Kan droner overvåke rein med elektroniske øremerker?

mg201503_DSC_7659-2.jpg

Tamrein på Varangerhalvøya. Foto: Morten Günther.

Det er krevende å samle reinsdyr for merking, sortering, veiing og vaksinering. Det er også et problem at flere tusen reinsdyr hvert år blir påkjørt av biler og tog. Snart kan kanskje kombinasjonen av droner og elektroniske øremerker gi mulighet for store besparelser og mindre tap av liv.

NIBIO-forskere har i flere år samarbeidet med svenske og finske teknologiforskere og nå er de i ferd med å utvikle radiobrikker med rekkevidde opp mot 500 meter og med batteri med syv års levetid, like lenge som reinsdyrenes levealder.

I 2011 startet reineierne i reinbeitedistrikt 7 i Tana kommune i Øst-Finnmark å merke dyra med såkalte radiofrekvensidentifikasjonsbrikker (RFID-brikker). Den første sesongen fikk 2000 dyr satt en liten rund RFID-brikke i øret, og brikkene ble avlest med en håndholdt skanner.

- For oss i dette reindistriktet, er det viktig å vite hvor mange dyr vi har før vi slipper dem på vinterbeite, forteller reineier Stig Rune Smuk.

Smuk er talsperson for reinbeitedistrikt 7, og en av initiativtagerne til bruk av elektroniske brikker for å merke reinsdyr.

- Å holde orden på alle dyrene tar tid, og det er mye papirarbeid. Når reinsdyrene er merket med RFID-brikker i ørene sparer det oss for mye arbeid, forklarer han.

elektroniske øremerker-bredde.jpg

RFID-teknologien gir mange muligheter for sporing og registrering av informasjon om reinsdyra over flere år, slik som vekt og slektskapsforhold. Dette er kunnskap som blant annet kan benyttes i avl. Brikkene kan også forenkle prosedyrene under slakting. På slakteriet i Kautokeino sorteres dyrene i dag ved hjelp av skanner, et krevende arbeid som tidligere ble utført manuelt.

- Ved bruk av skanner så trenger man ikke å notere på papir, nå kan dette gjøres automatisk, og det sparer både oss reineiere og slakteriene for mye arbeid, forteller Smuk.

Men utviklingen i bruken av RFID-teknologien stopper ikke der. I reinbeitedistrikt 7 arbeides det nå med RFID-løsninger knyttet til reingjerder slik at øremerkene kan avleses automatisk i det reinen passerer gjennom en sluse i gjerdet. Tidligere måtte reineierne fange og identifisere reinsdyret, og samtidig notere på papir dyrets alder og vekt. I dag kan reineierne benytte en samlebåndsvekt der dyrene holdes fast, øremerket leses av automatisk og dyrets ID-nummer og vekt lagres i en database som senere overføres til en datamaskin.

Videre utprøvinger, i samarbeid med blant annet NIBIO, skal gjøre det mulig å sorteres dyra etter forutbestemte kriterier når de forlater veiestasjonen.

- Dette vil redusere behovet for manuell håndtering av reinen og gjøre tiden i gjerdet kortere, forklarer Smuk.

mg201405_DSC_6903.jpg
Hvert år blir flere tusen rein påkjørt av biler og tog. Foto: Morten Günther.

Droner gir nye muligheter

Tamrein er jo et slags husdyr, men de er ikke helt tamme heller. Alle reinsdyr skal telles og dette er svært arbeidskrevende. I 2011 kontaktet derfor reinbeitedistrikt 7 NIBIO for å høre om de ønsket å være med på et prosjekt om RFID-merking av reinsdyr. NIBIO søkte deretter Reindriftens Utviklingsfond om midler for å undersøke hvilke muligheter som lå i økt bruk av RFID-merking av reinsdyr, samt Landbruks og matdepartementet (LMD) om støtte til å undersøke bruken av droner til avlesing av øremerkene. Ansvaret for reintellingen ligger hos LMD og de har vært svært interessert i kunnskap og erfaringer med RFID-merking av reinsdyr.

Droner vil kunne lette arbeidet med å gjenfinne og identifisere dyr, men hittil har ikke radiosenderne vært kraftige nok. Dermed har dronene måttet fly så nære dyra at de blir skremt.

En av dem som har forsket mye på merking og sporing av dyr er dyreadferdsforsker Grete H. M. Jørgensen ved NIBIOs forskningsstasjon på Tjøtta, sør for Bodø. Jørgensen har i mange år arbeidet med dyrevelferd og dyreadferd.

Sammen med NIBIO-kollega Paul Eric Aspholm har Jørgensen gjennomgått tilgjengelig litteratur om drone- og RFID-teknologi

- Dessverre har det så langt ikke vært mulig å finne sendere som har lang nok rekkevidde for den praktiske reindriften. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg, forteller Jørgensen.

 

Teknologi og biologi til sammen er «jättekult»!

En av teknologiforskerne NIBIO samarbeider med er Johannes Karlsson ved Institutt for anvendt fysikk og elektronikk ved Umeå universitet. Karlsson leder INTERREG- -prosjektet «AnimalSense» og sammen med forskere fra Centria teknologiske universitet i Finland og Sveriges Landbruksuniversitet (SLU) har han utviklet egnede radiosendere med lenger rekkevidde og økt levetid.

Øremerkene sender ut radiosignaler hvert tiende sekund. Kombinert med et system av mottakere plassert langs veier og jernbane vil dyrenes radiosendere kunne varsle bilister og togførere om at det er reinsdyr i nærheten.

- Dette er et dynamisk system, som kun varsler når det er dyr i området, forklarer Karlsson.

Vinteren 2017 skal metoden testes ut på en håndfull dyr. Påfølgende vinter skal det testes ut på tusen reinsdyr både i Sverige og i Norge.

- De nyutviklede brikkene vil kunne egne seg for alle større dyr som beiter over store områder. Det er dessuten et ganske billig system, forteller Karlsson.

Den lange rekkevidden gjør det mulig å benytte droner i overvåkingen. Om dronen kan fly 100-200 meter unna flokken eller enkeltdyr vil ikke lyden skremme dyrene.

For Johannes Karlsson har det nordiske samarbeidet og prosjektet vært «jättekult».

- Det er spesielt kombinasjonen av ulike fagdisipliner, at det har vært både adferdsbiologer og teknologer med i prosjektet som er unikt og som har gjort dette til et så spennende prosjekt, forteller Karlsson entusiastisk. 

KONTAKTPERSON
Fakta

Radiofrekvensidentifikasjon (RFID) er elektromagnetisk merking av gjenstander med aktive (egen strømkilde) eller passive sendere som overfører den lagrede informasjonen til en leser via radiobølger.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.