Nye blomsterfrøblandinger for Vestlandet

En artsrik blomstereng har et mangfold av insekter og planter som er gjensidig avhengige av hverandre. Insektene trenger pollen og nektar, og plantene trenger hjelp til pollinering. Hvilke arter som finnes i en blomstereng, varierer mye rundt om i landet. Noen arter er mer vanlige på tørr enn på fuktig jord, mens andre arter trives bedre ved kysten enn i innlandet.

Siden 2017 har NIBIO’s kompetansesenter for blomstereng og naturfrø, samlet inn frø av markblomster og oppformert regionale blomsterfrøblandinger for ti ulike regioner i Norge.

Ny frøblanding på markedet

– For å få en mest mulig naturlig blomstereng bør frøene komme fra ditt nærområde, eller den regionen du bor i. Også de artene som vokser i hele landet, som f.eks. blåklokke, er det viktig å samle lokalt. Det er fordi plantene venner seg til sine omgivelser og er spesielt tilpasset sitt område, forteller seniorforsker i NIBIO, Trygve Aamlid.

Frøblandingen for Vestlandet er i hovedsak basert på innsamlinger i gamle Hordaland fylke. Det er samlet fra Voss i øst til Sotra i vest. Fra kysten ved Stølsneset 6 meter over havet, og fra fjellet på Ulvund 418 meter over havet.

– Gjennom samarbeid med Botanisk Hage ved Universitetet i Bergen, fikk vi samlet inn morfrø av over 20 arter. Det er viktig å ha flere arter for å opprettholde et mangfold av pollinatorer gjennom hele vekstsesongen, forteller Aamlid.

– Noen av artene passer best i indre fjordstrøk og høyereliggende strøk, mens andre passer best ved kysten. Derfor kan man fra i år få kjøpt to ulike frøblandinger tilpasset indre og ytre strøk av Vestlandet.

I april i år lagde forskerne i NIBIO frøblandinger på 12 kg for Vestlandet kyststrøk og 6 kg for Vestlandet indre fjordstrøk og høyereliggende strøk. Siden mai har frøblandingene vært tilgjengelige på Felleskjøpet og i nettbutikken til La humla suse. Det har vært god etterspørsel, men fremdeles kan man få tak i de spesialtilpassede frøblandingene. På NIBIO Landvik har de igjen drøyt 3 kg kystblanding og 1,6 kg frøblanding for indre fjordstrøk og høyereliggende strøk.

Du kan samle frø selv

Om du har lyst til å etablere en blomstereng anbefaler forskeren at du ser hva du har rundt deg der du bor, før du kjøper frøblanding.

– Se etter om du allerede har mange ville markblomster i ditt nærområde, for eksempel i en artsrik slåtteeng eller veikant. Det er bedre å samle inn frø lokalt enn å kjøpe blomsterfrøblandinger. Slik tar du vare på det lokale særpreget og den genetiske variasjonen innen artene, sier Aamlid.

I 2021 utga NIBIO «Frøboka - handbok for innsamling av lokale frø til insektvennlig blomstereng». Boka gir god innsikt i hvordan plantene ser ut gjennom ulike vekststadier. 

– Vi har også utgitt et faktaark i serien NIBIO POP med tips til etablering av blomstereng på Vestlandet. Her har vi satt opp en tabell med oversikt over hvilke arter du bør samle der du bor. Her kan du se hvilke arter du kan så i hele Vestland, som engfiol og tiriltunge, hvilke som passer for indre strøk som, rødknapp og sauesvingel, og hvilke som passer for ytre strøk, som rødsvingel og blåknapp, forteller Aamlid.

I tabellen finner du en oversikt over blomstringstid og frømodning. Det er lettest å kjenne igjen ulike arter mens de blomstrer. Derfor kan det lønne seg å finne plantene mens de er i blomst, og så komme tilbake senere og samle frøene når de er modne for spredning.

Fra plen til blomstereng

Du kan etablere blomstereng i åpen jord, eller så inn frø i eksisterende plen eller grasmark.

– Det enkleste er å så i åpen jord. Da er det ingen konkurrenter, og plantene får mer ro rundt etableringen, forteller Aamlid.

– Skal du så i en eksisterende plen bør du helst starte med å så i flekker på noen få kvadratmeter. Dersom graset er tett, er det best å spa opp og snu grastorva og gjerne blande inn ugrasfri, skrinn og sandholdig jord, eventuelt sand. Om grasmarka er glissen, kan du lage sår i grastorva og løse opp jorda i overflata. Tett mosedekke bør rakes bort til du kommer ned på bar jord.

Disse isådde blomsterengflekkene vil etter hvert kunne bre seg utover ved at plantene sprer frøene sine. Du kan hjelpe dem ved å slå blomsteflekkene sent om sommeren og legge avklippet der du vil ha mer blomstereng.

– I naturen sår artene seg selv når frøet er modent på ettersommeren. Du kan så i blomsterenga fra våren og utover hele sommeren, men ved fare for tørke kan det være lurt å så enten tidlig om våren eller om høsten når det er mer stabilt med nedbør, sier Aamlid.

Bevar mangfoldet over tid

For å bevare mangfoldet i blomsterenga over tid, anbefaler forskerne at man prøver å etterligne de tradisjonelle slåtteengene som ble etablerte gjennom generasjoner med høsting av vinterfôr.

– Ei etablert blomstereng slås normalt en gang sent i sesongen, etter at de fleste artene har blomstret og satt frø. Dette er vanligvis sist i juli eller i første halvdel av august. Etter slåtten skal graset ligge og tørke slik at frøene faller ned på bakken. Når høyet er tørt, er det viktig at det rakes sammen og fjernes siden daugras og avklipp vil både fungere som gjødsling og hemme frøspiringa til våren, forteller Aamlid.

I noen tilfeller, spesielt der det er litt for kraftig grasvekst om våren, kan det være behov for en tidlig slått allerede i mai. Tidlig slått gjenspeiler at de gamle slåtteengene ofte ble vårbeita, og den gir ofte grunnlag for rikere blomstring seinere i sesongen.

– Blomsterenga skal normalt ikke gjødsles, og du må heller ikke bruke ugrasmiddel. Gjødsling vil føre til mindre mangfold ved at de små og mindre konkurransedyktige artene blir utkonkurrert, sier Aamlid.

På skrinn og tørr jord, der små og konkurransesvake arter trives, bør du være forsiktig med arter som sprer seg raskt og som kan bli dominerende i blomsterenga. Dette gjelder blant annet rødkløver, hvitkløver, fuglevikke, prestekrage og ryllik.

De fleste plantene i blomsterenga er flerårige. Mange av dem vil bare danne en bladrosett det første året, og så kommer blomstringen sommeren etter. Noen planter trenger flere år før de blomstrer.

– Blomsterenga vil trenge mange år på å utvikle seg. Det er viktig å så eller plante inn flere arter etter hvert slik at artsmangfoldet gradvis øker, avslutter Aamlid.