Overvåking av brunbjørn i Norge: Tall for 2020

IMAG0102

Binne med unger på elgkadaver i Pasvikdalen. Foto: Viltkamera / SNO Sør-Varanger

I en ny film legger Victoria Gonzalez fra NIBIO Svanhovd frem de siste bjørnetallene for 2020, med spesielt fokus på Finnmark. Hun forteller også hvordan overvåkingen av brunbjørn foregår i Norge, og hvordan vi alle kan bidra til arbeidet som gjøres.

Brunbjørnen sover om vinteren og kan ikke spores på snø slik som andre store rovdyr. Overvåkingen av bjørn skjer derfor ved hjelp av DNA-analyser av ekskrementer og annet biologisk materiale på NIBIO Svanhovd i Sør-Varanger kommune.

DNA-analysene gjør det mulig å fastslå hvilken bjørn prøven stammer fra, og hvilket kjønn den har. Denne informasjonen blir brukt til å beregne bestandsstørrelse, og hvor mange kull med bjørnunger som mest sannsynlig er født hvert år i Norge.

I denne filmen forteller NIBIO-rådgiver Victoria González om analysearbeidet, og hvordan elgjegere, beitebrukere og andre kan bidra. Hun legger også frem de offisielle bjørnetallene fra 2020, med spesielt fokus på Finnmark.

– Forskjellige land bruker forskjellige metoder for å telle bjørn. I Norge bruker vi så kalte minimumstall. Det vil si at vi kun teller bjørn som er bestemt gjennom en genetisk profil fra innsamlede prøver, sier González.

I andre land brukes det estimater, det vil si omtrentlige tall som ikke trenger DNA-bevis, men som for eksempel telles basert på spor, observasjoner eller skaderegistreringer.

 

Høyeste antall binner registrert i 2020

I 2020 ble det registrert 150 ulike bjørner, av disse var 65 binner. Dette er det høyeste antallet binner som er blitt registrert siden overvåkingen startet i 2009.

Trenden for bjørnebestanden i Norge er likevel nedadgående, med unntak av i Finnmark, der antallet øker.

– Så er det viktig å være oppmerksom på at dette er minimumstall, forteller González.

– Bjørnen kan være der uten å bli registrert.

 

Oppfordrer alle til å bidra

For å bidra til at overvåkingen av bjørn blir best mulig her til lands, oppfordrer González alle til å ta en prøve dersom de kommer over møkk, hår, vev eller blod som de tror kan stamme fra bjørn.

– Ta en liten prøve, legg den i en pose og levér posen inn til ditt lokale Statens naturoppsynskontor, oppfordrer hun.

– Da sikrer du at prøven blir sendt til oss ved NIBIO Svanhovd for DNA-analyse. Og hvem vet, kanskje kan nettopp den prøven du leverer vise seg å stamme fra en hittil uregistrert bjørn.

baermokk_steinar wikan.jpg
Kommer du over bjørnemøkk, er det fint om du tar en prøve på størrelse med tommelfingeren din, legger den i en pose og leverer det inn til ditt lokale Statens naturoppsynskontor. Slik sikrer du at prøven kommer inn til DNA-laboratoriet ved NIBIO-Svanhovd for analyse. Foto: Steinar Wikan
Kjønnsfordeling.jpg
Fordeling av brunbjørn i Norge i 2020.
KONTAKTPERSON
Brunbjørnanalyse ved NIBIO
Film om brunbjørnovervåking

Filmprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO Svanhovd og Statens naturoppsyn, og er finansiert av Miljødirektoratet. Takk til Statens naturoppsyn for viltkamerabilder fra Sør-Varanger kommune.

Brunbjørn

Brunbjørnen (Ursus arctos) er det største rovdyret vi har på det norske fastlandet, og de fleste individene lever i grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland. Bjørnene som blir påvist lengre inn i landet vårt er som oftest unge hanner på vandring.

På midten av 1800-tallet hadde vi nesten 5000 bjørn i Skandinavia. 3000 av disse var i Norge, mens resten befant seg i Sverige. Politiske beslutninger om at bjørnen skulle utryddes, og innføringen av skuddpremier, førte imidlertid til en rask nedgang i bestanden frem til begynnelsen av 1900-tallet.

I 1932 avskaffet Norge skuddpremieordningen, og i 1973 ble bjørnen totalfredet. Da var den så å si utryddet. Siden den gang har bjørnen sakte kommet tilbake, og i 2009 startet den landsdekkende overvåkingsplanen for brunbjørn hvor målet er å lære mest mulig om den norske bjørnebestanden.

Det nasjonale overvåkningsprogrammet gjennomføres av Rovdata.

Bilde2_Alexander Kopatz.jpg
Overingeniør Ida Fløystad analyserer prøver av bjørnebæsj og bjørnehår innsendt fra hele landet. Foto: Alexander Kopatz
DNA-laboratoriet

DNA-laboratoriet på Svanhovd tilbyr ulike genetiske analyser på en rekke pattedyr, fisk, insekter og mikroorganismer. Analysene kan brukes til individbestemmelse, kjønn– og artsbestemmelse, populasjonsanalyser og påvisning av genetiske markører. Laboratoriet tilbyr også utvikling av markørsett på nye arter eller studiesystemer.

Hvert år samles det inn prøver av brunbjørn fra hele Norge for DNA-analyse på NIBIO Svanhovd. Resultatene av analysen brukes til å fastslå bestandsstørrelse og til å estimere antall bjørnekull som blir født hvert år.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.