På leting etter julegran som drysser mindre

Minst mulig nåletap etter høsting er en svært viktig egenskap når vi kjøper juletre. Ingen ønsker seg et juletre som drysser. Hvordan vi behandler juletreet har mye å si, men når det gjelder nåletap etter høsting er det også stor variasjon mellom ulike sorter av vanlig gran.

Nå er forskere ved NIBIO i gang med andre runde av innhenting og uttesting av forskjellige gransorter fra flere ulike juletrefelt. Målet er å finne ut hvilke trær som holder best på nålene innenfor en 16 dagers periode.

Glad i grana

På julaften er det totalt omlag 1.4 millioner grønne glitrende juletrær i Norge. Vi nordmenn har fremdeles en forkjærlighet for å sette vanlig gran i juletrefoten, selv om det etter hvert har kommet flere andre konkurrenter på markedet. I dag utgjør vanlig gran rundt 40-50 % av det norske juletremarkedet. 

Men gran er det juletreet som drysser mest.

Martin Pettersson er plantepatolog ved NIBIO og jobber blant annet med juletrær. For andre år på rad har han vært ute og kuttet kvister fra ulike varianter av vanlig gran for å finne svar på nåledryssvariasjonen.

- Vi er bare nysgjerrige. Finnes det noen varianter som holder bedre på nålene? Disse er det verdt å identifisere. Kanskje er det bare individuelle ulikheter, men vi ser nå på gjennomsnittet mellom de ulike sortene i tre ulike felt, sier Pettersson.

Del av en større studie

Han forteller at Skogfrøverket i Norge har etablert en forsøksserie med 30 ulike sorter vanlig gran. Disse er plantet ut på åtte felt i Sør-Norge.

-Skogfrøverket følger disse trærne for å se om det er noen sorter som er best på alle lokalitetene, eller på visse lokaliteter. Kanskje finner de noen som vokser bedre, har bedre farge e.l. som det kan være bra å satse på. Men de ser ikke på nåletap, så dette er noe vi gjør i tillegg.

Han forteller at forskerne startet arbeidet i fjor med en pilotstudie hvor de samlet inn kvister fra 30 ulike varianter av gran fra ett av feltene.

-Vi tok 12 trær per frøkilde. Deretter målte vi nåletap på en satt skala over 16 dager. Det var stor variasjon også innen samme genetiske opphav – noen mistet alle nålene, noen halvparten. Men for å finne sikre svar må man gjenta dette mange ganger - ett år har ikke så mye å si, forklarer Pettersson.

I år har forskerne samlet inn kvister fra tre ulike felt – to i nærheten av Hamar og ett ved Sandefjord. 

- Vi innhentet kvister i oktober, november og desember. Det kan være stor forskjell på nåledryss i forhold til når man høster; trær som høstes tidlig - innen innvintringen har blitt klar - taper nålene tidligere. I USA har man dette problemet. Der høster man gjerne i slutten av oktober og trærne transporteres rundt før de har begynt den naturlige innvintringen. Da får de problemer med nåledryss. Vi har ikke like store problemer med dette her i nord, fordi vi høster senere. Men vi vil se om vi finner et juletre som har mindre nåletap, sier han, og legger til at målet er at Skogfrøverket kan bruke denne informasjonen som tillegg til det de finner i sin studie.

- Kanskje er det et tre som vokser godt og ser fint ut, men som mister mye nåler. Da er det muligens ikke like aktuelt å velge denne sorten likevel, påpeker han.

Han forteller at mye forskning har vært gjort på nåledryss av Nordmannsedelgran i Danmark, for å plukke vekk de dårlige sortene, men dette er første studie i Norge.

Dette må du ikke gjøre

Men det er ikke bare det genetiske som spiller inn når det gjelder nåledryss fra juletreet. Både høstingstidspunkt og transport har innvirkning.

- Den tradisjonelle transportmetoden med juletreet på taket av bilen er ikke smart. Å utsette treet for masse vind under lengre tid tørker ut treet med en gang, advarer han.

-Du frakter ikke blomster på denne måten, og du skal heller ikke gjøre det med juletreet!

Juletreforskeren selv henter sitt tre rett fra skogen og han anbefaler folk å kjøpe treet sitt så nært som mulig.

- Ta ikke treet fra vinterkulda og rett inn i stuevarmen. Hvis du har et sted med en mellomtemperatur mellom ute og inne, f.eks. en garasje eller en kjeller, bør du la treet stå der et døgn for å akklimatisere seg.

- Når juletrærne høstes i oktober i USA, blir de kjølelagret. Trærne står ikke i solen og svetter, og de transporteres i lukket lastebil, påpeker han.

Pettersson forklarer at treet transporterer vann opp og ned. Derfor bør du sage et nytt kutt nederst på treet før du setter det i vann.

- Treet lever fortsatt så det trenger vann. Juletreselgerne gjør ofte dette, men er kuttet gammelt og tilgriset med jord e.l. suger det ikke like godt vann. Og husk å fylle på med vann, avslutter juletreforskeren.