Rekordstor inntektsøkning for landbruket

Bøndenes gjennomsnittlige jordbruksinntekt økte med 23 % fra 2020 til 2021. De fleste husdyrproduksjonene gjorde det bedre i 2021 enn året før. Kornprodusentene kom derimot dårligere ut.

Tallene baserer seg på regnskapstall fra 916 gårdsbruk. Brukene er med i de årlige driftsgranskingene som utføres av NIBIO. De er valgt ut for å være representative for ulike landsdeler og produksjoner. Resultatene fra driftsgranskingene viser økonomisk status og utvikling i norsk landbruk.

Heidi Knutsen er seniorrådgiver i NIBIO og ansvarlig for driftsgranskingene. Hun kommenterer årets resultater slik:

̶̶   Det er ikke vanlig med en så stor gjennomsnittlig inntektsøkning, sier hun.

̶   For eksempel er det ofte dårligere avlinger i en del av landet, mens det kan være bedre avlinger i en annen landsdel. Slik pleier forskjellene ofte å jevne seg ut, forklarer hun.

̶   Det er sjelden at så mange faktorer trekker samme vei, slik som i 2021.

Den gjennomsnittlige lønnsøkningen for lønnsmottakere var på 4,2 % i 2021, langt mindre enn økningen for bøndene. Til tross for denne kraftige inntektsøkningen ligger jordbruket fortsatt langt nede på SSB sin liste over gjennomsnittsinntekt for ulike yrkesgrupper. Gjennomsnittsinntekten for driftsgranskingsbrukene lå i fjor på 403 100 kroner per årsverk.

Gjennomsnittlig inntekt for alle grupper i samfunnet var på 610 000 kroner i 2021. Gjennomsnittslønnen for industriarbeidere, som landbruket ofte sammenliknes med, var på 526 000 kroner.

Forskjeller mellom øst, vest, nord og sør

Driftsresultatene varierer mye mellom ulike produksjoner og landsdeler. Visse produksjonsformer er mer vanlige i noen landsdeler enn i andre. Det er altså en sammenheng mellom geografi og driftsform. Vi skal først se litt på variasjonen mellom landsdeler.

På Østlandet økte jordbruksinntekten med 5 % på flatbygdene og 17 % i «andre bygder». I disse to områdene var gjennomsnitts-inntekten henholdsvis 434 000 og 386 000 kroner. Bruk med melk og storfekjøtt tjente litt mer enn dette, mens ammekuprodusenter fortsatt hadde lav inntekt. Mens husdyrbruk på flatbygdene økte inntekten med 37 % fra i fjor, var det en nedgang på 6 % for kornprodusentene. De hadde en gjennomsnittlig inntekt per årsverk på 272 000 kroner.

Bøndene i Rogaland og Agder har også økt inntektene sine. Jærbøndene hadde en inntektsøkning per årsverk på 32 %. Resultatet ble den høyeste gjennomsnittsinntekten av alle regionene, med 474 000 kroner per årsverk. Agder og Rogaland (unntatt Jæren) hadde en økning på 30 % opp til 381 000 kroner per årsverk.

Vestlandsbonden hadde en gjennomsnittsinntekt på 378 000 kroner, 56 000 mindre enn flatbygdene på Østlandet. Inntekten økte med 85 300 kroner fra 2020. Gårdsbruk med sau hadde en inntektsøkning på 52 %. Likevel har sauebøndene på Vestlandet fortsatt bare en årsverksinntekt på 178 000 kroner. I denne regionen gjorde frukt og bærproduksjonen det best med 539 000 kroner per årsverk, men inntektene fra frukt og bær varierer mye fra år til år.

I Trøndelag økte jordbruksinntekten med 34 %. Melkeprodusentene kom best ut med en jordbruksinntekt på 387 000 kroner per årsverk. Ensidig kornproduksjon kom også i år ut med en negativ inntekt med mer enn 100 000 kroner i minus.

I Nord-Norge økte jordbruksinntekten per årsverk med 20 % og endte på 406 000 kroner, litt under landsgjennomsnittet. Melkebrukene i NordNorge har fått ytterligere økt lønnsomhet i 2021.

Variasjoner mellom ulike produksjoner

Det var inntektene fra husdyrproduksjonene som stod for den største inntektsveksten i 2021. Melkeprodusentene har hatt mange år med dårlig inntektsutvikling før fjoråret, men i 2021 økte inntekten med 30 %.

– I fjor omsatte melkebøndene mer melk enn året før, forklarer Heidi Knutsen.

– Melkeprisene økte. Det samme gjorde salgsvolum og pris på storfekjøtt. Dette ga bedre resultater.

Sauebøndene i alle landsdeler fikk også økte inntekter. Denne gruppen ligger likevel lavt inntektsmessig. Bruk med ensidig kornproduksjon, derimot, hadde et brukbart år i 2019, men har hatt nedgang i inntekt både i 2020 og 2021. Heidi Knutsen forteller om noen av årsakene.

– For sauebruk var det bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel i 2021 enn årene før. Det førte til økte priser og økt lønnsomhet selv om gjennomsnittlig inntekt per årsverk fortsatt ligger under 250 000.

– Når det gjelder kornproduksjonen, er det ofte langt under ett årsverk per bruk. Mange kornprodusenter har store kostnader til maskinleie og leasing. Avlingene i 2021 gikk også ned sammenliknet med avlingene året før.

Bruk med melk og svinehold var en av produksjonsformene som kom godt ut i 2021. Frukt- og bærprodusentene gjorde det også bra over hele landet i 2021.

Kostnader, investeringer og gjeld

Det har blitt skrevet mye om kostnadsøkningene i jordbruket i 2022. I 2021 økte kostnadene i gjennomsnitt med 8 %. Prosentvis økte strømutgiftene mest med 56 % og deretter drivstoff med 17 %. Store utgiftsposter som kraftfôr, gjødsel og kalk økte med 3 – 4 %. Gjennomsnittlige nettoinvesteringer per bruk gikk ned 15 % på landsbasis, men her var det store variasjoner bl.a. mellom landsdeler. Gjelden økte med 4 % i snitt per bruk. Gjeldsdelen, det vil si hvor mye av eiendelene som er finansiert med lån, gikk ned fra 48 % i 2020 til 46 % i 2021.

Jordbruksinntektene utgjør bare en del av bondefamiliens inntekter

Noen lurer kanskje på hvordan bønder klarer seg på så lave inntekter? Svaret er at de fleste bondefamilier har andre inntekter i tillegg. Nesten 8 av 10 bønder har en samboer eller ektefelle. Mange av dem har jobb utenfor jordbruket. Mange bønder jobber også deltid eller heltid i yrker utenfor jordbruket eller har annen næringsinntekt. I gjennomsnitt for hele landet utgjorde jordbruksinntekten 40 % av familiens samlede inntekter. Gjennomsnittlig nettoinntekt for brukerfamiliene i driftsgranskingene var på 1,27 millioner kroner i 2021. Mange jobber mye, men arbeidstimer i jordbruket gir ofte dårligere avkastning enn arbeidstimer brukt i andre jobber.