Kan vi satse på en ekstra grasslått?
Ellen Elverland (t.v.) og Marit Jørgensen i NIBIO ved forsøksarealet på Holt, med Karl Henrik Lillebye i høstemaskinen. Foto: Jon Schärer.
Er det verdt å satse på en ekstra slått når forholdene ligger til rette for det? I år har mange opplevd en tidlig vår og førsteslått. Avhengig av utviklingen kan det for noen gi mulighet for en ekstra slått på høsten. Men det er sjelden lønnsomt å høste denne etterveksten.
Lengre vekstsesong og høyere temperaturer om høsten gir spørsmål om de anbefalte høstetidspunktene for eng fortsatt er gyldige. For eksempel om ettervekst etter siste hovedslått bør høstes eller kan få stå. Det er utgangspunktet for et NIBIO-prosjekt der forskerne undersøkte avling, fôrkvalitet og konsekvenser ved å høste etterveksten. Prosjektet ble avsluttet i fjor, etter flere års feltforsøk flere steder i landet.
I videoen kan du få råd for å vurdere en ekstra slått, og hvordan ulike høstetidspunkt påvirker herding, overvintring og neste års avling.
Flere konklusjoner
- Etterveksten har god fôrkvalitet, men lav avling og fare for jordpakking og vanskelig konservering tilsier at en skal være varsom med å høste denne etterveksten. Det sier forsker og prosjektleder Marit Jørgensen i NIBIO.
For sjøl om temperaturen på høsten er høy nok for vekst, er etterveksten relativt liten. Men enkelte år kan det vokse mye etter siste slått, og mange bønder blir usikker om det har noen negative konsekvenser om graset får stå. For eksempel med sopp eller at mye daugras om våren kan redusere vårveksten. Men forsøkene viste at det ikke hadde noen negative effekter på neste års 1. slått dersom etterveksten fikk stå.
Samtidig hadde høsting av ettervekst en negativ effekt på 1. slått avling og timoteiinnhold påfølgende år, spesielt i nord. Høsting av ettervekst i raigraseng hadde tydelig negativ effekt på både 1. slått og totalavling i hovedslåtter. Dersom en lot etterveksten stå, hadde dette ingen negative effekter på neste års 1. slått, konkluderer prosjektet.
KONTAKTPERSON
Fakta om prosjektet - Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder
· Tre-årig prosjekt finansiert av finansiert av Klima- og miljøprogrammet av Landbruksdirektoratet (LD) fra 2015-2017, og av FMLA.
· Vi har undersøkt effekt av ulike høstesystem og ulik behandling av ettervekst på overvintring, avling og fôrkvalitet i feltforsøk etablert i 2015 på 4 NIBIO-stasjoner; Fureneset (Fjaler), Løken (Øystre Slidre i Valdres), Kvithamar (Stjørdal) og Holt (Tromsø).
· Tilgrensende prosjekt: «Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder i Nord-Norge», finansiert av FMLA Finnmark og Troms sine Klima og miljøprogram og BU midler fra FMLA Troms.
· Tilleggsfinansieringen muliggjorde tilsvarende feltforsøk i Tana (Finnmark), Nordreisa og Borkenes (Troms) i samarbeid med NLR Nordland og Landbruk Nord. I disse feltforsøkene hadde vi samme opplegg som på Holt og Løken, men hadde ikke finansiering til å analysere fôrkvalitet i disse.
Generelle konklusjoner
Lite vekst om høsten sjøl med høyere høsttemperatur – lysinnstråling er mye lavere og begrenser antakelig veksten mer enn temperaturen. NB: Det ble ikke gjødslet for ettervekst etter hovedslått, så dette er også med på å begrense veksten.
Konklusjoner for forsøkene i Nord-Norge og Løken (Valdres)
• Det var relativt lite vekst utover høsten sjøl om temperaturen i høstmånedene var høyere enn normalt (normaltemperaturer for 1961-1990)
• Kvaliteten på høstgraset var høy
• Høsting av ettervekst hadde negativ effekt for avling i første slått påfølgende år
Konklusjoner for forsøkene på Fureneset (Vestlandet) og Kvithamar (Trøndelag)
• En del ettervekst i toslåttsystem – spesielt på Vestlandet, men mindre ettervekst i treslåttsystem
• Kvaliteten på høstgraset var høy
• Høsting av ettervekst hadde ingen negativ effekt for avling i første slått påfølgende år i toslåttsystem
• Heller ikke negativ effekt av å la etterveksten stå
• Høsting av ettervekst i treslåttsystem påvirket avling negativt i første slått påfølgende år – spesielt i raigrasdominert eng.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Abstract
Lengre vekstsesong og høyere temperaturer om høsten gir spørsmål om de anbefalte høstetidspunktene for eng fortsatt er gyldige og om ettervekst etter hovedslåtter bør høstes eller kan få stå. Vi har undersøkt effekt av tidspunkt for høsting og antall slåtter på mengde og kvalitet av etterveksten, og konsekvenser for overvintring og avling neste år av å enten la etterveksten stå, eller høste den med jevne mellomrom utover høsten mot vekstavslutning. I forsøk i eng dominert av timotei (Phleum pratense L.) på Holt (Tromsø), Løken (Øystre Slidre), samt flere steder i Troms og Finnmark har vi undersøkt ettervekst etter tidlig og sein 2. slått. På Kvithamar (Stjørdal) og Fureneset (Fjaler) har vi målt gjenvekst etter to eller tre slåtter i timoteidominert eng, samt gjenvekst etter 3. slått i flerårig raigras (Lolium perenne L.). Etterveksten er generelt lav sjøl om høsttemperaturene er blitt høyere. Dette skyldes antakelig svært lav lysinnstråling i høstmånedene, noe som forsterkes dess lengre nord en kommer. Fôrkvaliteten er god. Det hadde ingen negative konsekvenser å la etterveksten stå. Høsting av ettervekst bidro til mindre timotei det påfølgende året, spesielt i nord. I raigras hadde høsting av ettervekst negativ effekt både på avling i 1. slått og total avling det påfølgende året.