Stikk finger’n i jorda – det er jorddag

Økosystemene sliter. Endelig er tjenestene de yter til oss som mennesker, økosystemtjenestene, i ferd med å bli verdsatt. Eller i hvert fall prissatt. Det har nå gått opp for oss at bier og andre pollinerende insekter sørger for eksistensen av ca. 75 prosent av maten vi lever av. Derfor har økosystemtjenesten pollinering fått en prislapp: 2000-5000 milliarder kroner pr år. Og det allerede nå når det fortsatt produseres nok mat i Verden. For så snart det blir knapphet på et gode stiger selvsagt prisen.

En annen ressurs som begynner å bli knapp er matjord. Matjorda står ikke bare for den økosystemtjenesten at planter vokser i den, den har også en rekke andre like viktige funksjoner:

• Jord utgjør et stort lager av bundet karbon og reduserer dermed mengden CO₂ i atmosfæren.
• Jord mineraliserer og resirkulerer næringsstoffer fra dødt plantemateriale og forsyner dermed planter med næring.
• Jord holder på vann så det er tilgjengelig for planter gjennom perioder uten nedbør, og forsinker nedbørsvann så det ikke blir flom hver gang det regner.
• Jord renser vann. Grunnvann som har seget ned gjennom jord er ofte både bakteriefritt og helt rent.
• Jord binder mange tungmetaller på en måte som sterkt reduserer opptak i planter.
• Jord er et enormt reservoar for biodiversitet. Ett gram jord inneholder ofte så mye som 10.000 ulike arter, de fleste bakterier.
• Bakterier og andre organismer i jord kan bryte ned de aller fleste miljøgiftene vi forurenser kloden med, takket være den enorme bakteriediversiteten.
• Den høye diversiteten av organismer i jord sørger for at sykdomsfremkallende organismer har vanskelig for å formere seg og forårsake sykdom på planter, dyr og mennesker.

Biodiversitet er kanskje den minst verdsatte økosystemtjenesten man kan tilskrive jord. Kankje er dette fordi den er så overveldende at ingen klarer å forholde seg til den. Da FNs landbruksorganisasjon FAO i fjor vurderte biologisk mangfold innen landbrukssektoren, ble det gjort opp status over alt fra gamle kuraser til pollinerende insekter. Men de aller fleste spørsmål om jordlevende organismer ble stående ubesvart. Man vet for lite om hvilke organismer som lever i jord, hva de gjør, hvor sårbare de er og hva konsekvensene er dersom de forsvinner.

Vi vet at nedbryting av dødt organisk materiale i jord utføres av svært mange ulike organismer. Om noen av disse forsvinner tar de andre over deres rolle og opprettholder prosessen. Noen prosesser utføres imidlertid av svært få spesialiserte organismer. Når prosesser som er viktige for at økosystemene fungerer utføres av få ulike organismer, er systemet sårbart. Det er samme problemstilling som for pollinerende insekter.

I jord er det særlig to grupper organismer med lav diversitet som innehar nøkkelfunksjoner. Det gjelder for det første nitrogenfikserende bakterier som omdanner nitrogen i lufta til plantetilgengelig nitrogen. Disse står for rundt 95 prosent av all tilførsel av nitrogen til naturlige økosystemer, og rundt halvparten av nitrogentilførselen i landbruksjord. Den andre gruppen er såkalte mykorrhiza-sopp som sørger for opptak fra jord av de to viktigste næringsstoffene planter trenger; nitrogen og fosfor. Uten disse soppene og bakteriene ville mer enn 90 prosent av alle planter forsvinne. Ingen av disse økosystemtjenestene er så lang vurdert mht. sårbarhet eller verdi.

Den 5. desember er utnevnt av FN til de internasjonale jorddagen. Det er en anledning til å rette oppmerksomheten mot det aller mest grunnleggende i våre liv: Jorda du går på og lever av. Ta deg en halvtime på nettet og grav litt i en helt ny verden.

Lenker til mer lesestoff finner du under og i faktaboksen til venstre.