om det lønner seg i potetproduksjonen. Både for mengde og kvalitet. I likhet med Møllerhagen i NIBIO, håper også NLR-rådgiveren at den vanskelige sesongen kan gi bortimot en normalavling lokalt i fjellregionen. For mandelpotet betyr det i så fall si rundt 2000 - 2500 kilo per dekar.