Blomstervandring i Slottsparken

Slott3_KTG_cropped.jpg

Foto: Kathrine Torday Gulden.

Torsdag 23. juni kunne publikum være med på vandring i Slottsparkens blomsterenger. Vandringen ble ledet av slottsgartner Ane Senstad Guldahl og Ellen Svalheim, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Temaet for blomstervandringen var «Slåtteenger og slottsenger - til fremme for biomangfoldet».

NIBIO-forsker og nasjonal koordinator for handlingsplan slåttemark, Ellen Svalheim, innledet med å forklare forskjellen på slåtteenger og slottsenger:

- De tradisjonelle slåtteengene rundt omkring i bygdene er enger som gjennom generasjoner har vært skjøttet ekstensivt ved slått, beite og minimal bruk av gjødsel. Siden slike enger i dag er svært sjeldne har de fått status som «Utvalgt naturtype». De har dermed en viss beskyttelse gjennom Naturmangfoldloven.

- Engene i Slottsparken har derimot en annen opprinnelse. Dette er gammel plen som på utvalgte områder får vokse opp til langgrasenger.

Ane Senstad Guldahl fortalte inngående om Slottets mål med engene og hvordan slottsgartnerne i flere år har jobbet bevisst for å øke artsmangfoldet og gi engene et stadig mer fargerikt blomsterengpreg. 

Svalheim og Guldahl2_KTG.JPG
Slottgartner Ane Senstad Guldahl og Ellen Svalheim (NIBIO). Foto: Kathrine Torday Gulden.

Slåtteengene – genpoolen til det norske landbruket

- De tradisjonelle slåtteengene er et stykke levende kulturhistorie og med sin store artsrikdom er de også en levende genbank. På mange måter kan vi si at naturengene er genbanken til det norske landbruket. Her finnes de ville utgavene av mange kulturplanter, som f.eks. krydder- og medisinplanter, frukt, grønnsaker og fôrplanter som gras- og kløverarter. I slåtteeng-genbanken kan det finnes viktige egenskaper som vi i fremtiden vil ha behov for ved sortsutvikling av robuste kulturplanter. Dette blir kanskje spesielt viktig når klimaet endrer seg og de sortene vi har ikke duger lenger, forklarte Svalheim.

 

Ønsker å øke artsmangfoldet

I 2011 ble plantelivet i Slottsparken kartlagt av Anders Often ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Totalt ble det registrert 185 taksa (det vil si arter, underarter og varieteter) av karplanter.

- Fra Slottets side er det et bevisst ønske å øke Slottsparkens artsmangfold, fortalte Ellen Svalheim. Arbeidet er godt i gang og vi håper flere parker lar seg inspirere til å gjøre det samme, altså tilrettelegge for større områder med natureng. 

Omvisning.JPG
Blomstervandring i Slottsparken. Foto: Kathrine Torday Gulden.

- Miljødirektør Ellen Hambro var også tilstede på vandringen. Hun fortalte om myndighetenes arbeid med å ta vare på slåtteengene: - Ikke alle har en artsrik slåtteng. Likevel kan alle bidra. Naturen blir glad for et nettverk av blomsterrike arealer både i byen og på landsbygda. Biene trenger stoppesteder på veien. Også din hage kan være viktig for å bidra til at det fortsatt finnes tilstrekkelig med leveområder og "matfat" for de mange artene som opprinnelig har sine leveområder i våre gamle kulturmarker – slåtte- og beitemarkene. Blomsterengene her i Slottsparken, så vel som i hager og parker, vegkanter og ellers i landskapet, er svært viktige supplement for å skape dette nettverket i et landskap som fragmenteres og endres i raskt tempo i dag.

 

Tilsvarer seks fotballbaner

- I slottsparken er det totalt 19 blomsterenger. Samlet tilsvarer disse et areal på seks fotballbaner, forklarte slottsgartner Ane Senstad Guldahl. De fleste engene er fortsatt i en restaureringsfase og  slås derfor to ganger i året, noe som er viktig for utviklingen av artsmangfoldet. 

- Engene gir parken et rikere uttrykk. Tidligere hadde vi skilt stående som forklarte at vi ikke hadde glemt å klippe plenen. Det slipper vi nå. Folk skjønner at dette er bevisst. 

Insektshotell.JPG
Tom Hare har designet de nye insekthotellene i Slottsparken. Foto: Kathrine Torday Gulden.

Insekthotell i form av kantareller

Tidligere i sommer ble det åpnet nye insekthotell i form av store kantareller. Mannen bak hotellene, kunstneren Tom Hare, har også laget skulpturene i Botanisk Hage på Tøyen. 

- I insekthotellene kan insektene krype inn og legge egg. Kantarellene fungerer som supplement til andre steder i parken der insekter trives. 

Til slutt ga Svalheim de fremmøtte nyttige tips til skjøtsel av blomsterenger og dyrking av ville norske planter og hageplanter som er rike på nektar og pollen, og som insektene derfor kan ha stor nytte av. 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.