Med helseansvar for 11 milliarder trær
Askeskuddsyke skader og dreper asketrær i alle aldersklasser og i alle regioner i landet der den er påvist. Fra venstre: Ungt tre i Tingvoll kommune (Foto: Halvor Solheim), mellomstort tre i Risør kommune og stort, gammelt tre i Ås kommune (begge foto: Volkmar Timmermann).
I 2015 var skogens generelle helsetilstand god, både for granskog og furuskog, viser tall fra NIBIOs skogovervåking. Klimaendringer og invaderende arter vil imidlertid kunne gi mer skogskader og store utfordringer for forvaltningen av milliardverdiene i skogen.
Den norske skogskadeovervåkingen er en del av den europeiske skoghelseovervåkingen (ICP Forests) og hvert år blir det foretatt målinger av trærnes helsetilstand på 2500 målepunkter rundt om i landet. Disse målepunktene er en del av Landsskogtakseringens omfattende nettverk av prøveflater.
En viktig del av skogens helsekontroll er at trærne som undersøkes er tilfeldig valgt ut. Et tilfeldig utvalg sørger for at de trærne som blir undersøkt er representative for skogen i Norge som helhet. Det er også viktig at det er de samme trærne som undersøkes med jevne mellomrom over et langt tidsrom.
- Det blir litt som en nasjonal helseundersøkelse, der en gruppe mennesker følges gjennom hele livet, og det tas blodprøver som kan si noe om befolkningens helsetilstand, forklarer biolog og skogforsker Volkmar Timmermann, leder for NIBIOs skogovervåking.
Helsetilstanden til den norske skogen er i stor grad påvirket av klimaet og værforholdene der treet vokser, samt sopp- og insektangrep. Sopper, insekter og vær, i form av tørke, vind og frost, kan skade treet direkte. Klimaet, det vil si været over en lang tidsperiode, kan skade trærne indirekte ved at det påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Luftforurensning påvirker også trærnes helsetilstand og tilvekst.
Trehelsen kontrolleres av ambulerende trekontrollører
Trær har ikke blodårer, så hvordan måles trærnes helsetilstand? Det er først og fremst krona, altså trærnes greiner, nåler og blader, som vurderes, og trehelsen bedømmes ut fra trekronens tilstand.
- Det viktigste målet på et tres helsetilstand er trekronens bladmasse, altså hvor mange blader eller nåler treet har. Eller rettere sagt, hvor mye det burde ha i forhold til et helt friskt tre, forklarer Timmermann.
Feltarbeiderne vurderer kronetetthet på både gran og furu. Og selv om tap av nåler ikke er et spesifikt mål, så sier det noe om treets almenntilstand og gjenspeiler graden av stress eller skade treet har blitt utsatt for. Iøynefallende skader og deres årsaker registreres nøye på alle treslag.
I 2015 var skogens generelle helsetilstand god, både for granskog og furuskog. Men, det ble registrert uvanlig mange skader på gran, og furuas kronetetthet har sunket sammenlignet med 2014. Skadene på gran, som for det meste skyldtes granrustsopp, hadde likevel et lite omfang i krona og dermed lite å si for kronetettheten.
I løpet av de siste ti årene har da også kronetettheten økt både hos gran og furu i Norge. Dette er motsatt av hva som har vært registrert i resten av Europa, i målingene fra ICP Forests’ nettverk.
Ellers var det i de norske skoger i 2015 lite misfarging på gran og furu, få skader på furu, mens bjørketrærne, på samme måte som i tidligere år, hadde flest skader av alle undersøkte treslag. Det ble ellers registrert få spesielle skader med stort omfang på skog i 2015.
Skogens intensivavdeling
På tre steder i landet har skogens helsepersonell etablert overvåkingsflater med intensive og detaljerte undersøkelser av skoghelsen. Her er det blant annet nedbørmålere som samler regnvann eller snø der surheten (pH) og den kjemiske sammensetningen i nedbøren kontrolleres. I tillegg tas det målinger av vannet som renner ned gjennom trekrona, det som kalles kronedrypp. Også vannet i jorda under trærne blir samlet inn og analysert for innhold av næringselementer, slik som nitrogen, magnesium og kalium, samt målinger av aluminium, pH og sulfat. I tillegg gjøres det målinger av barnålenes kjemi og trærnes tilvekst, samt analyser av vegetasjonen.
Forurensning fra luft til jord
Norsk institutt for luftforskning (NILU) er også en del av det nasjonale skoghelseteamet. Luftforskerne analyserer først og fremst luftas kjemiske sammensetning.
