Lengre sesong gir ikke alltid mer fôr

gras 1 - jørgensen og holden j.sch.

Foto: Jon Schärer.

Lengre vekstsesong gir mer gras og mulighet for flere slåtter. Men en ekstra slått sent på høsten gir ikke alltid gevinst, viser foreløpige resultater i et NIBIO-prosjekt.

Tidligere vår og varmere høst har gitt lengre vekstsesong over store deler av landet. Tidlig vekststart om våren gir ofte tidligere 1. slått enn det som har vært vanlig.

- En lang og til dels varm høst kan gi hodebry om en skal høste etterveksten, enten det er etter 2. eller 3. slått. Det sier forsker Marit Jørgensen ved Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO. Hun leder et prosjekt der de undersøker effekten av å slå to eller tre ganger til ulike tidspunkt.  

- Der en normalt høstet to ganger ga det ingen stor gevinst å høste en ekstra gang sent på høsten. Det viser første års resultater, forteller Jørgensen. Slått sent i september ser også ut til å gi mindre avling året etter. Det kan tyde på dårligere innvintring og herding for graset, mener hun.

Det ga det ingen negative effekter året etter om etterveksten fikk stå, sier forskeren ved Holt i Tromsø, som presiserer at dette er foreløpige resultater.

 

Høster etter vekst – ikke dato

- Det med ettervekst er også min erfaring, sier Einar Holden i Rennebu i Sør-Trøndelag. Det virker som lang ettervekst kan stå uhøstet uten at det påvirker overvintring eller neste års førsteslått. I fjor vokste graset lenge etter 2. slåtten i midten av august, og vi var i tvil om det skulle høstes en gang til. Graset ble rundt 15 centimeter, men vi lot det stå og det gikk veldig bra, sier Einar Holden.

Han og familien driver gården Sundset som ligger 450 meter over havet. Det betyr at de ligger i grenseland mellom to og tre slåtter. Gården og store fjøset med 270 storfe synes godt oppe i lia fra E6 ved Ulsberg, og jordveien har over 100 meters høydeforskjell.

Sønnen Jan Eirik forpakter nabobruket, og familiene driver mjølk og kjøttproduksjon i samdrift. Mjølkekvota er 480 tonn, og med forpaktning og leid jord høstes 700 dekar to ganger.

- Vi høster etter vekst og ikke dato. Men det kan være vanskelig å avgjøre om det blir to eller tre slåtter. Førsteslåtten varierer mellom 10. juni til 1. juli. I år starta vi 19. juni, og mye regn gjør at andreslåtten står på vent. Dermed er det utelukka at det blir noen tredjeslått i år, sier Einar Holden.

Bonde-Einar-Holden J.jpg
Bonde Einar Holden ved Sundset gård. Foto: Jon Schärer.

Når tredjeslått?

- Det er mange områder hvor det nå har blitt vanlig å ta tre slåtter. Samtidig er det vanskelig å vite når det er tilrådelig å høste siste gang. Det sier Marit Jørgensen, som er imponert over driftsopplegget til familien Holden

Tidligere har en tilrådd at graset ikke bør høstes fra midten av september og utover, siden dette er midt i perioden graset forbereder seg og herdes mot vinteren.

- Men når høsten er varm, og graset fortsetter å vokse utover høsten, kan en stille spørsmål om en bør høste graset senere enn det som til nå har vært tilrådd. Men som de foreløpige resultatene tyder på, bør graset ikke høstes seinere enn midten av september, sier NIBIO-forskeren.

høsting-rundballe.jpg
Høsting av rundball. Foto: Jon Schärer.

Klimaendringer

Det er ingen tvil om at klimaendringene fører til lengre vekstsesong. I store deler av landet har sesongen blitt utvida med en til to uker, mens den i deler av Østlandet og på Møre er tre uker lengre enn i normalperioden fra 1961 til 1990 viser tidligere forskning.

- En lengre vekstsesong gir økt potensiale for fôrproduksjon, med henholdsvis to slåtter eller mer. Likevel kan etterveksten bli så stor at det er spørsmål om en bør beite eller pusse av enga seinere på høsten, sier Jørgensen. Gårdbrukere rapporterer at de er usikre på når det er riktig å høste denne etterveksten, og det er disse svarene vi ønsker på gi gjennom dette prosjektet, sier forsker Marit Jørgensen.

KONTAKTPERSON
Om prosjektet

«Forvalting av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder».

Prosjekt for å få fram kunnskap som gir grunnlag for rådgiving hvordan økt produksjon i høstmånedene skal forvaltes for bedre og sikrere grovforavlinger.

Prosjektleder: Marit Jørgensen, NIBIO.

Finansiering: Klima og miljøprogrammet fra Landbruksdirektoratet og Fylkesmannens Landbruksavdelinger i Troms og Finnmark

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.