Norske kulturlandskap i fin form?

Jordbrukslandskapet er viktige leveområder for mange arter. For eksempel vil færre og mindre kantområder kunne gi dårligere leveforhold for pollinerende insekter, og på den måten utgjøre en trussel både for det biologiske mangfoldet og mulighetene for pollinering på jordet.

Helt siden 1998 har forskere og fagfolk ved NIBIO kartlagt jordbrukets kulturlandskap. Ved hjelp av flybilder har gårdsdammer blitt telt og målt, nyåpnede bekker notert, og alleer, steingjerder og åkerholmer registrert over hele landet. Gjennom gårdsbesøk er både blomster og bier, fugl og sommerfugl talt med i de omfattende undersøkelsene av kulturlandskapets helsetilstand.

Og stort sett står det bra til med landskapet rundt norske gårdsbruk.

– Nasjonalt har det ikke skjedd store, dramatiske endringer i løpet av disse 25 årene, sier prosjektleder og seniorrådgiver Grete Stokstad ved NIBIO på Ås.

Sammen med frivillige, ornitologer fra Birdlife Norge og kollegaer ved NIBIO har hun deltatt i arbeidet med å registrere og rapportere endringer i jordbrukets kulturlandskap.

Nå summeres resultatene av undersøkelsene opp.

Stokstad forteller at selv om jordbrukets kulturlandskap på nasjonalt nivå har holdt seg stabilt, har det lokalt vært mange mindre endringer de siste 25 årene. Noen arealer går ut av bruk, mens andre bringes tilbake inn i produksjon.

I det lange løp jevner disse endringene seg ofte ut, men på noen områder går utviklingen i en bestemt retning.

– Antallet gårdsdammer øker, og flere bekkeløp som tidligere gikk i rør har nå blitt åpnet. Kantsoner tenderer til å bli borte, men det blir flere alleer og litt færre steingjerder.

– Samtidig dyrkes det opp eller tas inn i bruk arealer andre steder. Så lokalt kan man få inntrykk av at situasjonen er svært forskjellig fra nasjonale tall over endring i jordbruksareal, påpeker Stokstad.

Hun forteller at mange er opptatt av nedbygging av jordbruksareal, men at det er betydelig større andel av jordbruksarealet som bare blir tatt ut av bruk og etter hvert gror til.

– Vi ser dessuten enkelte tendenser til økende ulikheter mellom regioner.

Fremtidens kulturlandskap

Men hvilke utfordringer ser forskerne for seg når det gjelder bevaringen av kulturlandskapet og det norske landbruket fremover? Hvilke endringer er det som vil kunne tvinge seg fram? Hva er det viktig for forskerne å følge med på i tiden fremover?

For å svare på disse spørsmålene inviterte NIBIO invitert representanter fra Landbruks- og matdepartementet, Bondelaget, Bonde- og Småbrukarlaget og Statsforvalteren til å dele sine tanker om fremtiden for jordbrukets kulturlandskap. Anledningen var 3Qs jubileumsseminar som denne uken ble arrangert i Oslo.

Divisjonsdirektør Hildegunn Norheim ved NIBIOs divisjon for Kart og statistikk, innledet seminaret. Hun var tydelig på at målet med overvåkingsprogrammet hele tiden har vært å gi grundig og etterrettelig kunnskap om status og endringer i det norske jordbrukslandskapet.

Anne Marie Glosli, departementsråd i Landbruks- og matdepartementet, kom med en tydelig melding til forskerne og fagfolkene på NIBIO:

– Mye av det NIBIO tar i blir langvarig. Og jo lengre tidsseriene er desto viktigere og mer nyttig er resultatene. Derfor er slike overvåkingsprogrammer som Landsskogtakseringen og 3Q så viktige.

Glosli var svært opptatt av at kunnskapen 3Q har bidratt til blir gjort kjent slik at riktige tiltak kan iverksettes.

– Det kan være enkle tiltak, som å beskytte fugleungene ved å dekke til vipas reir på innmarka eller å endre kjøremønsteret med traktor, men det krever kunnskap og opplæring, sier hun.

Glosli nevnte også hvordan ny teknologi kan komme til nytte. For eksempel kan varmesøkende kamera montert på droner redde rådyrkalver fra å bli påkjørt under innhøstingen.

Både Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og småbrukarlag og Egil Hoen, første nestleder i Norges Bondelag, var opptatt av betydningen av å formidle resultatene til bøndene.

– Økt faglig kunnskap er selve fundamentet for å kunne ta gode beslutninger, sier Solberg.

– Det er fryktelig vanskelig å spå den forventede utviklingen for landbruket i Norge. Men det er et viktig arbeid som NIBIO nå har gjort i 25 år, sier Hoen.