Utsyn over norsk landbruk – ni interessante fakta

1 - Produksjon og forbruk av kjøtt

I Norge er vi langt på vei selvforsynt med kjøtt, melk og egg. Visste du at det ble produsert ca. 363 000 tonn kjøtt i Norge i 2021? I tillegg importerte vi snaut 50 000 tonn, for det meste storfekjøtt. Det ble både produsert og spist mest svinekjøtt og ;kylling. Storfekjøtt kom på tredjeplass. Produksjon og forbruk av kjøtt fra sau og lam er langt lavere enn for de andre kjøttslagene.

2 - Produksjon og forbruk av frukt og grønt

I Norge ble det produsert 32 000 tonn frukt og bær i 2021. Til sammenligning importerte vi ca. 425 000 tonn. Forbruket har økt over tid mens den norske produksjonen har vært ganske stabil. Når det gjelder grønnsaker, ble litt under halvparten av det vi spiste i 2021 produsert i Norge. Også her har forbruket økt over tid. Produksjonen av norske grønnsaker har også økt, men forbruket har økt raskere enn produksjonen slik at importen har økt mens norskandelen har gått ned.

Det er kanskje ikke så mange utenfor landbrukssektoren som vet at det finnes en langsiktig plan for norsk frukt- og grøntproduksjon: «Grøntsektoren mot 2035». Målet er at du og jeg skal spise 50 % mer norsk frukt og grønt om 12 år enn vi gjør i dag. Planen legger bl.a. opp til at offentlig sektor skal bruke mer norskprodusert frukt og grønt.

3 - Selvforsyningsgrad

Alt i alt var litt over 45 % av den maten vi spiste i 2021 norskprodusert. Den såkalte selvforsyningsgraden regnes ut basert på energiinnholdet i maten og tar ikke hensyn til import av fôrvarer. Regjeringen har som mål at mer av maten vi spiser skal produseres her til lands.

Etter Russlands invasjon av Ukraina har mange rettet søkelyset mot norsk kornproduksjon og lagring. Når det gjelder matkorn produserte vi i 2021 om lag en tredjedel av det kornet vi trenger i Norge.

4 - Landbrukets betydning for BNP

I motsetning til oljenæringen utgjør det norske jordbruket en relativt liten del av Norges bruttonasjonalprodukt (0,56 % i 2019). Til sammenligning sto oljenæringen for hele 14 %. Jordbrukets betydning varierer mye fra fylke til fylke. Trøndelag har størst inntekter fra jordbruk og næringsmiddelindustri, mens Rogaland kommer på andreplass.

5 - Bøndenes inntekt økte under pandemien

Visste du at koronapandemien var med på å øke norske bønders inntekter i fjor? Omsetningen av mat og alkoholholdig drikke i Norge økte med 19 % fra 2019 til 2021, blant annet på grunn av stans i grensehandelen med Sverige. Dermed økte også salget av norskprodusert mat.

Det er kanskje ikke så overraskende at kjøtt og melk står for den største andelen av salgsinntektene til norske bønder (over 60 %). Nesten 70 % av jordbruksarealet brukes til grovfôrproduksjon. Også en stor del av kornarealene produserer korn til husdyra. Mer overraskende er det kanskje at 15,1 % av bøndenes salgsinntekter kommer fra frukt- og grøntproduksjonen som bare bruker 1,1 % av jordbruksarealet.

6 - Økologisk landbruk

I «Utsyn» kan du også lese om økologisk landbruk. Visste du at målet for norsk økolandbruk ble endret for noen år siden? I stedet for målet om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020, er målet nå at økoproduksjonen skal være styrt av etterspørsel. I 2021 ble 4,3 % av det norske jordbruksarealet drevet økologisk.

7 - Rekordstor hogst i norske skoger

Landbruk handler ikke bare om matproduksjon, men også om skogbruk. Visste du at 37 % av Norges landareal er dekket av skog? En del av denne skogen vokser svært lite fra år til år på grunn av dårlige vekstforhold. Det er derfor bare 25 % av landarealet vårt som består av såkalt produktiv skog, det vil si skog som har en årlig tilvekst på minst 0,1 kubikkmeter per dekar. Det er kun i den produktive skogen det er lønnsomt å drive skogbruk.

Av «Utsyn» framgår det at den produktive skogen «la på seg» 22 millioner kubikkmeter i 2021.

I 2021 ble det hugget 11,5 millioner kubikkmeter tømmer for salg. Dette er det høyeste registrerte uttaket av tømmer som har blitt registrert i Norge noensinne. I tillegg ble det hugget mellom 1,5 og 2 millioner kubikkmeter til brensel. Det ble også importert litt over 200 000 kubikkmeter ved, mesteparten fra Baltikum og Russland.

8 - Karbonbinding i skog

Skogen har også en viktig rolle å spille der den står. Den binder blant annet store mengder CO₂. Beregninger fra 2021 viser at den norske skogen bandt 20,3 millioner tonn CO₂. Det tilsvarer omtrent 40 % av Norges totale utslipp av klimagasser samme år.

9 - Jakt og fiske

Sist, men ikke minst, tar vi med noen fakta om jakt og fiske. I jaktsesongen 2021/2022 var det 136 900 aktive jegere i Norge. De felte drøyt 29 000 elg, drøyt 52 000 hjort og ca. 5600 villrein. Av småvilt ble det felt nær 35 000 rådyr og nesten 160 000 ryper.

Vi kunne fortsatt med mange flere spennende fakta om norsk landbruk. Vi kunne fortalt deg at jordbruket har en egen klimakalkulator som skal hjelpe bønder å kutte utslipp, eller at Norge har nær 50 000 kilometer med skogsbilveier. Til sammenligning er jordas omkrets ved ekvator om lag 40 000 km. Vi kunne også fortalt om antall husdyr i Norge, eller hvorfor antall melkekyr har minket de siste førti årene. Norsk landbrukspolitikk og matproduksjon styres i stor grad av reguleringer og internasjonale avtaler. Dette kan du også lese mer om i «Utsyn».

Last ned «Utsyn over norsk landbruk. Tilstand og utviklingstrekk 2022» og les videre på egenhånd. Lenke finner du nedenfor.