Denne gjengen setter grenser for norsk jordbruksareal

I dag skal du få bli med bak kulissene. Der jobber tolv kartkyndige NIBIO-medarbeidere med å få grensene for Norges jordbruksarealer så riktige som mulig. Temakartet de har ansvar for kalles AR5 og viser Norges arealressurser for jord- og skogbruk. Temakartet vises bl.a. i kartløsningen «Gårdskart».

Overingeniør Mari Nystuen er en av dem som jobber med AR5-kartet til daglig. Hun samarbeider tett med de kommunale landbrukskontorene som har ansvar for den kontinuerlige oppdateringen av kartet. Nystuen jobber med det periodiske ajourholdet som NIBIO gjennomfører for kommunene hvert femte til åttende år.

– Det er vanskelig for kommunene å fange opp alle endringene som skjer, forklarer Nystuen.

– Noen ganger klassifiserer de også arealene feil. For eksempel skal jordbruksareal klassifiseres som enten fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite. Skogen skal også inndeles i ulike klasser.

– Det er veldig viktig at NIBIO som nøytral instans har et overordnet ansvar for kartet. Det er ikke alltid at de endringene vi gjør er like populære, forteller Nystuen.

Riktig kart gir riktig tilskudd

Men hvorfor er det så viktig at kartet er riktig? Mari Nystuen har flere eksempler på det.

– AR5-kartet er kontrollgrunnlaget for arealtilskuddene som bøndene får fra staten. Hvis kartet er feil, kan også tilskuddet bli feil, forklarer hun.

– Noen ganger har ikke kommunen fått tegnet inn alle arealene som bøndene har nydyrket eller ryddet til beite. Da må vi få dem inn i kartet slik at bonden kan søke om tilskudd for de nye jordbruksarealene sine.

– Andre ganger er det motsatt. Én bonde fikk 150 000 kroner for mye i tilskudd. Han hadde et stort areal som var feilregistrert som innmarksbeite, fortsetter Nystuen.

AR5 påvirker eiendomspriser

Et annet eksempel er knyttet opp mot konsesjonsplikten som gjelder ved kjøp av landbrukseiendommer over en viss størrelse. På slike eiendommer, skal kommunen foreta en prisvurdering. Den skal sørge for en såkalt «samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling» på landbrukseiendommer. Prisvurderingen kan føre til at man får en dårligere pris for eiendommen ved salg.

– Det er her AR5-kartet kommer inn igjen, forteller Nystuen.

– Eiendommer med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord er konsesjonspliktige. Hvis en eiendom f.eks. har 40 – 50 dekar fulldyrka jordbruksareal, kan det hende at grunneieren ønsker å få omklassifisert noe av arealet til innmarksbeite for å komme under konsesjonsgrensa.

– Da er det viktig at vi, som nøytral instans, sørger for at klassifiseringen gjøres riktig og på samme måte for hele landet, understreker hun.

Oppdatert kart styrker jordvernet

AR5-kartet er også viktig med tanke på jordvern. Bare arealer som er klassifisert som jordbruksareal i AR5 er beskyttet av jordlova. I jordlova står følgende: Jordbruksareal «må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon.»

– Hvis vi omklassifiserer et areal fra innmarksbeite til skog eller fra «fulldyrka» til «åpen fastmark», mister arealet beskyttelsen fra jordlova, forklarer Mari Nystuen.

– Vi er nøye med å beholde jordbruksarealene lengst mulig i kartet. Selv om et areal ikke brukes til jordbruksproduksjon i dag, forblir det jordbruksareal i AR5-kartet helt til det ikke lenger kan pløyes og tas i bruk igjen uten nydyrking.

Et oppdatert og riktig AR5-kart er også viktig for den nasjonale statistikken som viser hvor mye jordbruksareal vi har og hvor mye som bygges ned. Ajourhold-gjengen i NIBIO sørger for at nedbygde jordbruksarealer blir omklassifisert slik at statistikken blir riktig.

Mestere i flybildetolking

Mari Nystuen og kollegene hennes er mestere i å tolke gamle og nye flybilder. Skal man være helt nøyaktig er det ortofoto og ikke vanlige flybilder som brukes til ajourhold av AR5. Ortofoto er georefererte flybilder, det vil si at de inneholder informasjon om hvordan bildet ligger i det virkelige terrenget. Bildene tilsvarer da et kart som er i samme skala. I tillegg til ortofoto bruker kartekspertene historiske kart som hjelpemiddel. Dessuten må de holde styr på en lang rekke ulike kategorier, koder, arealstørrelser og lovlige og ulovlige kombinasjoner. Mari og gjengen hennes må med andre ord holde tunga rett i munnen.

Det jobbes hele tiden med å utvikle bedre rutiner slik at kartet kan bli enda bedre. Den siste nyvinningen er AR5-web, en webbasert tjeneste som gjør det lettere for kommunene å ta seg av det kontinuerlige ajourholdet.

– Ajourhold av AR5 er et av verktøyene samfunnet har for å ta godt vare på landets jordbruksarealer. Det har blitt enda viktigere i den verdenssituasjonen vi befinner oss i nå, avslutter Nystuen.