Tek grep mot verdas viktigaste potetsjukdom

Tørrote, forårsaka av den soppliknande organismen Phytophthora infestans, har plaga potetbønder i Europa i nesten 200 år. Det er den viktigaste sjukdommen i potet på verdsbasis. Ved fuktige høve kan sjukdommen drepe potetriset på eit par veker, og øydeleggja kvaliteten i potetene. På denne måten kan tørrote gi store avlingstap både i mengde og i kvalitet.

Auka bruk av soppmiddel

I kampen mot tørrote vert det brukt store mengder kjemiske sprøytemiddel. Faktisk utgjer middel brukt mot sjukdommen om lag halvparten av alle soppmiddel brukt i norsk landbruk. Dei siste åra har bruken vore spesielt høg.

– Hausten 2023 gav ekstremvêret «Hans» svært gode høve for utvikling av tørrote, og det vart brukt store mengder soppmiddel det året, forklarer NIBIO-forskar Arne Hermansen. Hermansen har arbeidd med tørrote i meir enn 30 år, og ser ein bekymringsverdig trend.

– Sidan eg byrja å arbeide med tørrote har talet på sprøytingar mot sjukdommen nær dobla seg. Poteten er ein svært viktig avling både i Noreg og i resten av verda. Derfor må me arbeide for at det skal bli meir miljøvennleg å dyrke potet. Då må me ta grep i kampen mot tørrote!

Ei verktøykasse med tiltak

Hermansen leiar det nystarta prosjektet NoBlight. I prosjektet skal forskarane jobbe for å handtere tørroten med mindre bruk av tradisjonelle kjemiske sprøytemiddel.

– Det kjem nok aldri til å finnast ein enkelt metode for å handtere tørrote. Me har ei verktøykasse med ulike tiltak mot sjukdommen, men den må utvidast med nye metodar, seier Hermansen.

– Eit svært viktig tiltak er å utvikle potetsortar med resistens mot sjukdommen, men dette tek tid. Tørroten utviklar seg stadig, og vil kunne overvinne resistensen i potetsortane. Derfor er det viktig at me har fleire kort å spele på, utdjupar han.

– Med fleire alternativ tilgjengeleg kan me også bruke middel som er mindre effektive enn dei tradisjonelle kjemiske midla, og som har ein lågare miljørisiko. Slike middel kan fungere godt på potetsortar med auka resistens mot tørrote.

Tiltak i seg sjølv er ikkje nok – dei må brukast til rett tid. Derfor er det viktig at det finst gode varslingstenester.

– I dag finst det to varslingstenester til bruk mot tørrote, seier Håvard Eikemo, som er forskar i NIBIO.

– Me ønsker å betre varslinga for når bonden må utføre den første sprøytinga mot tørrote.

Eikemo forklarer at dette varselet ikkje alltid kjem tidsnok. Då risikerer bonden å sprøyte for seint, slik at tørroten får feste i åkeren tidleg i sesongen.

– Dersom ein er for seint ute med den første sprøytinga blir sjukdommen enno meir utfordrande å handtera.

Innovativt plantevern

I NoBlight skal forskarane også undersøke ein heilt ny metode for å handtere tørrote. Metoden baserer seg på inngåande genetisk kjennskap til tørroteorganismen.

– Me har nyleg vore med på å utvikle ein metode for å undersøke såkalla effektorgen i tørroten, forklarer seniorforskar May Bente Brurberg.

 – Effektorgena speler ei viktig rolle i korleis tørroten klarer å angripe planta.

– Dersom me kan hindre desse gena i å bli uttrykt som protein, kan me hindre tørroten i å angripe planta, utdjupar Brurberg vidare.

Dette gjer forskarane ved å designe korte dobbeltråda RNA-molekyl som matchar bestemte effektorgen. RNA-molekyla blir sprøyta på planta, og blir teke opp i cellene til tørroten når den kjem for å angripe planta. RNA-molekylet hindrar at det blir produsert protein frå effektorgenet.

– Dersom me kan få dette til å fungere i større skala i felt håper me å kunne redusere behovet for tradisjonelle kjemiske middel drastisk, seier Brurberg.

Framtidsoptimist

Trass i namnet (NoBlight kan omsetjast til «ingen tørrote») er Hermansen klar på at me ikkje blir kvitt tørroten. Sjukdommen vil alltid være ei utfordring for potetbønder.  Likevel har han tru på at arbeidet i prosjektet vil bere frukter.

– Arbeidet med å handtere tørrote er eit langsiktig arbeid, som ikkje blir ferdig så lenge tørroten finst. Men så lenge me klarer å oppdatere verktøykassa med ulike tiltak trur eg at me vil klare å handtere tørroten med mindre bruk av kjemiske middel, meiner Hermansen.

– Me har eit ambisiøst mål om å halvere bruken av sprøytemiddel på ti år!