Skogbranner forteller en historie

En trestubbes årringer forteller ikke bare hvor gammelt treet var da det ble felt, brannsårene i årringene kan også fortelle om hvilke år, og når på året, skogen brant.

I en ny artikkel i tidsskriftet Ecological Monographs viser tidligere NMBU-stipendiat Ylva-li Blanck og NIBIO-forskerne Jørund Rolstad og Ken Olaf Storaunet hvordan både klimaet, i form av sommertemperaturen, og menneskets aktivitet, i form av beitesbrenning, svedjebruk og økende tømmerverdier, har påvirket antallet og omfanget av skogbranner i skogen de siste 700 år. 

I et forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet samlet skogforskerne inn 459 vedprøver fra gamle, brente furutrær og stubber i et 74 km2 stort område av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Prøvene ble kryssdatert ved hjelp av dendrokronologi, det vil si at årringene i ukjente prøver dateres mot en gjennomsnittskronologi fra mange, allerede daterte årringserier. Dermed kan skogbrannene tidfestes og stedfestes med stor nøyaktighet, helt tilbake til 1300-tallet. Basert på hvor i årringen brannskaden har skjedd kan en også se når i vekstsesongen det har brent.

Trillemarka- Rollagsfjell naturreservat ble opprettet i 2002 og er et av få store og relativt uberørte skogområder i Sør-Norge. Likevel, mennesket har satt sine spor i skogen i form av gamle stier, setervoller, historiske nedtegnelser og ikke minst i stubbene etter trær som har brent.

Dramatiske endringer i skoglandskapet

Vedprøvene inneholdt i alt 745 brannsår fra 254 ulike skogbranner innenfor det 74 km2 store kartlagte området. De eldste brannene var fra før Svartedauden (1350). Resultatene avdekket et mønster der klimaet bestemte antall skogbranner frem til 1625, etterfulgt av perioder på 1600-1700-tallet med mange menneskeskapte branner. På 1800-1900-tallet avtok brannhyppigheten på grunn av forbud mot brenning i skog og utmark og økende verdi på tømmeret.

Skogbrannene fra Svartedauden og frem til 1625 var hovedsakelig forårsaket av lynnedslag i år med varme og tørre somre. Brannene skjedde i slutten av vekstsesongen, i juli-august som er månedene med flest lynnedslag. Brannomfanget mangedoblet seg i år med et par grader høyere sommertemperatur.

På 1600-tallet og 1700-tallet økte hyppigheten av skogbranner dramatisk. I gjennomsnitt gikk tiden mellom hver skogbrann ned fra 73 til 37 år. Mange av brannsårene i årringene var dessuten tidlig i treets vekstsesong, noe som praktisk talt ikke forekom i tiden frem til 1600. Det økte antallet branner tidlig i sesongen sammenfalt med menneskets bruk av brann for å bedre beiteforholdene for husdyra, samt ved svedjebruk eller bråtebrenning til dyrking av rug og nepe.

Ikke skjedd på tusener av år

- Økologisk sett er perioden fra 1625 og frem til i dag helt unik og trolig noe som ikke har skjedd på tusener av år, forklarer seniorforsker Ken Olaf Storaunet ved NIBIO, en av forfatterne av skogbrann-artikkelen.

Beitebrenning og bråtebrenning fører først til en kraftig økning i antallet skogbranner. Med økende tømmerpriser kommer det forbud mot brenning i skog og utmark, noe som gjør at antallet skogbranner blir kraftig redusert. Etter 1800 har det bare vært et fåtall små branner i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat.

Helt naturlig, men med store kostnader for samfunnet

Skogbranner kan være katastrofale og ødeleggende for både huseiere og skogsindustri. I Canada brenner det i gjennomsnitt 25 000 km² årlig fordelt på 8600 skogbranner. Bare kostnadene for slukking og håndtering beløper seg til over 3 milliarder kroner. I 2014 opplevde Sverige den største og mest ødeleggende skogbrannen på mer enn 100 år. I løpet av to uker brant 140 km² skog i Västmanland og redningsarbeidet kostet 600 millioner kroner.

Samtidig er skogbranner noe som er helt naturlig for våre nordlige, boreale skoger.

- Ja, skogbranner spiller en viktig rolle i omsetningen av næringsstoffer og er av stor betydning for karbondynamikken, forklarer Storaunet.

Skogbranner skaper en mosaikk av brente og ikke-brente områder og påvirker artssammensetningen og aldersfordelingen på skogen.

- Mange tror at urskogen var et sammenhengende teppe av gammelskog. Det stemmer ikke. Noen av dagens skogreservater har kanskje aldri vært så unaturlige som de er i dag, påpeker Storaunet.

Viktig for næringsomsetning og biologisk mangfold

En skogbrann åpner opp trekronene, slipper lys til, frigjør næringsstoffer til undervegetasjonen og styrker foryngelsen. Biter av kull endrer jordstrukturen og forkullede trestammer blir til levesteder av stor betydning for det biologiske mangfoldet i skogen – både over og under bakken. Mange sjeldne arter, særlig sopper og insekter, er avhengige av den variasjonen i skogen som skogbranner skaper.

- Våre historiske undersøkelser i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat viser at brann har vært en naturlig og svært dynamisk del av skogøkosystemet, påvirket av klima, vegetasjon og ikke minst menneskets bruk av skogen og utmarka, avslutter Storaunet.