Roboten Thorvald slår seg fram på Vestlandet

- Dette er en utprøving av et helt nytt slåttesystem. Både når det gjelder grassorter og antall høstinger, forteller forsker Liv Østrem ved NIBIO Fureneset i Fjaler. Poenget er å høste når en kan få optimal kvalitet på graset, og ikke når været tillater at en kan komme utpå med tunge maskiner.

Forskningsstasjonen Fureneset ligger ut mot havet ved Vilnesfjorden nord for Sognefjorden, og med en årsnedbør på 2200 mm er regn og bløt jord en begrensning for slåtten. Roboten, døpt Thorvald, er utviklet av robotikkgruppa ved NMBU, som etter hvert etablerte selskapet Saga Robotics.

Til slått og transport

Ulike versjoner av roboten testes ut på flere steder, for eksempel innen grønnsaker, veksthus og jordbruk. Robot-versjonen ved NIBIO Fureneset er utstyrt med slåttebjelke, og skal slå graset før høsting. Senere vil den også bli utstyrt for å samle opp og transportere graset ut fra jordet.

Dette er en del av prosjektet GrassRobotics, eid av NMBU og ledet av Pål Johan From. Feltforsøka er lokalisert til Fureneset, og to av seks arbeidspakker er ledet fra forskere der, Liv Østrem og Synnøve Rivedal.

Tidlig fase

- Vi er i en tidlig fase med forsøk, så det er bare slåtteutstyret som er utvikla, sier forsker og stasjonsleder Synnøve Rivedal. Det neste trinnet for robotutviklerne ved NMBU blir å finne en løsning for oppsamling og transport av graset ut fra arealet. Der kan en eventuelt pakke graset i rundballer.

- Roboten har jo begrensa kapasitet til å frakte høsta masse, så en mulighet er å ha flere roboter sammen med en tradisjonell rundballepresse. Mange slåtter med mindre mengder gjør det lettere å transportere graset.

Rivedal har tro på en løsning med mindre høstemaskiner som kan komme tidligere ut på jordet enn dagens tunge utstyr.

- Vestlandet har også mye bratte arealer og små teiger, der det problematisk å bruke stor traktor med slepeslåmaskin. Økende nedbørsmengde og jordpakking er også en problem. Men en lett robot kan komme ut på jordet rett etter at det har regna, mener Rivedal.

Fem slåtter - nye grasblandinger

Hensikten å øke fra tre til fem slåtter er todelt. Ved siden av bedre fôrkvalitet vil også mindre grasmengde per slått lette transporten av graset. Den rene tørrstoffmassen regner de med blir mindre ved fem slåtter i stedet for tre. 

- Vi tester ut to ulike frøblandinger. En inkluderer noe timotei, mens den andre er en ren bladgrasblanding uten timotei, sier Liv Østrem. Hun har ansvaret for denne delen av høsteforsøkene.  – Hvis en øker antall arter i ei blanding, vil den tåle mer, og har sterkere gjenvekstevne gjennom sesongen. Med fem slåtter fra mai til september er det viktig med arter som har evnen til gjenvekst gjennom hel sesongen, sier Liv Østrem.

Det høsta graset blir pakket i små vakuumerte plastposer, tilsatt ensileringsmiddel og lagret etter samme prinsipp som en rundball. Ved endt ensilering (gjæring cirka tre måneder) blir det tatt fôrprøver, og først da vil en få svar på kvaliteten ved intensiv slått.

Allsidig robot

Roboten Torvald er i prinsippet en redskapsramme som en traktor. Den kan med andre ord kobles til ulike verktøy eller utstyr. Roboten er elektrisk og alle hjulene har sin egen fremdriftsmotor. Hvert hjul kan styres individuelt slik at den er svært manøvrerbar. Og med egenvekt på 150 kilo kan den i tillegg ta med seg 200 kilo nyttelast.

- Det er en lett og smidig maskin som i stor grad kan programmeres for å jobbe sjølstendig. Dermed kan den også arbeide på jordet gjennom hele døgnet. Så mindre kapasitet blir oppveid at av den kan jobbe lengre, sier forsker Anders Aune.

Versjonen på Fureneset er utstyrt med ekstra ballast for å simulere vekt og jordpakking som om den laster gras.  Det håper Aune vil kunne gjennomføres senere. Foreløpig må også forskeren fjernstyre roboten manuelt med en Xbox håndkontroll, men den er ment å kunne programmeres til å jobbe sjølstendig med grasslåtten.

Andre sesong

Årets sesong er den andre i forsøksopplegget på Fureneset. Men grasforsker Liv Østrem har stor tro på at slik høsting og bruk av lettere utstyr kan gjennomføres i praktisk dyrking i fremtida.

- Ja, et sånt høsteregime vil ta utgangspunkt i plantenes utviklingstrinn fremfor værmeldingene. Og en trenger ikke nødvendigvis et fullskala opplegg på dette. En mulighet er jo at roboten tar seg av selve slåtten og at oppsamling skjer med annet utstyr. Det vil jo kunne hjelpe å komme utpå tidligere. Så får vi se når resultatene foreligger om vi oppnår det vi ønsker i forhold til avling og fôrkvalitet, sier forsker Liv Østrem ved NIBIO Fureneset.