Hopp til hovedinnholdet

Vaksinering av juletrær

Gransnutebillen - Foto Erling Fløistad - NIBIO

Gransnutebillen tar livet av mange grantrær og påfører skognæringen store tap. Foto: Erling Fløistad.

Gransnutebillen og granbarkbillen tar livet av mange grantrær og påfører skognæringen store tap. Hva om trærne kunne vaksineres allerede som frø, og få økt motstandskraft mot skadegjørende insekter?

For mange er kortreist norsk gran det typiske juletreet. Mange små granplanter får imidlertid ikke sjansen til å vokse opp og bli til juletrær. En viktig årsak er gransnutebillen – en tettbygd, 10-12 millimeter lang skapning som minner om en bulldoser. Gransnutebillen liker å flekke av barken på unge granplanter som blir plantet ut etter hogst, og den er en stor utfordring for det nordiske skogbruket.

- Uten effektive mottiltak vil gransnutebillen kunne drepe de fleste plantene som settes ut på et juletrefelt eller en hogstflate, forteller Melissa Magerøy, forsker ved NIBIO på Ås.

Melissa Mageroy er molekylærbiolog og biokjemiker og forsker blant annet på hvordan grantrær kan forsvare seg mot insektangrep. Hun forklarer at de små granplantene har et særlig behov for økt motstandskraft mot gnag fra gransnutebillen de første 2-3 årene etter utplanting.

Planting og stubbe - Erling Fløistad - NIBIO
Forskning viser at frø og unge granplanter som vaksineres med metyljasmonat får økt motstandskraft mot snutebilleangrep. Foto: Erling Fløistad.

Plantehormon kan erstatte plantevernmiddel

Til nå har kjemiske plantevernmidler vært det viktigste våpenet i kampen mot gransnutebillene. Middelet som har vært enerådende de siste årene heter Merit Forest - et såkalt neonikotinoid med imidakloprid som virksomt stoff. Sommeren 2018 ble imidlertid all utendørs bruk av Merit Forest forbudt i Norge og EU fordi imidakloprid er ekstremt giftig for bier.

- En økende skepsis til kjemikaliebruk, har gjort at skognæringen har begynt å se seg om etter andre alternativer, forteller Magerøy.

Men det finnes miljøvennlige alternativer. Og Magerøy forteller at et slikt miljøvennlig alternativ er å utnytte granplantenes naturlige forsvar mot insekter.

- Jasmonater er plantehormoner som finnes naturlig i alle planter. Jasmonatene koordinerer forsvaret når plantene angripes av insekter eller sopper, forklarer Magerøy.

Når forskerne sprøyter stammen på voksne grantrær med jasmonat settes trærnes forsvar i alarmberedskap. Dette gjør at grantrærne reagerer raskere og mer kraftfullt på angrep fra for eksempel granbarkbillen og gransnutebillen.

- Jasmonat-behandlingen fungerer litt på samme måte som når du tar en influensavaksine før vintersesongen, forklarer Magerøy.

 

Mest effektivt på unge trær

Dessverre har slik vaksinering begrenset praktisk nytte i en vanlig etablert skog. For det første er det kostbart å behandle mange store trær. For det andre ser effekten kun ut til å vare noen få år.

Disse begrensningene gjelder imidlertid ikke i samme grad dersom målet er å beskytte unge granplanter mot gransnutebillen. Små granplanter kan nemlig effektivt behandles i planteskolen der de dyrkes for videre salg og utplanting i skogen. Dessuten trenger bare beskyttelsen å virke de første årene etter utplanting, siden plantene tåler mer juling av snutebillene når de blir litt eldre

Nå spør forskerne seg: Hva om vi kunne vaksinere frøene ved å sprøyte dem med metyljasmonat, og på den måten øke forsvarsevnen til unge granplanter?

- Å vaksinere frøene ved å sprøyte dem med metyljasmonat ville vært som et columbi egg, sier Magerøy.

- Millioner av frø kunne blitt behandlet på en rimelig måte og gitt økt forsvarsevne hos de unge granplantene.

Kanskje kan plantene på denne måten få et bedre immunforsvar hele livet ut?

- Ja, forskning har vist at frø og unge granplanter som vaksineres med metyljasmonat får økt motstandskraft mot snutebilleangrep, forteller Magerøy.

Behandlete frø ble dyrket frem til små planter som ble utsatt for snutebillegnag i laboratoriet. Plantene ble plassert i lukkede bokser sammen med snutebiller og skader ble registrert etter 2-3 dager. I tillegg undersøkte forskerne om billene kunne merke forskjell på vaksinerte og vanlige planter under naturlige forhold ute i skogen. Resultatene var lovende og viste at småplanter fra vaksinerte frø ble mindre angrepet og mindre skadet enn planter fra ubehandlede frø.

 

Effektivt mot både biller og sopp

NIBIO-forskerne har gjort forsøk med vaksinering av gran i mange år. Resultatene viser at vaksinerte planter og trær ofte har mye større motstandskraft mot både barkbiller og mot soppene billene bærer med seg.

- Soppen klarer ikke å spre seg fra smittestedet i vaksinerte planter, men dreper store deler av barken i ubehandlede planter, forklarer Magerøy.

- Vaksinering av frø og granplanter ser dermed ut til å kunne bli et nyttig våpen i kampen mot skadegjørende insekter som gransnutebillen, avslutter NIBIO-forskeren.

15.jpg
Gransnutebillen 3 - Foto Erling Fløistad - NIBIO.jpg
Gransnutebille (Hylobius abietus). Foto: Erling Fløistad.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.