Jakter på genetisk variasjon i jordbær

I moderne tid har foredling av jordbær fokusert mest på avling og utseende. Sykdomsresistens har vært mindre viktig, ettersom bruken av plantevernmidler har redusert behovet for naturlig motstandsdyktige sorter. Dette har ført til at dagens jordbærsorter er mer sårbare for sykdommer.

– På grunn av en økende bekymring for sprøytemidlenes miljøpåvirkning og risikoen for at sykdomsorganismer blir mindre sensitive for sprøytemidler, trenger vi mer sykdomsresistente jordbærsorter, forteller Jakob Junkers.

Han har nylig disputert med sin doktorgrad, som handler om hvordan molekylære metoder kan brukes for å oppnå dette.

En ung art med lite variasjon?

For å foredle fram sykdomsresistens må egenskapen allerede finnes i noen av de eksisterende jordbærsortene. Dette er ikke en selvfølge.

– Dagens jordbær er en relativt ung hybrid mellom to andre arter. I løpet av de 300 årene hagejordbæret har eksistert, har nesten all foredling skjedd uten å tilføre nytt genetisk materiale fra de to foreldreartene. Jeg var bekymret for at den totale genetiske variasjonen skulle være så redusert at det ikke lenger var mulig å foredle fram nye sykdomsresistente sorter, forklarer Junkers.

Heldigvis viste det seg at dette ikke var tilfellet. Det er fortsatt stor variasjon i dagens jordbær.

– Gjennom historien har mange av de gamle europeiske jordbærsortene blitt bevart. Dessuten kan begge foreldreartene til hagejordbæret fremdeles krysses med moderne sorter. Dette betyr at vi har grunnlaget for å foredle fram jordbærsorter som er resistente mot sykdom, og dermed kan dyrkes med redusert bruk av plantevernmidler.

Nye muligheter med molekylær foredling

Problemet er at det tar lang tid å utvikle jordbærsorter med nye egenskaper. Junkers forklarer den tradisjonelle prosessen for foredling av jordbær:

– I tradisjonell foredling krysses to ulike jordbærsorter, og gir opphav til hundrevis av avkom. Disse avkommene er genetisk forskjellige, med en miks av gener fra de to foreldreplantene. For å finne ut hvilke egenskaper avkommene har, må de dyrkes og vurderes. Avkommene med størst potensial blir deretter valgt ut. Dette er en lang prosess, og det tar minst 10 år før en ny jordbærsort med ønskede egenskaper er på markedet.

Junkers har undersøkt om denne tiden kan reduseres ved å ta i bruk molekylære metoder.

– Jeg har jobbet med molekylær foredling. Ved å bruke denne metoden kan vi redusere foredlingstiden med 2-3 år, forklarer den unge forskeren.

Molekylær foredling baserer seg på jordbærenes DNA-sekvenser og egenskaper.

-- Jeg har studert resistens mot sykdommen meldugg hos ulike jordbærsorter og knyttet dette til sortenes DNA. Slik kan vi finne områder på DNA-et som henger sammen med resistens. Denne informasjonen brukes til å lage en modell som kan forutsi sykdomsresistens basert på plantens DNA. Dermed kan vi raskt analysere DNA-et til avkom fra mange krysninger, og benytte de mest lovende plantene til videre foredling. Dette sparer foredlerne for verdifull tid.

Et mangfold av jordbær

Kombinasjonen av en raskere foredlingsprosess og variasjonen som finnes i dagens jordbærsorter gir mange muligheter – ikke bare innen sykdomsresistens.

– Det finnes et mangfold i verdens jordbærsorter som ikke gjenspeiles i det tradisjonelle store, røde bæret. Jeg drømmer om også å kunne kjøpe jordbær i ulike farger, størrelser og smaker, utbryter Junkers begeistret.

– Jeg vet nemlig at de mulighetene finnes.