Skogplanteforedling er viktig for bioøkonomien

Temadagen ble arrangert av NordGen Skog i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, Skogfrøverket, Arena skog og Skogplanter Midt-Norge. Blant spørsmålene som ble diskutert var: Hva trenger skogbruket? Hvordan skal vi sørge for best mulig frømateriale i framtiden, og hvordan skal vi utnytte det nordiske samarbeidet?

- Vi er veldig fornøyd med interessen og oppmøtet på temadagen. Det er tydelig at denne typen arrangementer er noe skogsektoren etterspør, sier Kjersti Bakkebø Fjellstad i NIBIO, som også er prosjektleder for NordGen Skog og Norsk genressurssenter. Her gis det mulighet for formidling og god dialog om viktige veivalg for framtida – og dagen stod i skogfrøets tegn. Det er viktig at skognæringa har et bevisst forhold til betydningen av godt frømateriale for å produsere klimatilpasset plantemateriale.

Markedet etterspør mer bruk av tre

- Investeringer i skogen er investeringer i en bedre fremtid, innledet Kjersti Kinderås i Arena Skog. Skogen, tømmeret og anvendelse av trevirke er mer tidsriktig enn noen gang. Næringen er i medvind, både hva gjelder politiske prioriteringer, anerkjennelse av bidrag for bedre klima og miljø, folks oppfatninger av livskvalitet og motetrender mer generelt. Klyngenettverket Arena Skog er landets største skogverdikjede med både treforedling og tremekaniske virksomheter.

- I ei bærekraftig næring med et 100 års perspektiv må råstofftilgangen sikres på lang sikt. Tilgang til riktig plantemateriale på rett sted er sentralt for å sikre framtidig kvalitetsproduksjon. Arena Skog er opptatt av å bidra til prosjekter og satsinger innenfor på skogplanteforedling som sikrer kvalitet og god tilgang på frø og planter.

Stor vekst i skogen – men hvordan opprettholde produksjonen

- I Norge har det de siste 90 årene vært en tredobling i stående volum, fra vel 300 millioner kubikkmeter uten bark i 1925 til nesten 1000 millioner kubikkmeter i dag, fortalte Kinderås. Dette er en 100-årig suksesshistorie! Bekymringen ligger i at det meste av skogen i Norge har nådd den mest produktive fasen, og årlig tilvekstrate vil dermed avta. Dette skyldes blant annet at investeringer i etablering av skog over en lengre periode har vært lavere enn tidligere. Det er nødvendig å stoppe fallet i norsk skogproduksjon og på sikt øke produksjonen.

Skogplanteforedling bidrar til økt CO2-binding

Forsker Arne Steffenrem ved Skogfrøverket og NIBIO snakket om foredlinga i Midt-Norge i et nordisk perspektiv. Skogplanteforedlinga skal gi økt produksjon og bedre økonomi, men den er også et viktig verktøy for økt CO2-binding. Effekten av skogplanteforedling er tidligere anslått til 1,5-1,8 millioner tonn ekstra lagret CO2 pr år.  Dette tilsvarer omtrent utslippene fra all innenlands flytrafikk.

Målet er imidlertid å øke foredlingsgevinsten ytterligere og dermed også antall tonn lagret CO2.

Bruk av utenlandske treslag

Professor Erik Dahl Kjær ved Københavns Universitetet snakket om danske erfaringer med bruk av utenlandske treslag i fortid, nåtid og fremtid.

- Danske skoger er i dag fulle av utenlandske arter. På grunn av frømangel har man også økt bruken av utenlandske frøkilder. De fleste kommer fra områder med mildere klima og det er arter fra Europa og Nord-Amerika som har klart seg best.

- Det er ikke helt ukomplisert å bruke utenlandske treslag. Blant annet er man redd for at de skal fortrenge naturlig hjemmehørende arter og redusere biologisk mangfold. Trær er viktige leveområder for et stort antall arter av bl.a. sopp, lav og insekter. Ved bruk av fremmede treslag er det derfor viktig at disse blir et supplement til naturlige hjemmehørende arter, og ikke en erstatning for disse.

- Hver gang man planter et tre, må man planlegge 100 år frem. I dag er dette vanskeligere enn noen gang tidligere. Vi går mot et varmere og våtere klima. Vekstperioden i Danmark er forventet å øke fra 230 dager i 1990, til 270 dager i 2050 og 300 dager i 2100. Vi vet også at trærnes fremtidige vekst og trivsel avhenger av et samspill mellom myriader av arter i et komplisert økosystem, men vi vet ikke hvor raskt og i hvilken grad, de ulike artene er i stand til å tilpasse seg.

- Klimaendringene kan ramme danske trær hardt og skremmende hurtig. Skal vi sikre skogene i Danmark, må vi være åpne for å bruke nye arter. Det er i dag økende interesse for bruk av fremmede arter i det danske skogbruket.

Nasjonal strategi for genetiske ressurser

Terje Hoel fra Landbruks- og matdepartementet presenterte arbeidet med nasjonal strategi for genetiske ressurser. Strategien skal bygge på eksisterende kunnskapsgrunnlag og både Norsk genressurssenter ved NIBIO og andre relevante aktører skal involveres i arbeidet. Første utkast skal være klart innen 1. juni 2019.

- Et viktig mål er bevaring av skogtregenetiske ressurser. Dette kan skje gjennom bevaringsområder i naturlige populasjoner, bevaring av spesielle treslag og bevaring av foredlingspopulasjoner i bruk. Det er også viktig å sikre stabil forsyning av klimatilpasset plantemateriale gjennom bærekraftig skogplanteforedling som innehar tilstrekkelig genetisk variasjon for videre evolusjon. Når klimaet endrer seg kan det bli aktuelt å starte skogplanteforedling på flere treslag.

Detektivarbeid for å lokalisere bevaringsbestand av gran

Kjersti Bakkebø Fjellstad fra Norsk genressurssenter og NordGen Skog presenterte erfaringer fra Pilotprosjekt for granbevaring. På Østlandet er det nylig etablert åtte bevaringsbestand for verdifullt foredlingsmateriale av gran. Bevaringen er en dugnad for å ta vare på genetisk materiale som kan komme til nytte i skogplanteforedlingen langt fram i tid.

Fjellstad var dessuten opptatt av at rutinene for å ta vare på informasjon om hva som plantes ut i den norske skogen bør bli bedre.

- For at vi skal kunne ha best mulig oversikt over hva som plantes, kunne følge med på bestandene over tid og for å få enda bedre informasjon om klimatilpasset materiale, er det viktig at referansenummeret tas vare på – til beste for framtidsskogen, forklarer hun.

- Det bør bygges opp et godt system i landbruksforvaltningen, som ivaretar dette behovet og sørger for at referansenumrene blir registrert og tatt vare på gjennom hele skogbestandets livsløp.