Vær bevisst på forbruket av vann

mg201603_DSC_6938.jpg

Ferskvann er en begrenset ressurs mange steder i verden. Foto: Morten Günther.

Forbruk av vann kombinert med klimaendringer kan få store følger i mange deler av verden der vann er en stadig knappere ressurs. Økt kunnskap om vannets fotavtrykk og drastiske endringer i forbrukermentaliteten må til, mener vannforsker.

De fleste av oss har lite kunnskap om hvor mye vann som faktisk brukes for å produsere mat og klær. For eksempel går det i gjennomsnitt med 3000 liter vann bare for å produsere den maten du spiser hver dag, og klærne du går i har også satt store vannfotavtrykk. 

Ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) blir 69 % av de globale ferskvannsforsyningene brukt av jordbruket, rundt 21 % går til industrielle formål mens 10% går til husholdninger.

DSCF2256.jpg
Lite vann fører til mange slags utfordringer for befolkningen ved Krishna River, India. Foto: Ragnar Våga Pedersen.
 

Vær nøye med vann

For å dyrke mat eller andre jordbruksprodukter trenger vi vann. Når nedbøren ikke strekker til må vi bruke vann fra elver eller grunnvann til vanning av jordbruksvekster.

- Mange steder fører klimaendringene til usikkerhet rundt den nedbøren som faktisk kommer. Bonden spør seg om regnet kommer og om det kommer i tide, opplyser vannforsker Johannes Deelstra ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

I Norge får vi nok vann gjennom nedbør til å produsere mat, men Deelstra understreker at det blir mer og mer tydelig at vann blir en knapp ressurs globalt, og at det derfor er det viktig å være bevisste på forbruket vårt og dermed bruken av vann. 

Når vi kaster mat, kaster vi indirekte også vann. Kanskje denne maten ble produsert i land hvor det allerede er knapt med vann. Billigkjeder og en bruk- og kast-mentalitet når det gjelder klær har også sine konsekvenser for det globale vannforbruket.

20161101-L1010797.jpg
Forsker Johannes Deelstra innspiserer vanningskanal i det sørlige India. Foto: Ragnar Våga Pedersen.

Store tap

Landbruket er storforbruker av vann gjennom fordampingen - jo varmere klima, jo større er fordampingen og dermed også vannforbruket. Er det for lite nedbør må det vannes ved å bruke vann fra elver eller grunnvann.

- Når vi vanner jordbruksvekster kan det ha oppstått tap av vann underveis fra vannkilden til jordbruksvekstene. Det hender også at en del av det tilførte vannet renner forbi jordbruksvekstenes rotsystemet og ned mot grunnvannet uten at det blir benyttet. Ved å redusere slike tap ved vanning av jordbruksvekster kan man oppnå såkalt «more crop per drop». Men før man setter i gang tiltak for å redusere tapene er det viktig å ha innsikt og kunnskap om hva som skjer med dette vannet som tapes. Hvor blir det av? En lav utnyttelse av vanningsvann betyr ikke nødvendigvis tap av vann, sier Deelstra. 

Det såkalt tapte vannet kan f.eks. brukes igjen av andre som bor lenger ned i systemet, eller det brukes til å opprettholde økosystemer og økosystemer.

P1010275.jpg
Rent og trygt drikkevann er en forutsetning for all bosetting. Foto: Ragnar Våga Pedersen.
 

Overforbruk av vann i India

Problemstillingen er svært aktuell i India, hvor NIBIO er involvert i ClimaAdapt prosjektet. Prosjektet har som mål å heve kompetansen til indiske småbrukere og deres evne til å tilpasse seg et endret klima. Prosjektet blir gjennomført i statene Andhra Pradesh, Telangana og Tamil Nadu. 

India er et land med stadig knappere vannressurser. Ifølge FN skal befolkningen vokse fra 1.3 milliarder til 1.6 milliarder i 2050. Denne økningen, i kombinasjon med en økt urbanisering, økt økonomisk utvikling og en medfølgende økning i vannbehovet i andre sektorer i den indiske økonomien, vil føre til vannmangel i landet. 

