Tomatbrunflekkvirus – nytt virus truer tomatproduksjonen
I Norge dyrkes det hvert år tomater for over 400 millioner kroner. I likhet med oss mennesker kan tomater angripes av virus - det nye tomatbrunflekkviruset er ett av dem.
Tomatdyrkere i flere land har de siste årene fått problemer med dette nye tomatviruset som først ble funnet i Israel i 2014.
– Viruset heter Tomato brown rugose fruit virus (ToBRFV), men vi velger å kalle det tomatbrunflekkvirus på norsk, forteller virolog Dag-Ragnar Blystad i NIBIO.
Viruset er nå spredt både til USA og flere europeiske land. Viruset er svært stabilt og smittsomt, og når det først har kommet inn i et tomatgartneri er det vanskelig å bli kvitt. Viruset gir skader på tomatfruktene, det kan drepe hele planter, og kan følgelig gi store inntektstap for tomatgartnerier.
Overvåkingsprogram
NIBIO har vurdert at sannsynligheten for utbrudd er svært høy. Derfor har Mattilsynet innvilget et overvåkings og kartleggingsprogram for tomatbrunflekkvirus i Norge i 2021. Mattilsynet skal ta ut prøver av tomatplanter, og NIBIO skal analysere dem. Fra januar til mars skal det samles minst 250 prøver fra produksjon av småplanter til tomatproduksjon. I august skal det samles inn 150 prøver fra veksthus der det produseres tomater.
Slektskap
– Det nye viruset hører til slekten Tobamovirus, forteller Blystad. Tobamovirusene angriper bare planter, men noen av dem er så vanlige at de for eksempel finnes i nesten all røyketobakk. De vanligste tobamovirusene i tomat er tobakkmosaikkvirus (TMV), og tomatmosaikkvirus (ToMV). Dagens tomatsorter er foredlet for å være resistente mot disse to virusene. Derfor har vi ikke sett angrep av disse i norske tomatveksthus siden tidlig på 1980-tallet. Det nye viruset derimot, stoppes ikke av resistensen mot TMV og ToMV.
Spredning
Som andre tobamovirus spres ToBTFV, lett med kontaktsmitte fra plante til plante. Dette gjør at veksthustomater, som stadig håndteres ved oppbinding, beskjæring og høsting, er særlig utsatt for smittespredning. Viruset er svært stabilt og kan overleve på klær, kniver og annet verktøy, og på andre overflater i svært lang tid. Viruset er også smittsomt etter lang tid i jord.
Overføring av smitte på frø er også sannsynlig. Viruspartikler i frøskallet er nok til at frøplanter smittes under spiring. Én smittet tomatplante er nok til å være smittekilde for et helt veksthus.
Mulige skader
Norsk tomatproduksjon er en næring i vekst. I 2020 ble det produsert over 12 000 tonn tomater, verd over 400 millioner kroner ifølge GrøntProdusentenes Samarbeidsråd. Beregninger fra NIBIO viser også at det er mer miljøvennlig å produsere tomatene i Norge enn å produsere dem lenger sør i Europa og transportere dem hit.
Det nye viruset representerer derfor et stort skadepotensial. Skaden består i at tomatfruktene får gule og brune flekker når planten er infisert. Dette gjør at de ikke er salgbare. Bladsymptomene er varierende med mosaikk, gule mønstre og bladkrølling. Selv planter med lite symptomer kan miste vitalitet. Dermed må de skiftes ut tidligere enn friske planter.
– Dersom det blir utbrudd i ett eller flere norske gartnerier kan tapene, og dermed erstatningsbeløpene, komme opp mellom 10 og 100 millioner avhengig av omfanget, forteller Blystad.
Bekjempelse
Streng hygiene og forebyggende tiltak som beskrevet nedenfor er den eneste måten vi kan bekjempe dette viruset på. Les mer om tiltak mot angrep av tomatbrunflekkvirus i Plantevernleksikonet.
Konsekvenser for tomatnæringa
– Angrep av tomatbrunflekkvirus i tomatproduksjon er svært alvorlig og kan bety store økonomiske tap for gartneren. Etter angrep vil tomatene høyst sannsynlig ikke lenger være salgbare. Samtidig er symptomfri planter vanlige. Derfor må alle planter destrueres og drivhusanlegget saneres, forteller Emilie Sandell, fagansvarlig for grønnsaker, frukt og bær i Norsk Gartnerforbund.
– I og med at tomatbrunflekkvirus er utbredt sørover i Europa er det vesentlig at importert plantemateriale kontrolleres og testes, at norsk småplanteproduksjon prioriteres, og at norske gartnerier som produserer småplanter mottar økonomisk og politisk støtte.
KONTAKTPERSON
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.