Så engplanter med ulike egenskaper

Et godt utgangspunkt for valg av arter til frøblandinger, er å vurdere hvordan plantene kan utfylle hverandre i tid og rom.

– Enkelt fortalt kan man si at ulike arter og sorter har ulike måter å vokse på. Noen kommer tidlig, mens andre kommer senere. Noen arter kan ha dypere røtter. De henter næring og vann langt nede. Andre er høyvokste og henter mer lys, forteller forsker Marit Jørgensen, ved NIBIO Tromsø.

Frøblanding kan sikre avlinga

En god frøblanding med flere arter, sikrer avlinga når værforholdene ikke er optimale.

– Med kun én art i enga, vil du stå igjen med bare ugras dersom dårlige værforhold tar knekken på fôrplanten. Men med flere arter er det større sjanse for at minst en av dem tåler de dårlige forholdene og gir avling, sier grovfôrforskeren.

– Vi har sammenlignet frøblandinger med såkalte reinbestander, og ser at blandingene ofte har høyere avling. Dessuten er de mer stabile mellom år og over tid.

Kløver som gjødselkomponent

– Ved å blande belgvekster som kløver med gras, kan du redusere behovet for nitrogengjødsel i enga, samtidig som du får mer protein i fôret, forteller Jørgensen.

– Under forsøk ser vi nesten ikke forskjell i avlingsmengde på felt med normal gjødsling og felt gjødslet med bare halvparten av normal nitrogenmengde.

Kløver kan hente nitrogen fra lufta i stedet for fra jorda. Slik bidrar den med nitrogen som de andre plantene kan gjøre seg nytte av.

– Kløveren krever god næringstilstand i jorda, at jorda er kalket, og at det er god tilgang til fosfor og kalium. Men gjødsler du med for mye nitrogen vil det være fordelaktig for graset, som så kan konkurrere ut kløveren, forteller Jørgensen.

Rødkløver er større enn kvitkløver og dermed viktigere for avlingsmengden. Men kvitkløveren har en nisje som gjør den interessant i frøblandinga. 

– Kvitkløver formerer seg med krypende jordstengler som utvikler nye planter. Den «kryper rundt i enga» og fyller inn der det er åpent, forteller Jørgensen.

Tørkesterke planter

Ragnhild Renna er rådgiver i NLR Nord Norge. Basert på lokale forhold gir hun bøndene råd om hvilke frøblandeinger de bør velge. Klimaendringene har medført store utfordringer med både tørke og mye nedbør. Det er dårlig nytt for timotei, som er den viktigste arten i norsk grovfôrproduksjon.

– Bladfaks er imidlertid en art som er godt egnet på tørkesvak sandjord med høy pH. Her greier ikke timoteien seg over tid, mens bladfaks kan gi store avlinger, sier Renna.

– Strandsvingel har et enormt rotsystem som den kan dra nytte av når jorda tørker. Både bladfaks og strandsvingel etablerer seg sent. Derfor anbefaler vi dem i blanding med arter som etablerer seg raskere – som timotei.

Klimaendringer gir nye frøblandinger

Renna ønsker å utfordre forskerne til å revurdere nordgrensa for engvekster og andre arter – i tråd med klimaendringene.

– Klimaendringene gjør at vi faktisk kan dyrke arter og kanskje også sorter lenger nord enn tidligere. Vi må rett og slett finne ut hvor langt nord de ulike artene kan dyrkes, mener hun.

Vi har i dag helt nye kombinasjoner av temperatur og lysforhold som ikke finnes andre steder i verden hvor man driver med landbruk. NIBIO-forsker, Marit Jørgensen, mener forskerne har en nøtt å knekke for å sikre framtidas grovfôrproduksjon.