Mangel på arbeidskraft i landbruket kan gi tapte avlinger og høyere matpriser

Atj 2018-1007_cropped

Hiep Vo Trung er en nøkkelperson for Skjærgaarden gartneri i Åsgårdstrand. Han leder en av arbeidsgruppene. Nå venter alle sesongarbeiderne fra Vietnam på svar fra Utlendingsdirektoratet på om de får visum i år. Foto: Anette Tjomsland.

På grunn av reiserestriksjoner og karanteneregler sliter mange bønder med finne arbeidskraft som kan erstatte sesongarbeidere fra utlandet. Bønder i andre land har samme utfordring, og det kan påvirke matprisene.

Ifølge en undersøkelse fra Gartnerhallen blir det anslagsvis 35-50 % lavere produktivitet i den norske grøntnæringa dersom norske midlertidige arbeidere skal erstatte utenlandske sesongarbeidere. Lavest produktivitet vil vi se innen frukt og bær.

Seniorrådgiver Ivar Pettersen i NIBIO har tett kontakt med norske grøntprodusenter.

– Mange av leiearbeiderne har erfaring gjennom flere år. Noen produsenter fortalte meg at de hadde 1500 arbeidere som ventet på visum i Bangkok. Det er vietnamesere som har vært her i mange år. De innlosjeres hos slekt og venner og mange av dem har vært her jevnlig siden 1970-80 tallet. Hvis de ikke får komme vil det gå kraftig utover kapasitet og produktivitet, sier Pettersen.

I går, onsdag 6. mai, kom beskjeden fra regjeringen om at de nå åpner opp for at arbeidere fra land utenfor EU kan komme til Norge. Det vil forhåpentligvis lette situasjonen, men det er fortsatt mange praktiske utfordringer. Det er begrenset flytrafikk og de fleste av Norges visum-søknadssentre i utlandet er foreløpig stengt.

Det har vært travelt i Landbruks- og matdepartementet denne våren.

– Som landbruks- og matminister har mangel på arbeidskraft i landbruket vært en høyt prioritert sak under koronakrisen og regjeringen har fått på plass flere tiltak for å avhjelpe situasjonen, sier Olaug Vervik Bollestad.

Atj 2018-1002.jpg
Det var høy aktivitet i pakkeriet på Skjæraarden da NIBIO var på besøk sommeren 2018. Le Thi Thu Thuy til venstre og Nguyen Huy Hoang til høyre. Foto: Anette Tjomsland.

Krevende å erstatte utenlandsk arbeidskraft med norsk

Bjørge Madsen driver Skjærgaarden Gartneri i Åsgårdstrand. Han har jobbet hardt med å finne løsninger for 30 sesongarbeiderne fra EU og tredjepartsland utenfor EU som ikke har kommet inn i landet.

– Vi jobber med flere planer akkurat nå. Vi jobber med å få inn de som har vært her før. Samtidig har vi alt klart av arbeidskontrakter til de som kommer utenfra EU, så dersom Utlendingsdirektoratet (UDI) begynner å behandle søknader igjen, så er vi klare.

Regjeringen har endret dagpengereglene slik at det blir attraktivt for permitterte nordmenn å søke jobb i landbruket. Det er dermed mulig å hente noe arbeidskraft fra det norske markedet, men det er komplisert å finne noen som har den erfaringen som trengs. Madsen er i kontakt med NAV og Norske Landbrukstjenester, som formidler vikarer til landbruket, men han bekrefter at det kan bli svært krevende å ta inn nye arbeidere nå.

– Vi er ikke rigga for å bytte ut halve arbeidsstokken nå. En ting er å lære opp 4-5, men det blir noe helt annet når det er snakk om 20. Vi er ikke en omskoleringsbedrift og det er heller ikke det vi er bedt om å gjøre. Vi er bedt om å fortsette å produsere mat, forteller Madsen.

Et nytt problem vil også melde seg dersom permitterte arbeidere må tilbake til sin opprinnelige jobb. Da står gartneriet i Åsgårdstrand igjen uten arbeidskraft.  

– Hva gjør vi da? Sesongen vår varer helt til november. Vi prøver å få tak i folk med landbruksfaglig bakgrunn som kan dette, men det er ikke så lett. Vi ender nok opp med en herlig blanding, håper Madsen.
 

Arbeidere fra nabokommunen reddet lamminga

En som har klart å løse årets kabal med norsk arbeidskraft er Jann-Tore Johansen, som er sauebonde i Melbu mellom Lofoten og Vesterålen i Nordland. Han ventet på arbeidskraft fra Skottland, men grunnet situasjonen, lot ikke det seg gjøre.

– Vi har klart å få tak i norsk arbeidskraft, så vi har fått den arbeidskraften vi opprinnelig trengte, forteller Johansen. På eget initiativ kom han i kontakt med folk fra nabofylket som kunne bistå i lamminga.

– Det er mange som sliter med sesongarbeidere fra utlandet nå, så jeg er veldig glad for det har ordnet seg for oss, sier han. Mens han haster tilbake til lamminga som er i gang for fullt.

 

Kritisk for bærprodusenter

Elin Hauge fra Skjolden i Luster kommune i Vestland produserer bringebær og jordbær sammen med mannen sin. Hun er avhengig av utenlandsk arbeidskraft og jobber med å få oversikt i en uoversiktlig tid.

– Utenlandske sesongarbeidere som allerede er her kan få forlenget arbeidstillatelse utover det som til vanlig er maksgrensen, og vi har avklart at EØS-borgere som skal jobbe i landbruket skal få reise inn i Norge, sier Bollestad.

