Slåttedag i Slottsparken

Deltakerne på kurset var gartnere fra Norge og Sverige med spesiell interesse for historiske hageanlegg. Dagen bød på praktisk veiledning i slåing med ljå og oppsett av egen hesje i Slottsparken. I tillegg fikk de være med på en biologisk vandring i Slottsparken med fokus på botanikk, insekter og gamle trær.

Satser på biologisk mangfold

I følge slottsgartner Ane Senstad Guldahl, har Det kongelige slott gjennom en årrekke ønsket å øke det biologiske mangfoldet i Slottsparken. Slottsgartneriet har derfor latt store deler av plenarealet vokse opp til såkalte langgrasenger. Det vil si at gresset ikke blir slått før langt utpå sommeren.

Denne slåttedagen var et samarbeid mellom Slottsgartneriet, Naturvernforbundet i Buskerud og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Ellen Svalheim er forsker og nasjonal koordinator for oppfølgingen av Miljødirektoratets handlingsplan for artsrik slåttemark. Hun bistod med sin ekspertise på onsdagens biologiske vandring.

Et samarbeid med NIBIO og Miljødirektoratet ble innledet våren 2016. Hensikten var å få en bedre faglig forankring i den videre utviklingen av engene i Slottsparken.

– På sikt er målet i Slottsparken å skape blomsterrike arealer og enger med ville arter. Disse vil i tur bidra til å øke parkens totale biologiske mangfold. I tillegg til nye planter, vil langgrasengene også tiltrekke bier, sommerfugler og andre insekter, sier Svalheim.

Gamle tradisjoner uten støy

Mari Marstein var en av deltakerne på slåttedagen. Hun er ansatt ved Gamle Hvam museum og ansvarlig for deres plantesamling. I tillegg er hun interessert i tradisjonelle driftsmåter.

- Vi har en gammel husmannsplass på museet som ligger fint til med utsikt over Glomma. Der ønsker vi å begynne med slått igjen for å få tilbake gamle engplanter, sier Marstein.

- Vi ønsker å holde slåttekurs som en del av sommerprogrammet vårt. Da kan slåtten gjøres interessant for nærmiljøet.

I dag slår museet disse områdene med maskin. Marstein er opptatt av å ta vare på og vise frem gamle tradisjoner. Samtidig er det fint å slippe støy.

Alle med hage kan gjøre noe

– Engene i Slottsparken er utviklet fra tidligere gjødsla plen. Det betyr at de ikke er så artsrike og har en helt annen historie enn de tradisjonelle slåtteengene, presiserer Svalheim.

For at vi skal kunne ta best mulig vare på det kulturavhengige biologiske mangfoldet i Norge, er det generelt viktig å øke mengden av blomsterrike areal.

– Her kan parker, grøntanlegg og hageeiere være med på å dra i riktig retning. Arbeidet som Slottet utfører er derfor viktig og bør trekkes fram som et forbilde og til inspirasjon for andre.