Poteten: Fra utrendy til supermat

På verdensbasis er potet den tredje viktigste matveksten spist direkte av mennesker. Men her hjemme har potetforbruket hatt en nedgående kurve de siste tiårene, til tross for at denne knollen faktisk er sunnere for oss enn både ris og hvete.

Poteten inneholder nemlig protein, C-vitamin, kalsium og har en veldig god aminosyrebalanse, sier potetforsker Arne Hermansen ved NIBIO, som også er president i EAPR - European Association for Potato Research.

– Poteten er bra for helsa. Også klimamessig har den positive egenskaper fordi den gir stort utbytte per arealenhet og utnytter vann og næring i jorda veldig godt i forhold til andre vekster. Når det gjelder matsikkerheten er den en kjempeviktig vekst, fordi den kan øke matforsyningen på kort sikt. Poteten er en undervurdert vekst sådan, påpeker han.

Ikke en stor potetnasjon

I juli skal Norge, med Hermansen i spissen, for første gang være vertskap for konferansen til EAPR som hvert tredje år samler nærmere 300 potetforskere fra 35 land. Her blir det nyeste innen potetforskning presentert, og forskerne skal i tillegg få mulighet til å besøke ulike norske potetprodusenter, potetgullfabrikker, destillerier, pakkeanlegg og forskningsinstitutt.

Som seg hør og bør for et potetland som Norge tenker du kanskje – men er vi det?

– Vi var det. Men i verdenssammenheng er vi relativt beskjedne, sier Hermansen.

Poteten kommer fra Sør-Amerika og var dyrket for 8000 år siden i Andesfjellene i Peru og Bolivia. Den kom til Norge og Europa med spanjolene på 1500 tallet – og det tok sin tid før den fikk fotfeste. I Norge var starten på dyrking rundt år 1740, så det er en relativt ung vekst sammenlignet med for eksempel korn.

På 1800-tallet fikk poteten stor betydning for Norge og rundt 1. verdenskrig nådde vi en topp hvor vi produserte 900 000 tonn poteter årlig. I dag dyrkes det 350 000 tonn til sammenligning, sier Hermansen.

Poteteksperten mener bakgrunnen for nedgangen er kostholdsendringer.

– Vi spiser mer variert og foretrekker ris og pasta. Poteten har fått litt for mye negativitet – Fedon sa at det ikke var sunt å spise potet. Men det er en veldig sunn og næringsrik matvare man kan gjøre masse med, understreker han.

Årlig har vi nå et potetforbruk på ca. 20kg per person i Norge. Tar vi med bearbeidede produkter som potetmos og pommes frites er forbruket 50kg.

Sammenligner vi med potetland som Nederland og Belgia spiser de 90kg. Polen og Øst-Europa ligger på rundt 100kg per person. Så Norge er lite potetland totalt sett i forbruk per person, avslører potetforskeren, og legger til at den største potetprodusenten i verden er Kina.

– De bruker den mer som en grønsak. Jeg har selv en kokebok fra Kina med potet som hovedingrediens, og det er utrolig spennende å se hva de gjør, forteller Hermansen.

Kortreist og viktig for matsikkerhet

Hermansen tror det også på et tidspunkt ble trendy å spise alt annet enn det som er tradisjonelt norsk.

– Men dette har vi troa på at er i ferd med å snu. Det er ikke noe som er mer kortreist enn potet. I normalår er vi selvforsynte i Norge. Det er også noe vi kan dyrke i egen hage. Jeg spiste mine egne i går, og det er ikke mye som er bedre, påstår han.

Hermansen mener poteten absolutt kan ta en del av forbruket som ris og pasta har i dag.

– Du kan jo bruke den på mange måter. Dessuten er det det mest komplette næringsmidlet. Den har lite fett, men ellers kan du i prinsippet bare leve på poteter.  Det var jo tilfelle i Irland da det var hungersnød. Fattigfolk levde bare på potet og spiste store mengder hver dag. Når potetsykdommen tørråte kom dit ble det stor hungersnød, halvparten av befolkningen emigrerte eller døde.

Også i dag påpeker han at poteten er viktig for norsk matforsyning.

– Den er en kjempeviktig vekst for beredskapen. Det var også sånn under andre verdenskrig. Da dyrket de faktisk poteter i slottsparken. I matsikkerhetssammenheng bør den trekkes frem. Det spesielle med poteten er at den kan dyrkes i alle landets fylker. Korn kan du for eksempel ikke dyrke i Finnmark og ris kan vi ikke dyrke i det hele tatt. Det er en vekst som har potensiale. Det kunne for eksempel være lurt å ha beredskaps-kjølelager med settepoteter lokalt, påpeker potetforskeren.

På konferansen i Oslo er det imidlertid bærekraftig matproduksjon som er hovedtema.

– Et annet kjempeviktig område vi skal sette søkelys på er hvordan få forskning ut i praksis. Vi samarbeider tett med Norsk Landbruksrådgivningen og potetbransjen for øvrig, og på konferansen vil vi også vise fram norsk forskning på potet og norsk potetproduksjon. Blant annet blir det turer til gårder i Solør og Mjøsområdet, samt Østfold og Vestfold, avslutter Hermansen.