Storstilt samarbeid for å bevare europeisk jord

erosjon i hobøl_jannes stolte_cropped

På grunn av et stadig våtere vær, byr flom og jordras på stadig økende utfordringer i Norge. Her ser vi erosjon i Hobøl kommune, der forsøk nå er i gang for å få bukt med problemet. Foto: Jannes Stolte, NIBIO.

I en rekke europeiske land jobber forskere og bønder side om side med å finne praktiske løsninger for å bevare jord og forbedre dens kvalitet. I Norge går dette blant annet ut på å teste tiltak mot flom og jordras.

Av både naturgitte og menneskeskapte årsaker, ser vi en stadig minkende tilgang på god jord. Omdisponering av arealer, skogbrann, vind, forurensning og klimaendringer er alle eksempler på hvorfor jord i ulike deler av verden svekkes i kvalitet, eller i verste fall, forsvinner helt.

I to store forskningsprosjekter, RECARE og SoilCare, er forsøk med tiltak som henholdsvis beskytter mot jordtrusler og forbedrer jordkvalitet godt i gang over hele Europa.

Målet er å snu trenden europeisk jord står overfor på tvers av ulike klimatiske forhold, jord- og avlingstyper. Dette vil på sikt kunne bedre lønnsomheten for bonden, og ikke minst, for miljøet.

Tiltak mot flom og jordras

I Norge bidrar et endret klima med våtere vær til at flom og ras byr på stadig økende utfordringer hva angår jordtap, blant annet i form av oversvømte jorder og en generell forringelse av jordkvalitet.

For å bremse vannmassene før de når jordet, tester lokale grunneiere i Hobøl og Vansjø nå ut fordrøyningsdammer, en slags oppdemming, i skogen. Målet er å dempe flomtoppene ved store nedbør- og smelteepisoder, og så langt er resultatene gode.

– Vi har installert et dreneringsrør med liten diameter som leder vannet fra dammen til en nærliggende elv. At diameteren på røret er liten bidrar til at vannet bremses i fordrøyningsdammen, som demper flomtoppen og minsker den totale belastningen nedstrøms, forteller Kamilla Skaalsveen, forsker ved NIBIO og prosjektmedarbeider i RECARE. 

– Grunneierne som er med på forsøket melder om at dette tiltaket har i stor grad redusert problemene knyttet til oversvømte jorder sammenliknet med før implementeringen, sier hun.

I tiden fremover planlegger Skaalsveen og de andre forskerne i prosjektet å måle den faktiske effekten av fordrøyningsdammen ved å plassere ut utstyr som lar dem overvåke vannmassene. Det skal også utføres undersøkelser langs Hobølelva for å se hvordan jordstabiliteten endrer seg ved ulik vegetasjon som gress, busker og trær og hvor mye klimatiske forhold har å si.

fordrøyningsdam12.jpg
Installasjon av V-overløp for måling av innløp (til venstre) og måling av vannstand i én av fordrøyningsdammene (til høyre). Foto: NIBIO.

Testing av nye jordbruksmetoder

Måten bønder jobber med jorden på, er også en faktor som har noe å si for jordtap, forringelse av kvalitet og forurensning. Grunnen til det er at jordbruk endrer jordens struktur og sammensetning. Ett problem kan være at tung maskinvare gjør jorden hardere slik at den ikke drenerer bort vann i tilstrekkelig grad. Dette kan igjen føre til oversvømmelse og erosjon, som innebærer tap av organisk materiale, partikler og næringsstoffer – alle viktige elementer i jord av god kvalitet.

I SoilCare jobber derfor forskere sammen med bønder for å finne mer bærekraftige måter å drive jorden på. Prosjektet analyserer dagens jordbruksmetoder og tester ut nye. Målet er å komme frem til konkrete forslag til nye metoder som opprettholder og forhåpentligvis også øker, jordkvaliteten for fremtidig matproduksjon i Europa.

Feltarbeid1.JPG
Instrumentering av måleutstyr for å måle hvordan ulik vegetasjon påvirker jordstabilitet langs Hobølelva. Foto: NIBIO.

Ulike utfordringer i ulike land

Det er ikke bare i Norge potensielle løsninger på utfordringer knyttet til bevaring av jord testes ut. I Portugal ser forskere på hva slags innvirkning skogbrann har for jorderosjon, og på Island forsøker de å finne tiltak for hvordan jorden best bevares i områder der vind skaper ørkenlandskap. I Romania er forurenset jord et stort problem og derfor blir det testet ut ulike metoder for rensing av jord. I Spania blir det gjort forsøk på å plante trær og benytte planter til opptak av giftige metaller fra jord.

Alt dette gjøres i samarbeid med bønder og grunneiere i de berørte landene.

– Vi vet at vi kan forvalte jorden bedre og mer effektivt og på den måten redusere mange av miljøproblemene vi ser i dag. Vi jobber tett med mennesker som er påvirket av redusert jordkvalitet, og vi forsøker å bruke deres kunnskap til å finne effektive løsninger som faktisk vil gjøre en forskjell på alt fra flom i byer til jordras i fjellområder, sier Coen Ritsema, professor fra Universitetet i Wageningen og koordinator for RECARE-prosjektet.

– Bønder er helt avhengige av jord for å lykkes og vi som forskere trenger derfor et aktivt samarbeid for å finne tiltak som både gagner miljøet og øker fortjenesten for dem, legger Rudi Hessel til. Han koordinerer SoilCare-prosjektet og er forsker ved Universitetet i Wageningen.

Løsningen er jord

5. desember er det Verdens jorddag (World Soil Day) som er den dagen i året FN retter søkelyset mot jord og hvilken betydning den har for våre liv og miljøet. Løsningen for flere globale utfordringer knyttet til matforsyning, flom og klimaendringer ligger nemlig i jord, og det er dette både SoilCare og RECARE tar utgangspunkt i.

– Vårt mål er at gode jordforbedrende tiltak blir innført i hele Europa og at vi finner gode måter å beskytte jorda mot ulike trusler. Slik kan vi bidra til at den nedadgående spiralen knyttet til jordtap, dårligere jordkvalitet, økt bruk av gjødsel og plantevernmidler, økte kostnader og skader på miljøet omsider tar en slutt, sier Kamilla Skaalsveen til slutt. 

KONTAKTPERSON
Fakta

5. desember er blitt utpekt av FN til Verdens jorddag (World Soil Day) for å øke bevisstheten rundt jord og hva den har å si for våre liv.

SoilCare og RECARE er to europeiske samarbeidsprosjekter som koordineres av Universitetet i Wageningen i Nederland. 28 institusjoner deltar fra hele Europa. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utgjør den norske samarbeidspartneren i begge prosjektene under ledelse av seniorforsker og avdelingsleder Jannes Stolte.

Målet med RECARE er å øke kunnskapsgrunnlaget om jordtrusler og utvikle innovative måter å hindre fremtidig forringelse av jord. I SoilCare er målet å identifisere, velge ut og vurdere ulike jordbrukspraksiser i Europa for å finne ut hvordan de ligger an med tanke på jordkvalitet, miljø, avlingsstørrelse, økonomi og generell bærekraftighet.

RECARE og SoilCare er finansiert av henholdsvis EUs FP7 og Horizon 2020.

 

Feltarbeid_Kamilla Skaalsveen.jpg NIBIO-forsker Kamilla Skaalsveen. Foto: NIBIO.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.