Smellerlarver til besvær i Lågendalen

I den lille bygda Hvarnes i Lågendalen sitter fire voksne mennesker på huk midt ute i potetåkeren. De leter etter smellerlarver, også kalt kjølmark. Settepotetene er fulle av hull og det tar ikke lang tid å finne noen av de små, oransje insektlarvene. Noen befinner seg i potetene, andre beveger seg fritt i jorda.

Geir Bårnes er potetbonde og styreleder i Lågen Agro AS. Sammen med to kolleger dyrker han potet på til sammen 450 mål i nærområdet. Heldigvis er det bare en liten del av dette arealet som har fått kjølmarkproblemer.

Tidligere golfbane

– Akkurat dette skiftet ble tidligere benyttet som privat golfbane. Etter å ha vært grasbelagt i 15 år, ble arealet pløyd opp for tre år siden, forteller Bårnes.

Etter to gode byggavlinger, valgte bøndene i år å sette potet for første gang. Det skulle vise seg å ikke være så heldig.

– Jeg har faktisk aldri sett så store angrep i Norge tidligere, forteller insektforsker Annette Folkedal Schjøll ved NIBIO på Ås. Hun er ekspert på kjølmark og har ledet flere større forskningsprosjekter for å finne ut mer om denne viktige skadegjøreren.

I dag er forskeren på besøk i Lågendalen sammen med Guro Bukaasen fra Norsk Landbruksrådgiving Viken. Det var hun som tipset NIBIO om angrepet. Sammen kan de konstatere at deler av årets avling er fullstendig ødelagt av kjølmark.

Flere ulike arter til stede

Forskeren samler inn prøver for nærmere analyse, men allerede i felt kan hun konstatere at det er flere ulike arter til stede i potetåkeren. Dette er ikke uvanlig.

– Det finnes mange ulike arter av smellere, forteller Schjøll. Ofte er det en art som er dominerende, mens andre arter er til stede i mindre mengder.

Eksperten er ikke overrasket over at det er den tidligere golfbanen som har fått kjølmarkproblemer.

– Smellerbillene legger eggene sine i gras- eller kornrøtter, forklarer hun. 

– Larvene lever i jorda der de livnærer seg på røtter. Først etter 3-5 år forpupper de seg. Hvor lenge larvene lever i jorda påvirkes av art, men også av mattilgang og klimatiske forhold.

På den tidligere golfbanen i Hvarnes har det trolig vært gode forhold for kjølmark i mange år, og det har vært larver til stede i flere ulike generasjoner.

– Så lenge det dyrkes korn på arealet, vil man fortsatt ha egglegging og derfor opprettholdes populasjonen av kjølmark i jorda. For å få bukt med kjølmarkproblemet må man, sannsynligvis over flere år, dyrke noe annet enn grasvekster på skiftet. Da unngår man egglegging, samtidig som de larvene som allerede finnes i jorda rekker å fullføre sin livssyklus.

Hva skal man dyrke i mellomtiden?

– Dessverre har vi begrenset kunnskap om hva vi kan dyrke i mellomtiden, men dette er blant de tingene vi håper å kunne forske videre på, forteller Schjøll.

– Smellerlarvene er generalister, så de spiser på det meste av røtter og grønnsaker som befinner seg under jorda. Mens de spiser svekker de ofte plantenes rotsystem. Derfor kan de også bidra til avlingsreduksjon over bakken.

I Canada har forskere funnet ut at bokhvete og sareptasennep er kulturer som kjølmarken ikke liker, men dette er vekster det per i dag ikke er noe særlig marked for i Norge. Folkedal Schjøll har en tanke om at rybs og raps kanskje kan ha lignende egenskaper, men dette må det eventuelt forskes på.

Ingen godkjente sprøytemidler tilgjengelig

I dag finnes det ingen godkjente plantevernmidler som er effektive mot kjølmark, og forskeren forventer heller ikke at det vil komme noen nye i årene som kommer. NIBIO har imidlertid gjort forsøk med et biologisk preparat, et granulat som tiltrekker insektene ved hjelp av CO₂ og infiserer dem med en dødelig sopp. Preparatet hadde en viss effekt, men også her er det behov for mer forskning.

– Kjølmark synes å være et økende problem, også i korn, forteller Schjøll. Dette henger trolig sammen med klimatiske endringer og med redusert jordarbeiding.

Jordarbeiding er trolig en svært viktig faktor. Når man pløyer og harver snus jorda slik at larvene kommer opp i dagen. Der blir de et lett bytte for diverse insektspisende fugler, som kan bidra til å redusere larvepopulasjonen.

Beveger seg vertikalt, men ikke så mye horisontalt

Kjølmarken beveger seg opp og ned i jordsmonnet. I tørre perioder om sommeren, eller i kalde perioder om høsten og vinteren, søker de nedover i bakken. Når det blir varmere og våtere, kryper de oppover igjen. Det betyr at dersom jordarbeiding skal ha noen effekt, må det skje mens kjølmarkene befinner seg tilstrekkelig høyt oppe i jordsmonnet.

Smellerne er særlig sårbare når de befinner seg på puppestadiet, gjerne i august, men da er det ikke vanlig å pløye.

– En trøst for bonden er at smellerne er ganske late og at de i liten grad beveger seg horisontalt. Det betyr at det er liten risiko for smitte fra et skifte til et annet. Vanligvis finner vi kjølmarkangrep i kantsonene, ikke langt ute på jordet, forteller NIBIO-forskeren.

Hva skal bonden gjøre?

Det finnes dessverre ingen «kvikkfiks» for potetbøndene i Lågendalen. Poteter med så store skader lar seg ikke selge, og det vil trolig ta flere år før kjølmarkpopulasjonen er på et akseptabelt nivå.

– Årets avling bør pløyes ned, anbefaler Folkedal Schjøll. Deretter bør det drives jordarbeiding i flere runder. For hver gang kjølmarkene bringes opp i dagen, vil mange av dem bli spist av fugler og populasjonen vil gå ned.

– Et vekstskifte med frittgående høner kunne vært en god idé, smiler forskeren.

Neste år kan man vurdere å så bokhvete eller sareptasennep. Det er kanskje ikke lønnsomt å høste avlingen, men det kan være et godt alternativ å bare pløye den ned. Disse plantene produserer nemlig stoffer som virker desinfiserende på jorda, og som gjør at kjølmarkene ikke trives.

– Så lenge man ikke sår gras eller korn på skiftet vil problemet etter hvert forsvinne av seg selv. Det skjer så snart de siste larvene har forpuppet seg og blitt til voksne biller.