Hauge venter 15 sesongarbeidere fra Latvia i juni.

– Det er mye usikkerhet knyttet til innkvartering og karantenetid. Nylig mottok vi brev fra landbrukssjefen i kommunen med retningslinjer for smittevern. Dersom det oppstår smittetilfeller skal alle i karantene og da kan de ikke jobbe i 14 dager, forteller Hauge, og legger til:

– Det er et skrekkscenario, men vi er heldige. Vi har bolig på gården så vi legger til rette for enerom for arbeiderne. Det er imidlertid fortsatt mye usikkerhet knyttet til hygiene- og matsituasjonen.

Alternativet blir, som for Bjørge Madsen, å se på muligheten for norsk arbeidskraft. Mye av arbeidet så langt i sesongen som utklipping av bringebær som vi vanligvis leier folk til, har de gjort selv i år.

– Vi må tenke annerledes enn det vi har gjort tidligere. Plukkerne skal komme hit i juni, og det er fortsatt en stund til, så vi får se hvordan situasjonen utvikler seg, både her og i Latvia.

IMG_20200503_103826_resized_20200503_104256306.jpg
Elin og Johannes Hauge fra Skjolden i Luster kommune i Vestland produserer bringebær og jordbær. De er avhengige av utenlandsk arbeidskraft, og jobber med å få oversikt i en uoversiktlig tid. Foto: Privat.

Håper ny risikoavlasting kan avhjelpe situasjonen

Pettersen er urolig for hvem som tar regninga dersom noen av arbeiderne som får komme blir syke.

– Hvis det oppstår smitte må hele arbeidsstokken i karantene. Da er det kritisk. Og hvis smittesituasjonen utvikler seg negativt – da kan det bli vanskelig å få arbeiderne hjem igjen.

Regjeringen har tidligere vedtatt å utvide den eksisterende avlingsskadeordningen for jordbruket slik at den også omfatter avlingssvikt som følge av mangel på arbeidskraft. Dette gir grøntprodusentene en trygghet og en kompensasjon dersom de ikke skulle klare å høste avlingene på normal måte i 2020. Detaljene er ikke klare ennå, men Pettersen sier at han vil tro at denne kan komme til å dekke sykdom og dermed tapt arbeidskapasitet.

Han frykter at knapphet på arbeidskraft kan føre til at produsenter i Norge og andre land ikke får høstet maten til riktig tid. Enkelte land kan respondere med å verne om egne landbruksprodukter og begrense eksport. Det kan påvirke tilgangen på enkelte produkter i det internasjonale matmarkedet.

– Min forventning er at det blir høye priser, men i Norge kan vi få veldig bra tilgang på noen produkter, som poteter, sier Pettersen. 

Og det kan se ut som han får rett. Tirsdag denne uken varslet Orkla om økte priser på grunn av lavere kronekurs og økte kostnader knyttet til stengte grenser og færre sesongarbeidere i landbruket.

KONTAKTPERSON
74443919_191924108520493_8068919634104942592_o.jpg
– Som landbruks- og matminister har mangel på arbeidskraft i landbruket vært en høyt prioritert sak under koronakrisen og regjeringen har fått på plass flere tiltak for å avhjelpe situasjonen, sier Olaug Vervik Bollestad. Foto: Torbjørn Tandberg.
Fakta

En beredskapsgruppe for arbeidskraft med representanter fra blant annet Norges Bondelag, NHO Mat og Drikke, Garterhallen, Nordgrønt, Garterforbundet m.fl. har beregnet at behovet for utenlandsk arbeidskraft er ca. 18 000, hvorav 3000 fra såkalte tredjeland, som er land utenfor EU.

Gartnerhallen har utført flere spørreundersøkelser blant sine medlemmer. Tabellen nedenfor viser prosentvise kostnader som går til personalkostnader innenfor de ulike produksjonene.

tabell.png

Gartnerhallen skriver videre:

Lønnskostnadene vil stige vesentlig uten spesialisert utenlandsk arbeidskraft.

  • 14-20 % høyere kostnader pga. valuta (Vietnam og Ukraina: 20%, Polen og EU: 14 %)
  • I tillegg øker karantene personalkostnadene for utenlandsk arbeidskraft med ca 14 %
  • Det vil bli anslagsvis 35-50 % lavere produktivitet med norske midlertidige arbeidere
    • Lavest produktivitet vil vi se innen frukt og bær
    • Krever opplæring og oppfølging, og det koster ekstra
    • Det er ventet økt rotasjon når permitterte blir tilbakekalt til jobbene sine

Svak norsk krone gjør importerte innsatsfaktorer vesentlig dyrere (€ +16%, USD +24%).

Kilde: Norges Bondelag og Gartnerhallen.

Atj 2018-1098.jpg
Nikolaj Hrisov Dimitrov vanner gressløk i vektshus. Han var utplassert fra et universitet i Bulgaria og jobbet på Skjærgaarden sommeren 2018. Foto: Anette Tjomsland.
Atj 2018-1267.jpg
De arbeiderne som har vært lengst på Skjærgaarden har jobbet 19 sesonger på gartneriet i Åsgårdstrand. I år er det usikkert om de får komme pga. koronasituasjonen. Foto: Anette Tjomsland.
Atj 2018-1281.jpg
Det tar tid å lære opp nye arbeidere, for eksempel er det strenge krav til opplæring og HMS i forbindelse med blanding av gjødsel. Foto: Anette Tjomsland.
Atj 2018-0943.jpg
Bjørge Madsen dyrker vårløk og urter på Skjærgaarden gartneri i Vestfold. Foto: Anette Tjomsland.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.