Når det gjelder langtransporterte luftforurensinger var det i 2015 veldig lave konsentrasjoner og atmosfærisk avsetning av både svovel og nitrogen sammenlignet med tidligere år. Det samme gjelder nivået av bakkenært ozon. Det er i stor grad værforholdene som styrer ozonnivåene, så her vil det kunne være store årlige variasjoner. Kjemiske analyser fra intensivflatene viser en betydelig reduksjon i nivåene av svovelkomponenter både i luft, nedbør og jordvann. Årsaken til dette er de store reduksjonene i utslippene av svovel i Europa.
Til tross for at både tilførselen og avsetningen av nitrogen og svovel har avtatt sterkt siden 1990, hadde overvåkingsflaten på Sørlandet høye verdier av nitrogen- og svovelforbindelser i barnåler i 2015. Mengden nitrogen og svovel i barnålene hadde også økt i forhold til målingene i 2013, og var på det høyeste nivået siden henholdsvis 1995 og 1999. En mulig forklaring på dette er at disse svovel- og nitrogenholdige forbindelsene har vært lagret i jorda siden den gangen avsetningen fra luftforurensning var høyere enn i dag, og at de nå har blitt mer tilgjengelige for trærne.
Granbarkbillen på vei tilbake med fordoblet styrke
Granbarkbillen er et av få insekter hos oss som er i stand til å drepe friske grantrær i stort antall. NIBIOs granbarkbilleovervåking for 2015 viser en moderat økning i antallet granbarkbiller for landet sett under ett. Klimaanalyser viser en trend mot økende barkbillemengder i Trøndelag og Nordland, områder med mye hogstmoden gran. Denne økningen er mest markert i tørre og varme år. En forventet temperaturøkning kan føre til at granbarkbillen får to generasjoner per sommer i stedet for én så langt nord som Trøndelag, noe som kan gi en markert økning i antall angrep på stående trær.
Praktbiller på vei til Norge?
Klimaendringer og økte temperaturer gir endrete livsforhold for planter, dyr og sopper. Dette, og økt import, påvirker hvilke arter som finner veien til Norge. Praktbiller er et eksempel på hvordan et riskorn-stort invaderende insekt kan gjøre enorme skader på skog. Asiatisk askepraktbille, for eksempel, har bredd seg raskt og gjort store skader på askeskog i Nord Amerika, og denne arten er også innført til Europa og dreper askeskog i den europeiske delen av Russland. En annen praktbille, amerikansk bjørkepraktbille, har vist 100 prosent dødelighet i USA på plantet bjørk som tilsvarer våre norske bjørkearter.
En studie av sannsynligheten for invasjon av fire ulike arter praktbiller viser at det er egnete betingelser for alle disse praktbilleartene i Europa, for noen av dem også i Norge. Det er også en rekke andre insektarter som kan komme til Norge, blant annet gjennom import av tømmer og treprodukter. Flere billearter som i dag sprer seg på det europeiske kontinentet kan også komme til Norge.
Askeskuddsjuke
Askeskuddsjuke forårsakes av en liten, innført begersopp. I løpet av de siste 10 årene har askeskuddsjuken spredt seg gjennom mesteparten av askas utbredelsesområde i Norge, fra Østlandet opp til Nordmøre. I 2015 var bare Trøndelag fortsatt fri for sykdommen. Etter 6 år med overvåking av askeskuddsjuke på faste flater på Sørlandet, Østlandet og Vestlandet ser vi at skadeutviklingen skjer fort, også i områder hvor sykdommen bare har vært tilstede i noen få år. Skadeomfanget øker fra år til år, asketrær i alle aldersklasser angripes og mortaliteten er høy, særlig blant de yngste trærne. Fortsatt holder likevel noen trær seg friske, noe som kan gi håp om at det finnes resistente individer som vil overleve epidemien.
KONTAKTPERSON
Fakta
Den norske skogskadeovervåkingen utgjør en del av den globale infrastrukturen for miljøovervåking. ICP Forests er et internasjonalt overvåkingsprogram for skogskader under FN-konvensjonen om langtransporterte luftforurensninger (CLRTAP). ICP Forests ble opprettet i 1985 og Norge har deltatt i programmet fra starten. NIBIO og Norsk institutt for luftforskning (NILU) er norske partnere, der NIBIO er det nasjonale kontaktpunktet. I Norge er dette arbeidet organisert i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) og finansiert av Landbruks- og matdepartementet (LMD). Siden metodene som benyttes i Norge for å bedømme kronetilstanden og for å utføre kjemiske målinger er de samme som i resten av Europa, kan helsetilstanden til skogen i Norge sammenlignes med tilstanden i de andre nordiske og europeiske landene. Les mer om ICP Forests her.
