Økologisk drift er ikke veien til raske penger

forsidebilde av økologisk gris_cropped

Foto: Anna Birgitte Milford.

Bøndene blir ikke rike av at flere vil ha økologisk mat. Det er ikke stort å tjene på å legge om til å drive økologisk, viser en ny rapport fra NIBIO.

Det er langt igjen til målet. 15 prosent av den norske matproduksjonen skal være økologisk i 2020.

Skal det være mulig å få til, så må produsentene tjene penger. I dag er det mange som ikke får tilbake det de investerer av tid og penger i å legge om til økologisk drift.

 

Høy nok pris?

– For å nå målet, må en også skape et insentiv, konstaterer rådgiver Signe Kårstad i NIBIO. Sammen med kollegene Heidi Knutsen, Torbjørn Haukås og Anna Milford står hun bak en rapport om økonomien i det økologiske jordbruket.

Forskerne har sett på hvor lønnsomt det er å drive økologisk. Bare på den måten kan Landbruks- og matdepartementet, som bestilte rapporten, finne ut om inntektsmulighetene faktisk frister bøndene til å dyrke økologisk.

– Det handler om hvilken inntekt de må få for å få regnestykket til å gå opp. Da må det satsingsvilje til både i næringen og hos myndighetene. Og så er det viktig at etterspørselen blant forbrukerne er der, sier Kårstad.

 

Svin slo feil

Etterspørselen og satsingsviljen har nemlig ikke alltid vært god nok. Signe Kårstad peker på Norgården som eksempel.

Nortura satset på økologisk svinekjøtt under merket Norgården, men det ble ikke lønnsomt. Nå er etterspørselen større, og kanskje er det tid for flere til å legge om til økologisk svineproduksjon.

 

Lavere avling, bedre betalt

De ekstra kravene som stilles til den som vil drive økologisk, koster penger. Dyr skal ha større plass, plantene skal ikke sprøytes. Samtidig er det mulig å få høyere priser og mer tilskudd.

Rapporten viser klare forskjeller mellom de forskjellige produksjonene. Økologiske melkebønder, for eksempel, sitter igjen med omtrent det samme som andre som produserer melk. Den økologiske driften gir lavere avlinger og lavere kjøttproduksjon på melkebrukene. Samtidig får bøndene som driver økologisk, bedre betalt for produktene, de får høyere tilskudd og de bruker mindre på kraftfôr og gjødsel.

 

Variabel frukt

For storfe- og sauekjøttprodusentene er situasjonen omtrent den samme: Lavere avlinger, lavere kostnader til gjødsel og fôr, høyere priser og omtrent samme bunnlinje. Også regnskapene for økologiske korndyrkere viser omtrent like god økonomi for økologisk drift som for konvensjonell.

For dem som dyrker økologisk frukt og grønnsaker, er økonomien mer variabel. Mange lykkes godt og har gode inntekter. Men økologisk dyrking kan føre til avlingstap, blant annet fordi kjemiske sprøytemidler ikke er tillatt.

 

KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

I denne rapporten har vi tatt for oss lønnsomheten i økologisk dyrkning innen ulike norske produksjoner. En generell vurdering for alle produksjonene er at det er en økende etterspørsel etter økologiske produkter i markedet. Dette er en viktig forutsetning for motivasjon og økonomisk resultat. Ulike ledd i verdikjeden for mat er tett knytt sammen og må vurderes i sammenheng. For å utvikle økologiske produksjoner, må det være interesse for dette lenger opp i verdikjeden og ikke minst blant forbrukerne. Innretning på tilskuddssystemet og tilskuddssatser sender også klare signaler om hvor mye økologiske produkter prioriteres av myndigheter.