Hopp til hovedinnholdet

Så engplanter med ulike egenskaper

Marit Jørgensen_Jon Schärer

Marit Jørgensen mener ei god frøblanding med flere arter, er en måte å sikre avlinga på når værforholdene ikke er optimale. Foto: Jon Schärer

Visste du at ei graseng helst ikke bare inneholder én og samme type gras? Høyballene inneholder gjerne et mangfold av arter med ulike økologiske nisjer som på hvert sitt vis gjør dem egnet i ulike frøblandinger.

Et godt utgangspunkt for valg av arter til frøblandinger, er å vurdere hvordan plantene kan utfylle hverandre i tid og rom.

– Enkelt fortalt kan man si at ulike arter og sorter har ulike måter å vokse på. Noen kommer tidlig, mens andre kommer senere. Noen arter kan ha dypere røtter. De henter næring og vann langt nede. Andre er høyvokste og henter mer lys, forteller forsker Marit Jørgensen, ved NIBIO Tromsø.

 

Frøblanding kan sikre avlinga

En god frøblanding med flere arter, sikrer avlinga når værforholdene ikke er optimale.

– Med kun én art i enga, vil du stå igjen med bare ugras dersom dårlige værforhold tar knekken på fôrplanten. Men med flere arter er det større sjanse for at minst en av dem tåler de dårlige forholdene og gir avling, sier grovfôrforskeren.

– Vi har sammenlignet frøblandinger med såkalte reinbestander, og ser at blandingene ofte har høyere avling. Dessuten er de mer stabile mellom år og over tid.

RødkløverHumle_Jutta Kapfer Bøhn.jpg
Kløver kan hente nitrogen fra lufta i stedet for fra jorda. Slik bidrar den med nitrogen som de andre plantene kan nyttiggjøre seg av. Foto: Jutta Kapfer Bøhn

Kløver som gjødselkomponent

– Ved å blande belgvekster som kløver med gras, kan du redusere behovet for nitrogengjødsel i enga, samtidig som du får mer protein i fôret, forteller Jørgensen.

– Under forsøk ser vi nesten ikke forskjell i avlingsmengde på felt med normal gjødsling og felt gjødslet med bare halvparten av normal nitrogenmengde.

Kløver kan hente nitrogen fra lufta i stedet for fra jorda. Slik bidrar den med nitrogen som de andre plantene kan gjøre seg nytte av.

– Kløveren krever god næringstilstand i jorda, at jorda er kalket, og at det er god tilgang til fosfor og kalium. Men gjødsler du med for mye nitrogen vil det være fordelaktig for graset, som så kan konkurrere ut kløveren, forteller Jørgensen.

Rødkløver er større enn kvitkløver og dermed viktigere for avlingsmengden. Men kvitkløveren har en nisje som gjør den interessant i frøblandinga. 

– Kvitkløver formerer seg med krypende jordstengler som utvikler nye planter. Den «kryper rundt i enga» og fyller inn der det er åpent, forteller Jørgensen.

Kvitkløver_Jutta Kapfer Bøhn.jpg
Kvitkløver formerer seg med krypende jordstengler som rotslår seg og utvikler nye planter. Den «kryper rundt i enga» og fyller inn der det er åpent. Foto: Jutta Kapfer Bøhn

Tørkesterke planter

Ragnhild Renna er rådgiver i NLR Nord Norge. Basert på lokale forhold gir hun bøndene råd om hvilke frøblandeinger de bør velge. Klimaendringene har medført store utfordringer med både tørke og mye nedbør. Det er dårlig nytt for timotei, som er den viktigste arten i norsk grovfôrproduksjon.

– Bladfaks er imidlertid en art som er godt egnet på tørkesvak sandjord med høy pH. Her greier ikke timoteien seg over tid, mens bladfaks kan gi store avlinger, sier Renna.

– Strandsvingel har et enormt rotsystem som den kan dra nytte av når jorda tørker. Både bladfaks og strandsvingel etablerer seg sent. Derfor anbefaler vi dem i blanding med arter som etablerer seg raskere – som timotei.

 

Klimaendringer gir nye frøblandinger

Renna ønsker å utfordre forskerne til å revurdere nordgrensa for engvekster og andre arter – i tråd med klimaendringene.

– Klimaendringene gjør at vi faktisk kan dyrke arter og kanskje også sorter lenger nord enn tidligere. Vi må rett og slett finne ut hvor langt nord de ulike artene kan dyrkes, mener hun.

Vi har i dag helt nye kombinasjoner av temperatur og lysforhold som ikke finnes andre steder i verden hvor man driver med landbruk. NIBIO-forsker, Marit Jørgensen, mener forskerne har en nøtt å knekke for å sikre framtidas grovfôrproduksjon.

Landbruk i Arktis – en podkastserie

Dette er en liten podkastserie på fire episoder om grovfôrdyrking og utmarksbeite i arktisk landbruk. Her tar vi opp ulike problemstillinger rundt grasdyrking og utmarksbeite.

Ta den med på øret der du er.

Timotei_Elling Mjaavatten.jpg
Timotei er den viktigste arten i norsk grovfôrproduksjon. Det etablerer seg raskt og funker derfor bra i frøblanding med senere arter. Foto: Elling Mjaavatten
20220828_Ragnhild Renna Foto Jostein Holmeng.jpg
Ragnhild Renna (NLR Nord Norge) ønsker å utfordre forskerne til å vurdere nordgrensa for engvekster og andre arter. Foto: Jostein Holmeng
Bladfaks Foto Ragnhild Renna.JPG
Bladfaks er en godt egnet art på tørkesvak sandjord med høy pH. Foto: Ragnhild Renna

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.