På tå hev mot importerte trelevende skadeinsekter

Norge importerte varer for 1030 milliarder kroner i 2022. Med på lasset kan det komme insekter i alle stadier. Et eget overvåkings- og kartleggingsprogram for importerte, trelevende insekter har som funksjon å reagere raskt dersom skadegjørere på trær eller trevirke blir oppdaget i Norge. I dette programmet legges det særlig vekt på karanteneskadegjørere definert i den globale EPPO-databasen.

Uforutsigbart og tilfeldig

– Hvert år kommer det et utall ulike insektarter inn i landet. Mange av disse er ikke nødvendigvis oppført som skadegjørere. Det store spørsmålet er om de overlever og hvordan de vil oppføre seg i helt nye miljøer. Det er ekstremt uforutsigbart og ofte preget av tilfeldigheter, forteller insektekspert Torstein Kvamme i NIBIO.

Tilbake i 1983 hadde en hytteeier i Frogn tatt med seg en bit av en gammel vinstokk hjem fra Italia. Den tjente som dekorasjon i hytta. Året etter merket hytteeieren at ukjente insekter hadde gått til angrep på massive eikesøyler inne i hytta. Det viste seg at vinstokken hadde inneholdt et antall flathettebiller (Trogoxylon impressum) som fint overlevde vinteren. Denne arten står ikke på noen lister over skadegjørere.

– For fire år siden fant vi barkbillen Xyleborinus attenuatus i Lier. Denne har stort skadepotensial og kan angripe en rekke løvtrearter. Billen utvikler seg raskt og er ferdig befruktet i det den flyr vekk og etablerer seg på et nytt sted. I fremtiden, med et varmere klima, kan en rekke fremmede barkbillearter etablere seg i Norge, advarer Kvamme.

– Det vil gi flere arter i områder der fremmede insektarter tidligere ikke har overlevd. Et eksempel på dette er vepsen geithams som kom tilbake etter å ha vært borte i nesten hundre år. Dette kan skyldes et varmere klima. Varmere klima er også èn av årsakene til at barkbillen Dendroctonus ponderosae (Mountain pine beetle), sprer seg i rekordfart i USA og forårsaker enorme skader. Et annet eksempel er brunmarmoret breitege (Halyomorpha halys). Denne arten er opprinnelig fra Asia, men har blitt påvist i Norge. Arten har mer enn 300 vekster på menyen, og påfører fruktdyrkere store skader.

– Skrekken er nok likevel om furuvednematoden (Bursaphelenchus xylophilus), skulle oppdages i Norge. Dette er ikke et insekt, men en rundorm. Arten er opprinnelig fra Nord-Amerika, men er spredt til flere områder i Asia, og er også påvist i Portugal. Denne spres ved hjelp av furubukk-biller og dreper nåletrær i stor hastighet og skala, fortsetter Kvamme.

Overvåking og kontroll er avgjørende

Ansvaret for kontroll av planteskadegjørere ved import ligger hos importørene, og NIBIO holder jevnlig kurs for å øke kompetansen hos disse.

– Et problem er at årvåkenheten kanskje ikke er like stor i den kalde årstiden, og at det nok er begrenset kunnskap om det totale mangfoldet av skadegjørere. Antagelig hadde det vært best å utføre kontroller på produksjonsstedene, og importørene burde vært pålagt å rapportere mistenkelige funn. I tillegg er det slik at varer som blir oppbevart i transittland får dette som avsenderadresse, og ikke produksjonslandet. Vi trenger bredere kunnskap, bedre kontroll og gode rutiner for destruering av pakkemateriale.

– NIBIO lagrer feromoner og duftstoffer til insektfeller for å få oversikt over eventuelle karanteneskadegjørere.  Disse lagrene må holdes à jour, og det er viktig å følge med på utviklingen av lokkestoffene. Overvåkingsprogrammet har nå også fått et bredere perspektiv og fokuserer ikke lenger like sterkt på asiatiske trebukker. Det er en klokere måte å anvende ressursene på, siden omfanget av forskjellige mulige skadegjørere er så stort, avslutter Kvamme.