Vil satse på trendjuletre

Nordmannsedelgran er et populært juletre både i Norge og utlandet, men kan kun dyrkes i områder med mildere klima som på Sørvestlandet og i Vestfold. Nå satser norske juletredyrkere i økende grad på fjelledelgran. Det slanke og blågrønne juletreet tåler norske vintre og er allerede en populær merkevare i land som Tyskland. 

Tidligere i høst møttes juletreforskere, produsenter og rådgivere fra hele verden til juletrekonferanse i regi av Norges Institutt for Bioøkonmi (NIBIO). En av hovedattraksjonene var en tur til den nyetablerte frøplantasjen for fjelledelgran på Braseth i Hedmark. 

Fjordtree

- Norske juletreprodusenter ønsker å tilby noe nytt i markedet både hjemme og til eksport. De håper å bygge opp fjelledelgran av topp kvalitet under merkevaren «Fjordtree». Etterspørselen i Europa er allerede større enn det dyrkerne per i dag kan levere. I Tyskland selges "Fjordtree" som et eksklusivt produkt til 150 Euro per tre. Også i England etterspørres fjelledelgran, sier juletreforsker Inger Sundheim Fløistad fra NIBIO. 

Med finansiering fra Forskningsrådet og i samarbeid med næringen arbeider NIBIO med ulike utfordringer knyttet til produksjon av fjelledelgran i Norge. Både kvalitet på småplantene, rett gjødsling og håndtering av skadegjørere er viktig for å få frem juletrær av best mulig kvalitet. En annen utfordring for norske produsenter er god tilgang på frø. Frem til nå har frøene kommet fra USA og Canada, men tilgangen er usikker. 

Ved besøket på frøplantasjen på Braseth, informerte Ragnar Johnskås fra Skogfrøverket forskerne og de andre juletreekspertene om frøplantasjen. Om noen år håper han på en god og sikker forsyning av frø med den rette proveniensen. 

Ved Jønsberg Trearkiv for fjelledelgran ble det i 1999 plantet trær fra frøkilder (provenienser) fra ulike områder i Nord-Amerika. Her har NIBIO-forskerne blant annet sett nærmere på resistens mot sykdom.

Forsker Venche Talgø ved NIBIO forteller at forsøksplantene har vist at visse provenienser av fjelledelgran er resistente mot en sykdom som ødelegger nye skudd på trærne.

- Det er derfor ønskelig å velge ut de resistente typene, sier hun. Dette er et arbeid som Skogfrøverket på Hamar vil ha fokus på fremover. 

Forskjellige utfordringer

I tillegg til å høre om konseptet rundt Fjordtree, fikk de konferansedeltagende juletreforskerne, som kom fra alle verdens hjørner fra Hellas til Australia, blant annet utvekslet erfaringer rundt dyrkningspraksis og markedsføring. 

Inger Sundheim Fløistad fra NIBIO forteller at et av temaene som opptar produsentene er holdbarhet etter høsting. 

- I Nordøst-Amerika har de kjempeutfordringer på dette feltet fordi juletreet der skal vare helt fra Thanksgiving (fjerde torsdagen i november) til etter jul. I Norge står jo treet oppe i bare 1-2 uker, påpeker Fløistad. 

- Klimaendringene kan også komme til å spille inn for juletredyrkerne. Ekstremvær kan gå utover kvaliteten på trærne, men for eksempel vil en temperaturstigning kunne føre til at områder lenger nord og høyere over havet kan komme til å bli aktuelle dyrkingsarealer. 

Ifølge Talgø og Fløistad er det mange produksjonsutfordringer knyttet til ulike geografiske områder i verden.

- Hvert område har sine egne utfordringer. For eksempel må juletrær fra produsenter på vestkysten av USA gjennom et ekstremt kontrollregime før de blir eksportert til Hawaii. Finner de skadegjørere av noe slag, bli trærne returnert. 

- For de utenlandske produsentene er det også veldig eksotisk at våre plantasjer er så små og at vi dyrker i bratt terreng. De er vant til endeløse flater, sier juletreforskerne.

God bioøkonomi

- Dessuten bruker norske juletredyrkere ofte arealer som ellers ville grodd igjen. Mange bønder kan fortsette å drive gården fordi de også får inntekter fra juletreproduksjon. Det er god bioøkonomi og bærekraftig verdiskaping, sier Fløistad. 

Men forskerkollegaen påpeker at vi langt fra har nok juletrær:

- Vi har ikke nok til å forsyne hjemmemarkedet. Vi importerer en god del juletrær og kan produsere mye mer. Målet er at vi blir selvforsynte - og at flere satser på juletre som hovednæring. Næringen etterlyser blant annet mer forskning, påpeker Talgø. 

Hun sier slike ekspertmøter er svært nyttige for den videre utviklingen:

- Det er få juletreforskere i verden. Det at vi møtes slik annethvert år rundt omkring i verden er svært viktig. Vi har mye å lære av hverandre! avslutter hun.