Mer enn 1000 nyhetssaker på nibio.no

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser, skog, foretaks-, nærings- og samfunnsøkonomi.

- Nyhetsproduksjon har bestandig vært en viktig del av vår forskningsformidling, forteller kommunikasjonsdirektør Ragnar Våga Pedersen. Her bygger vi videre på tradisjonene fra våre forgjengere Bioforsk, NILF og Norsk institutt for skog og landskap.

- En stor del av våre nyhetssaker handler naturlig nok om forskningsresultater og pågående forskningsprosjekter, men vi forsøker også å gi leserne et innblikk i forskernes hverdag og hvilke metoder de bruker. I serien «Folk i felt» lot vi f.eks. leserne være med forskere og andre fagpersoner på vannfugltelling i Pasvikdalen, grunnvannsovervåking i Follotunnelen, skogtaksering i Østerdalen og sidersmaking i Hardanger.

- Våre erfarne kommunikasjonsrådgivere skriver også om innovasjon, internasjonalt samarbeid, nye karttjenester, vær og klima, dyrkingstips, landbruksøkonomi, plantevern, mattradisjoner og biologisk mangfold. Dessuten har vi hatt serier med praktiske tips for hageeiere og hobbydyrkere, f.eks. «Plenforskerens supertips» og nå sist «Plantevern i hagen». I andre artikler setter vi fokus på enkeltarter eller økologiske sammenhenger. Vi har forsøkt å markere en del av de årlige FN-dagene, og i år har vi hatt flere artikler om det internasjonale plantehelseåret.

- En viktig suksessfaktor i all vår nyhetsproduksjon har vært omfattende bruk av egne bilder. Dette har spart oss for mange penger, men har også bidratt til å gi sakene nærhet og autentisitet, forklarer Våga Pedersen.

Skriver for ulike målgrupper

- Våre viktigste målgrupper er næringsliv, forvaltning, politikere og interesseorganisasjoner. For NIBIO har det alltid vært et mål å formidle fagkunnskap som gjør det mulig for beslutningstagere å ta kloke valg. Forskningen vår har liten verdi hvis vi ikke også klarer å formidle resultatene videre til de som kan ha nytte av dem. Som forskningsinstitutt skal vi bidra til å gjøre andre gode.

Våga Pedersen ser imidlertid en økende interesse for NIBIOs fagområder, også blant folk flest.

- Dette påvirker hvilke tema vi skriver om og ikke minst måten vi formidler på. Våre lesere kommer i økende grad til nettsidene våre via sosiale medier. Spesielt Facebook, men også Twitter og Instagram er viktige kanaler for oss. Ikke minst for å nå fram til nye målgrupper.

- Mange av nyhetssakene får god spredning også i andre kanaler, forteller Våga Pedersen. Hvert år får vi publisert 40-50 saker på forskning.no – landets største nettavis for norske og internasjonale forskningsnyheter. Vi har også en mangeårig avtale med avisa «Nationen» der vi leverer relevant nyhetsstoff ukentlig gjennom hele vekstsesongen. Fagtidsskriftene er også viktige.

Økende oppmerksomhet rundt beredskap

Mange av NIBIOs forskningsprosjekter er relativt smale og tema som mat, miljø og landbruk står ikke alltid like høyt på de store medienes dagsorden. Størst medieoppmerksomhet får vi når vi skriver om brunsneglen – alle hageeieres skrekk, eller insekter og andre småkryp som enten har sex eller spiser hverandre.

Globalt viktige tema som mattrygghet, vannmangel og avfallshåndtering får dessverre ikke alltid like stor oppmerksomhet. Paradoksalt nok er det ofte de aller smaleste sakene som finner veien videre til andre medier.

I kjølvannet av Covid-19 kan det se ut som dette er i ferd med å endre seg, noe som gleder administrerende direktør Nils Vagstad:

- Den internasjonale krisen har igjen satt beredskap på dagsorden. Stadig flere diskuterer nå tema som matsikkerhet, selvberging og nasjonal selvforsyningsgrad. Dette er kjernesaker for oss, og vi skal jobbe for at disse temaene fortsatt skal være viktige og aktuelle i medie-Norge.

- En viktig del av NIBIOs samfunnsoppdrag er å nå ut med kunnskapen vår. I den sammenheng er nyhetsproduksjon en svært viktig brikke. Tusen nyhetssaker siden etableringen viser at vi tar oppgaven på alvor og prioriterer å nå ut.

- Tar vi med oss at NIBIO er mer og mer tilstede med faglig aktivitet av ulikt slag landet rundt - og nær sagt verden rundt - ja da kan vi med rette si at NIBIO er i ferd med å ta en solid posisjon både i det regionale, nasjonale og internasjonsale landskapet, sier Vagstad.

Uendelig variasjon i tema og vinklinger

I løpet av årene som har gått har vi blant annet publisert saker om beltegående skogsmaskiner, ospebukken som ikke liker osp, hunder som lukter døden, piggsvin i Pilestredet, julegranas hemmelige liv, forskning på trærs hukommelse, sauers valg av liggeunderlag, hva som påvirker folkehelsen i Barentsregionen, miljøgifter i meitemark, verneverdige husdyrraser, 700 år med skogbrannhistorie og bruk av luktfeller i norsk fruktproduksjon. Vi har gitt tips om hvordan man fyrer med flis, hvordan man kjenner igjen en bjørnebæsj, og hvordan man mest mulig skånsomt kan ta livet av brunsnegler.

- Våre forskere og fagpersoner sitter på en fantastisk mengde kunnskap og utallige gode historier, forteller Våga Pedersen. I NIBIO har vi forsøkt å motivere forskerne til også å fokusere på populærvitenskapelig publisering og formidling til brede målgrupper. Dette er ikke alltid like lett i en hektisk hverdag. Vitenskapelig publisering gir i de fleste tilfeller større økonomisk uttelling og større anerkjennelse blant kollegene.

- Tusen nyhetssaker er en viktig milepæl, men vi har ikke tenkt å hvile på våre laurbær. Tusen takk til alle fagfolkene som velvillig stiller opp og svarer på spørsmål fra eksterne journalister og interne kommunikasjonsrådgivere. Takk til alle som skriver. Og takk til leserne våre.