Kan vi få norske epler i butikken året rundt?

Det er et yrende liv på NIBIOs forsøksgård på Lofthus i Ullensvang. Epler og pærer skal ned fra trærne og inn på kjølelager. Thomas Harris, som er stasjonsleder på forsøksgården, har travle dager.

– Denne gården er ingen vanlig fruktgård. Jeg pleier å si at her høster vi ikke frukt, men tall, sier Harris med glimt i øyet.

– Vi har forskningsprosjekter gående overalt på gården. Ulike sorter og ulike modenhetsgrader skal høstes på ulike tidspunkt og lagres på ulike måter. Alt må planlegges nøye, forteller stasjonslederen.

Lagringsutfordringer i eple

Et viktig satsingsområde er lagring av epler. Undersøkelser viser at mange norske forbrukere foretrekker norske epler. Likevel forsvinner norsk frukt vanligvis fra butikkene i begynnelsen av desember. Årsaken er at tollvernet oppheves 1. desember. Etter dette er det vanskelig for norske produsenter å konkurrere på pris med utenlandsk frukt.

Næring og forskere jobber sammen for å forbedre kvaliteten i norsk fruktproduksjon, hele veien fra sortsvalg og planting til høsting og lagring. Målet er å utvide den norske eplesesongen.

Theresa Weigl er stipendiat i NIBIO. Doktorgradsarbeidet hennes handler om fysiologiske lagringsskader på epler.

– Epler er levende også under lagring. Forstyrrelser i prosesser inni selve eplet kan gi skader, forklarer Weigl.

– Eplene kan for eksempel få brune, avgrensede og innsunkne flekker på skall og i fruktkjøttet. Noen ganger blir hele fruktkjøttet brunt. Skaden kalles for bløt kuldeskade. Enkelte sorter er mer utsatt enn andre. Vi jobber med å forstå mekanismene, og hvordan vi kan unngå det, blant annet ved måten vi lagrer eplene på, forteller hun videre.

Aldrende epler

Etylen spiller en nøkkelrolle i eplenes modningsprosess. Denne gassen produseres i eplene og når eplene modnes, produserer de mer og mer etylen i en selvforsterkende prosess. Til slutt blir eplene overmodne, myke og uten smak.  

– Hvis vi skal lagre epler, må vi bremse denne prosessen, fortsetter Weigl.

– Den vanligste måten er å lagre eplene ved lav temperatur. Men til tross for lav temperatur, har forsøkene våre vist at mange epler fortsetter å produsere økende mengder etylen, selv om modningen skjer saktere. For å forsinke modningen enda mer, kan vil lagre eplene i regulert atmosfære. Både etylensyntesen og andre prosesser i eplet er nemlig avhengig av oksygen, forklarer hun.

Regulert atmosfære innebærer at oksygen i lufta erstattes med nitrogen.

– Vi prøver nå ut ulike kombinasjoner der vi høster frukten på ulike modningsstadier og lagrer den på ulike måter. Vi har hatt lovende resultater. Smakspanelet her på NIBIO Ullensvang har gitt gode tilbakemeldinger på epler lagret i kontrollert atmosfære fram til mars.

Mulig å utvide den norske eplesesongen

– Foreløpig er det nok ikke realistisk med helårsepler i Norge, ler Weigl.

– Vi vet at det går an, men da må man ha andre eplesorter enn vi har i dag. Med vår begrensede vekstsesong må vi dyrke sorter som blir modne før epletrærne avslutter veksten på høsten. Så langt er den beste sorten vi har Rubinstep. På fruktlager i Telemark lagrer man allerede Rubinstep fram til mars.

– Vi jobber for å bli enda bedre både på kvalitet inn, håndtering på lager og i butikk. Det er ikke urealistisk å forlenge lagringen til neste sommer, sier en optimistisk Weigl.

Forsker på «SmartFresh» - behandling

Land som har lengre vekstsesong enn Norge, kan også dyrke mer lagringssterke sorter. I tillegg har disse landene et ekstra kort i ermet. De kan behandle eplene med «SmartFresh».

Jorunn Børve er forsker ved NIBIO Ullensvang og veileder for doktorgradsarbeidet til Theresa Weigl. Hun, forklarer:

– De aller fleste eplene som blir importert til Norge er behandlet med SmartFresh. Denne behandlingen hemmer etylenet enda mer enn de lagringsmetodene som vi bruker i Norge i dag, forteller hun.

– Vi har tillatelse til å bruke SmartFresh i forskning. Det gjør at vi kan sammenligne utviklingen hos epler som fremdeles produserer etylen, og som dermed blir påvirket av etylengass, med epler som ikke blir det. Når man behandler med SmartFresh stopper videre modning hos eplene opp. De holder seg derfor bedre i romtemperatur også. De beholder en friskere smak og er sprøere, forklarer Børve videre.

– Men det er avgjørende at eplene har rett modningsgrad ved behandling. Er man for tidlig ute, kan de smake umodent, avslutter hun.

En del av doktorgradsarbeidet til Theresa Weigl går ut på å finne rett tidspunkt for behandling.  

– Nå sammenligner vi epler som er høstet og behandlet på ulike tidspunkter i løpet av en femukersperiode. Siden vi har hatt høy temperatur i høst, forventer vi store forskjeller mellom de ulike tidspunktene. Jeg er veldig spent på hvordan de kommer til å utvikle seg under lagring, sier hun.

– Hvis denne behandlingen blir godkjent i Norge samtidig som vi finner sorter som egner seg enda bedre for langtidslagring enn dem vi dyrker i dag, kan det bli mulig å lagre norske epler året rundt. Da kan forbrukere få sprø og søte norske epler store deler av året, avslutter Weigl.