Ønsker bedre kvalitet på norsk høsthvete

Det er et uttalt mål å øke norsk matproduksjon. Økt planteproduksjon oppnås ved å dyrke under optimale og stabile vekstforhold.

– Slike vekstforhold har vi dessverre ikke i Norge, forteller NIBIO-forsker Annbjørg Øverli Kristoffersen. Det er mye som kan skje med høsthveten fra den såes om høsten til veksten starter igjen om våren.

Kristoffersen er medarbeider i prosjektet ProHøst, som skal arbeide med å få til en klimarobust og markedstilpasset produksjon av høsthvete i Norge.

Klimaendringene med varmere og fuktigere vær vil i tillegg føre med seg flere skadegjørere og sykdommer. For å motvirke effektene av naturlige årsvariasjoner og klimaendringer trengs nye sorter og ny kunnskap.

Stort potensiale for høsthvete

– Høsthvete har større avlingspotensiale enn vårhvete, fortsetter Annbjørg Øverli Kristoffersen. Såing om høsten flytter noe av arbeidsbelastningen fra vår til høst. Det gir også en spredning av risikoen. Sortene som brukes i dag har ikke ønsket kvalitet, slik at store deler av produksjonen går til dyrefôr. Lavere proteininnhold og svakere glutenkvalitet gjør at norsk høsthvete kun utgjør en fjerdedel av total mengde mathvete. Med bedre kvalitet kan andelen norskprodusert høsthvete økes.

Fagkoordinator Einar Strand jobber i NIBIO og Norsk landbruksrådgivning (NLR). Han viser til tallenes klare tale.

– I fjor var det gode avlinger, men matkvalitet av høsthvetesorten Ozon tilfredsstilte ikke bakernes ønsker. Dermed ble 32 000 tonn nedskrevet til fôr, noe som utløste behov for større import, forteller Einar Strand.

Nye sorter og agronomiske forhold

I prosjektet ProHøst samarbeider NIBIO med Nofima, Graminor og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).   

– Vi skal undersøke om det finnes andre sorter av høsthvete som er bedre egnet for norske forhold. Målet er å oppnå en bedre balanse mellom kvalitetene på vår- og høsthvete, slik at møllene kan tilby bakerne en jevn og god kvalitet på melet gjennom året, med mest mulig norsk hvete i blandingene.

– Sorter fra Europa og USA med bedre proteinkvalitet skal testes ut. Dette skal gjøres i forsøk med sensor-basert gjødsling som er tilpasset vekstforholdene og sortenes avlingspotensial. Sortene skal videre undersøkes for bakekvalitet hos Nofima og Norgesmøllene, sier Annbjørg Øverli Kristoffersen.

I flere fylker i Norge er det restriksjoner mot høstpløying for å unngå erosjon. Det skaper også utfordringer for de som vil dyrke høstkorn.

– Vi vil se på ulike etableringsstrategier for høsthveten. Såtidspunkt og jordens næringsinnhold kobles mot behovet for gjødsling om høsten. Vi vil følge nøye med på hvordan dette påvirker plantenes overlevelse gjennom vinteren. Funnene vil resultere i en dyrkingsveileder for mer robust etablering og dyrking av høsthvete under norske forhold, avslutter Annbjørg Øverli Kristoffersen.