Hopp til hovedinnholdet

Mengden av død ved i norske skoger øker sterkt

død-ved_04

Foto: Lars Sandved Dalen.

Døde trær er viktige for artsmangfoldet i skog. Hvis mengden død ved reduseres forringes livsvilkårene for en rekke ulike arter. Utviklingen av mengde død ved over tid brukes derfor som et av flere kriterier for å vurdere en arts sårbarhet og rødlistestatus.

I 1994-1998 gjennomførte Landsskogtakseringen for første gang en totalinventering av all død ved i sine takseringer. I perioden 2010-2014 ble mengden død ved registrert på nytt.

- Vi har brukt disse dataene til å estimere mengde og utvikling av død ved i norsk skog, forteller forskerne Ken Olaf Storaunet og Jørund Rolstad ved NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi.

 

45 % økning på 16 år

I produktiv skog i hele landet ble det estimert henholdsvis 57,0 mill. m3 død ved i 1994-1998 og 82,5 mill. m3 død ved i 2010-2014. Dette tilsvarer en økning på 45 % i løpet av 16 år.

- Hvis vi tar hensyn til arealet utgjorde dette henholdsvis 7,7 og 10,6 m3 død ved pr hektar. Mengden død ved økte i omtrent alle arealkategorier og typer av død ved, forteller Storaunet. Alt tyder på at mengden død ved i skogen i Norge vil fortsette å øke i flere år framover.

Den største prosentvise økningen ble registrert i region 2 (Oppland, Buskerud og Vestfold) og region 4 (Vestlandet). Den minste økningen ble registrert i region 3 (Telemark og Agder-fylkene) og region 5 (Trøndelag).

- Mengden død ved økte med 41 % i granskog, 33 % i furuskog og 36 % i lauvdominert skog. Stående og liggende død ved økte med henholdsvis 48 og 33 %. Vi så også at dimensjoner større enn 30 cm økte mer enn mindre diameterklasser, fortsetter Storaunet.

død-ved_02.jpg
Døde trær er viktige for artsmangfoldet i skog. Foto: Jørun Rolstad.

Mest død ved i høyere hogstklasser

- Bortsett fra i hogstklasse 1, som har relativt mye gjenliggende død ved fra ‘forrige bestand’, er den absolutte økningen (i m3/ha) større med økende hogstklasse. Dette er særlig fremtredende i den grandominerte skogen, forteller Storaunet.

Fra den ene takseringen til den andre har andelen ’naturskog’ blitt redusert fra 33 % til 25 % av det produktive skogarealet. Likevel har den totale mengden død ved i denne arealkategorien økt med 21 %, siden mengden pr hektar har økt med 49 %. Dette gjelder både i gran, furu- og lauvdominert skog, men mønsteret er mest fremtredende i den grandominerte skogen.

 

Mer død ved i ‘naturskog’ enn i ‘kulturskog’

Dersom vi forutsetter at mengden pr ha fortsetter å øke og at arealet med ‘naturskog’ reduseres tilsvarende perioden 1996-2012, vil det gå ca. 30 år før økningen i konsentrasjon (m3/ha) ikke lenger kompenserer for reduksjonen i areal. For grandominert ‘naturskog’ vil denne toppen nås allerede om 5-10 år, mens det vil ta vesentlig lengre tid for furu- og lauvdominert ‘naturskog’.

I eldre kulturskog har konsentrasjonen av død ved (m3/ha) økt med 58 %. Det samlede arealet har økt med 64 %, og den totale mengden død ved har økt med 160 %. Det er likevel bare litt over halvparten så mye død ved pr arealenhet sammenlignet med i ‘naturskogen’.

mg201206_DSC_2524.jpg
Mer død ved er gode nyheter for tretåspetten (Picoides tridactylus) og de andre spettene våre som i stor grad er avhengige av døde og døende trær. Foto: Morten Günther.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.