Askeskuddsjuke er forårsaket av soppen askeskuddbeger (Hymenoscyphus fraxineus tidligere Chalara fraxinea), en liten sopp som er mindre enn en centimeter. Soppen kommer opprinnelig fra Asia og har sannsynligvis blitt innført til Europa, og etter hvert Norge, gjennom handel med infiserte askeplanter. Askeskuddbeger finnes på fjorårets bladstilker, i skogbunnen der askeskuddsjuken er etablert. Sporene fra askeskuddbeger etablerer seg på askeblad og bladstilker. For å gjøre skade i asketreet er soppen nødt til å vokse forbi bladfestet før bladfall om høsten. Om soppen klarer dette dannes det døde partier, såkalte nekroser, og treet, og spesielt unge trær blir raskt drept. Skadene oppstår når soppen vokser inn i veden og stanser vanntransporten. Resultatet blir en visnesjukdom, askeskuddsjuke. Angrepne småtrær dør ganske raskt, mens eldre trær kan leve lengre. Et typisk tegn på et skadet asketre er dannelsen av vannris, som med sin karakteristiske form kan minne om heksekoster, både på stamme og store greiner av angrepne asketrær. Nekrotiske partier nederst på stammen av asketrærne er et typisk tegn på askeskuddsjuke. Slike nekroser kan forringe kvaliteten på trevirket.
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Authors
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen Nicholas Clarke Daniel Flø Jørn-Frode Nordbakken Ingvald Røsberg Halvor Solheim Gro Wollebæk Bjørn Økland Wenche AasAbstract
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i framtida. Eksempler på begge er omtalt i foreliggende rapport. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2015: (i) Overvåking av skogens helsetilstand på de landsrepresentative flatene. (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene. (iii) Barkbilleovervåking og analyse av klimaeffekter. (iv) Import skadegjørere og analyse av invasjonspotensialet til fremmede billearter. (v) Overvåking av askeskuddsyke. (vi) Andre skaderegistreringer fra Skogskader.no og befaringer i 2015. Skogovervåkingen på de landsrepresentative flater viser at gran- og furuskogens generelle helsetilstand var god i 2015, selv om det ble registrert uvanlig mange skader på gran og kronetettheten hos furu hadde sunket i forhold til året før. Siden 2007 har kronetettheten likevel økt hos begge treslagene mens trenden har vært motsatt i ICP Forests’ nettverk. Det var lite misfarging på gran og furu og få skader på furu i 2015, mens bjørk, som tidligere, hadde flest skader av alle undersøkte treslag. Det ble ellers registrert få spesielle skader på skog i 2015. Konsentrasjon og atmosfærisk avsetning av både svovel og nitrogen var generelt veldig lave i 2015. Konsentrasjonen av uorganiske nitrogenforbindelser i jordvann og nivået av bakkenært ozon var også lave i Norge i 2015. Ozonnivåene er i stor grad styrt av værforholdene og vil derfor kunne oppvise store årlige variasjoner. Kjemiske analyser på de intensive skogovervåkings-flatene i Norge har dokumentert en betydelig reduksjon over tid i nivåer av svovelkomponenter både i luft, nedbør og jordvann som følge av store utslippsreduksjoner i Europa. Overvåkingsflata på Sørlandet, som er mest utsatt for langtransporterte forurensinger, hadde som i tidligere år de høyeste nitrogen- og svovelverdier i barnålene i 2015. Verdiene hadde økt i forhold til 2013 og var på det høyeste nivået siden hhv. 1995 og 1999, til tross for at både tilførselen og deposisjonen av disse elementene har avtatt sterkt siden 1990. På de to andre flatene var nitrogenverdiene vesentlig lavere, og i Osen var det dessuten for lite nitrogen i forhold til de andre næringsstoffene. Nitrogenmangel er imidlertid normalt i boreale barskoger. Vegetasjonsanalyser på den intensive skogovervåkingsflata i Hurdal viser at dekningen av etasjehusmose og to vmoser har økt siden 1999, mens flere andr mosearter har gått tilbake. Økt vekst av store bladmoser som etasjehusmose er også dokumentert av andre norske studier og har blitt forklart som et resultat av at mange milde og nedbørrike høster har gjort vekstsesongen lengre. Resultatene fra granbarkbilleovervåkingen i 2015 viste en moderat økning av populasjonene for landet sett under ett. Analyser av tidsserier for klimaeffekter og utviklingen i granbarkbillebestanden indikerer en trend mot økende barkbillemengder i Trøndelag og Nordland, som har mye hogstmoden gran. Denne økningen er mest markert i tørre og varme år. Tidligere modellberegninger har predikert at den forventete temperaturøkningen kan føre til at granbarkbillen får to generasjoner per sommer i stedet for én så langt nord som Trøndelag, noe som kan gi en markert økning i antall angrep på stående trær...