Bedre klima for løvskogene?

Det norske skogbruket er hovedsakelig basert på gran og furu som sendes til sagbruket som skurtømmer eller til papirfabrikken som massevirke.  I skogen er det imidlertid mest løvtrær. Det er over fem milliarder av dem i de norske skoger, og mesteparten av dette er bjørk. Men selv om Norge gror igjen, og arkitekter og byggherrer viser stor interesse for bruk av løvtrevirke i kontorer, hus og hytter, så er det lite salg av norske løvtrær til norske sagbruk

Løvtrærnes kolossale evne til å sprute opp når lysforholdene innbyr til vekst, slik som etter hogst, har gjort løvtrebekjempelse til en viktig øvelse for å fremme oppveksten av nyplantede granplanter. Noen steder i landet, slik som i Vestfold, gir imidlertid klima og grunnforhold grobunn for varmekjære løvtrearter, som ask, eik og bøk. Slike edelløvskoger er svært artsrike og det genetiske mangfoldet verdt å ta vare på.

En høy etterspørsel etter norske løvtreprodukter, slik som til parkettgulv, utvendig panel eller terrassebord, vil kunne gi et aktivt og lønnsomt skogbruk basert på løvtrevirke. Et aktivt og lønnsomt skogbruk basert på løvtrevirke vil så igjen kunne være med på å styrke bevaringen av de genetiske ressursene og det genetiske mangfoldet som løvtrærne våre representerer.

Bedre klima for løvtrær?

Klimaendringer vil gi varmere og gunstigere vokseforhold for varmekjære løvtrær i Sør-Skandinavia, samtidig som vokseforholdene blir dårligere for tradisjonelle arter slik som furu og gran.

Det er nemlig ikke bare askeskuddsjuken som utfordrer trærne i Vestfold og skogene rundt Oslofjorden. I mange år har også bartrær som gran blitt utsatt for skader. «Grantørkeprosjektet», initiert av Fylkesmannen i Vestfold og ledet av forskere ved NIBIO (den gangen Skog og landskap), hadde som mål å finne årsakene til de skadete grantrærne.

En av deltakerne i Grantørkeprosjektet var Palle Madsen, professor ved Skovskolen ved Københavns Universitetet, og mangeårig samarbeidspartner med norske skogforskere. Et av spørsmålene Madsen stiller er om ikke også klimaendringer spiller en rolle. Er det ikke slik at grantrærne vil få problemer i et varmere klima?

- Når det gjelder finansielle investeringer er det viktig å ikke samle alle pengene i én aksje, ikke samle alle eggene i én kurv, men å spre risikoen utover. Det samme gjelder kanskje også klima og valg av treslag for fremtiden, sa Madsen under løvtreseminaret i regi av Norsk genressurssenter og NordGen i Tønsberg tidligere i høst.

- Det er viktig å ha klart for seg at det ville vært mye mer løvtrær om det ikke hadde vært for plantingen av gran. Granens spredning og dominans er ofte knyttet til planting og skogskjøtsel, og således i mange områder menneskeskapt, forteller Madsen.

- Storstilt planting av gran gjør at risikoen er relativt stor.

- Det er sjelden en medalje uten en bakside, og en slik bakside er grantrærne svake styrke i forhold til vind og vindfellinger. En annen utfordring kan være sykdommer, de kommer også med et varmere klima, forklarer Madsen.

Løv + gran = sant?

Et tre som plantes i dag skal vokse i 60-80 år før det hogges.  Og kanskje vokser det også etter år 2100. Klimaet i Danmark og Sør-Norge de neste 100 årene vil derfor spille en viktig rolle for trærnes vekst og utvikling. I følge Madsen vil vi kunne oppleve at arter som kommer sørfra, slik som ekte kastanje og valnøtt, etablerer seg i våre områder.

Som et skrekkeksempel nevner Madsen de enorme skadene billearten «Mountain Pine Beetle» har påført barskogene i Nord-Amerika. Den lille billen, på størrelse med et riskorn, har skadet skog i USA og Canada tilsvarende det svenske skogarealet.

- Trærne blir drept av barkbiller og dens assosierte blåvedsopper. Så tørker trærne ut. Og så til slutt brenner trærne opp og slipper ut kolossale mengder CO₂.

Det er likevel mye som tyder på at grantreet forblir det foretrukne treet for den norske skogbrukeren, også i fremtiden. Men kanskje er det mulig å kombinere løvtrær og gran i større grad enn det har vært gjort de siste 70 årene?

Den danske skogprofessoren påpeker at løvtrær kan være med på å fremme det biologiske mangfoldet. Trærne kan dyrkes i blanding i større eller mindre grupper og ikke nødvendigvis i bånd eller klare belter.

- Det er ofte vanskelig å få til blandingsskoger med løvtrær og grantrær på enkelttrenivå. Forskjellene i vekstdynamikk og vekstrytme er ofte så store mellom artene/treslagene at det i praksis kreves en intensiv skogskjøtsel for å lykkes, forklarer Madsen.

- Det blir mer risikospredning i et skogbruk der man dyrker flere treslag enn bare rene bestand med gran eller furu, påpeker han.

- Poenget er at det er ulike verktøy i verktøykassen som kan benyttes når det skal plantes med tanke på fremtiden.

Fortsatt mange utfordringer

Selv om interessen for løvtrær er stor er utfordringene mange: Det tradisjonelle skogbruket har vært basert på gran og furu, noe som kanskje har presset løvtrærne vekk fra egnede vokseområder. I tillegg har nedlagte sagbruk og papirfabrikker gjort det vanskelig for norske skogeiere å finne kjøpere til løvtretømmeret. Og selv om klimaendringer vil gjøre det varmere og gunstigere for varmekjære løvtrær i Sør-Skandinavia, vil et varmere klima også gi gode vokseforhold for plantesykdommer, slik som f.eks. askeskuddsjuke.