- I India dyrkes det mye ris som krever mye vann. Irrigasjonen er avhengig av regnet som kommer med monsunen, sier Deelstra.   

Landbruket trues imidlertid av et stadig mer uregelmessig monsunmønster der regnet enten kommer for tidlig, for sent, eller ikke i det hele tatt.

- I 2015 kom det for eksempel ikke monsunregn i det hele tatt i Andhra Pradesh og Telangana, mens det kom veldig mye regn i Tamil Nadu. Hovedstaden i Tamil Nadu, millionbyen Chennai, sto i flere dager under vann. 

Flere indiske småbrukere velger å begå selvmord på grunn av langvarig tørke som gjør at de ikke kan forsørge ­familien og ­betjene gjelden sin. Mange bønder forlater hvert år småbrukene på leting etter lønnet arbeid i storbyene. 

P8140332.jpg
Tradisjonell risproduksjon krever mye vann. Foto: Ragnar Våga Pedersen.

Alternative vanningsmetoder

Et av målene til ClimaAdapt er derfor å endre vanningsmetodene ved dyrking av ris. Forskerne har sett på hvordan man kan spare vann ved å bruke alternative dyrkingsmetoder. 

Ifølge Waterfootprint trenger man ca. 2400 liter vann til produksjonen av 1 kg ris. Målinger foretatt som en del av ClimaAdapt prosjektet viste at bøndene bruker mellom 2000 og 4000 liter vann per kg ris. 

- Ved tradisjonell risdyrking står rismarken på en måte under vann hele tiden fram til cirka to uker før innhøstingen. Her er det mye bruk av vann på grunn av tap ned mot grunnvannet. Ved å anvende andre dyrkingsmetoder som SRI (System of Rice Intensification) eller AWD (Alternative Wetting Drying) så klarer man å redusere vannforbruket - og i mange tilfeller øke avlingen, sier Deelstra.

Når man bruker disse alternative metodene står det ikke kontinuerlig vann på overflaten. Risbonden venter med neste vanning til grunnvannet står 10–15 cm under overflaten. Ved å anvende disse alternative metodene reduseres tapet ned mot grunnvannet, forklarer han.

De nye vanningsmetodene gjør at det kan bli vann tilgjengelig til vanning av jordbruksvekster andre steder eller til bruk i andre sektorer.

- Men det er viktig å være bevisst på at denne reduksjonen i vannforbruk ikke påvirker andre brukere av dette vannet og går på bekostning av dem.

P8140324.jpg
Store deler av indisk landbruk er fortsatt avhengig av rå muskelkraft. Foto: Ragnar Våga Pedersen.
 

Vannkvalitet

Samtidig kan av tap av vann ned mot grunnvannet også være helsefarlig, ifølge Deelstra. 

På vei ned mot grunnvannet kan nitrogen eller andre stoffer tas med fra rotsonen. Dersom konsentrasjonen av nitrogen i grunnvannet blir for høyt kan det føre til helseproblemer. Som en del av prosjektet i India ble det tatt prøver av grunnvannet. Nivået for nitrogen viste seg å være innenfor normalen. 

- Vannprøvene ble også analysert for fluor og da ble det i forskjellige vannprøver funnet  konsentrasjoner som var høyere enn det som er forsvarlig ifølge verdens helseorganisasjon, sier han. 

- Prosjektet viste at forvaltning av vannressurser ikke er lett. I tillegg til å ha innsikt og oversikt over hvor vannet renner, er det viktig å ha kontroll på vannkvaliteten, avslutter Deelstra. 

KONTAKTPERSON
Fakta om ClimaAdapt

Prosjektet har en ramme på ca. 30 millioner kroner og er finansiert av Utenriksdepartementet gjennom den Norske Ambassaden i New Delhi.

ClimaAdapt går over fem år (2012-2017). Prosjektet ledes av NIBIO.

Partnere er International Water Management Institute, Tamil Nadu Agricultural University, M.S. Swaminathan Research Foundation (MSSRF) og WALAMTARI. I tillegg er det innledet nært samarbeid med ulike offentlige organisasjoner og myndigheter i tre delstater, og med bøndenes organisasjoner. 

 

NIBIO Artboard 3-100_RGB.jpg

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.