Nyttig handbok for driftsplanlegging i landbruket

Handbok for driftsplanlegging har i mange år vært en selvsagt ledsager for landbruksrådgivere, men i dag er bønder, jordbruksskoler og forvaltning viktigere brukergrupper. Boka er dessuten en gullgruve for alle landbruksinteresserte som er glad i tall og tabeller. Den er full av informasjon om alt som kan telles på norske gårdsbruk.

Nyttige fakta samlet på ett sted

En av dem som bruker handboka er Andreas Lunder, landbruksrådgiver i Fredrikstad kommune.

– Vi bruker «Handbok for driftsplanlegging» som grunnlag i ulike saker vi behandler. Det gjelder spesielt konsesjonssaker. Her må vi blant annet vurdere inntektsgrunnlaget på gårdsbruk som skal skifte eier. I boka finner vi både avlingstall og andre fakta som vi trenger, forteller Lunder.

En annen som har hatt mye nytte av handboka er Steinar Undrum. Han underviser i landbruksøkonomi ved Kalnes videregående skole i Sarpsborg.

– Jeg har brukt årsutgaven av handboka i agronomi-undervisninga så lenge jeg kan huske. Den er spesielt nyttig når avgangselevene skal lage sin egen driftsplan for et tenkt gårdsbruk. Her finner de mange skjemaer med talleksempler, sier Undrum.

– Når de skal lage egne planer, har de utrolig mange opplysninger i handboka. De slipper å bruke lang tid på å lete opp fakta fra mange ulike kilder. Priser på kunstgjødsel og fôr, såmengder for ulike vekster, tilskuddssatser – alt på ett sted. Boka er et ypperlig hjelpemiddel i undervisningen.

Kostnader og inntekter per ku eller per dekar med epletrær

Første del av handboka består av såkalte normalkalkyler for husdyrbruk og planteproduksjon. En kalkyle viser inntekter, kostnader og andre økonomiske forhold knyttet til en bestemt produksjon. Her kan man se hvilke inntekter og kostnader man kan regne med per ku, sau eller geit. Her finner man også gjennomsnittstall for kostnader og inntekter for produksjoner som korn, potet, grønnsaker og frukt. Boka har dessuten tabeller som viser hva man kan få i tilskudd.

Disse regneeksemplene kan være nyttige dersom en bonde ønsker å starte opp med en ny produksjon eller utvide nåværende produksjon. Det er også mulig å sammenlikne egne inntekter og kostnader med eksemplene i boka. Videre gir handboka regneeksempler og anslag for hva det koster å ta opp lån til nytt fjøs eller andre bygninger, og hva man kan forvente å få i støtte til nybygg på gården.

Hundrevis av jordbrukstall

I andre del av boka finnes det tall for alt som en bonde kan tenkes å trenge tall for. Her finnes det tabeller for såkornmengde per dekar og forventet avling av en rekke ulike vekster. Boka oppgir også hvor mye gjødsel ulike plantekulturer trenger og hvor mye nitrogen, kalium og fosfor det er i møkk fra ulike husdyr. Her kan du finne ut hvor mange timer en gjennomsnittsbonde bruker per melkeku eller tidsbruk per dekar med epletrær.

I tillegg finner du prislister som kan være nyttige både ved beregning av kostnader, og ved vurdering av pristilbud. Noen av prislistene har også egne kolonner for ulike landsdeler. Her er det priser for såkorn, grovfôr og gjødsel, men også for leie av jord og innleid hjelp til for eksempel tresking av korn, høsting av gras og mye mer. Siden boka har vært utgitt helt tilbake til 1950-tallet, er det dessuten mulig å se prisutvikling over tid.

Boka har også en egen seksjon for økologisk landbruk og en seksjon for skogbruk.

Veiledende verdier

Ivar Hovland, rådgiver i NIBIO, har vært redaktør for handboka de senere årene og kjenner den ut og inn.

– Handboka blir oppdatert hvert år slik at tallene skal være så riktige som mulig. Likevel er det viktig å huske på at det er store variasjoner mellom produksjoner og regioner og fra gårdsbruk til gårdsbruk.

– Handboka gir regneeksempler og veiledende verdier, men skal man få en best mulig beregning for sin egen gård, må man bruke tall fra eget regnskap og egne registreringer av for eksempel arbeidstidsforbruk og avlinger, avslutter Hovland.