Hvilket liggeunderlag foretrekker sauen?
Sau på talle. Foto: Berit Hansen.
I de fleste norske sauefjøs brukes spaltegulv i hele bingen. Nå ser forskerne på alternative underlag på liggeplassen med fokus på dyrevelferd og hva dyrene selv ønsker.
Vinteren for norske sauer er lang og kald. Dette krever mer av driftsrutiner og husdyrrom enn det som er vanlig i mange andre land. Mens man eksempelvis i Storbritannia har sauene ute stort sett hele året med bare noen enkle skur som beskyttelse i lammingsperioden, er det i Norge vanlig å holde sauene inne i tette fjøs gjennom hele vinteren og under lamminga.
I Norge står sauene i fellesbinger, de fleste med spaltegulv. Sauene er gruppert etter alder og næringsbehov. Gjennom de lange vintermånedene er det viktig med gode husdyrrom som sikrer dyrevelferden. Faktorer som hvor tett dyra står, tilgang til spiseplass og uforstyrret hvile, er avgjørende for at dyra har det godt. En sau ligger 60-70 % av døgnet. Derfor er liggeunderlaget viktig for at dyra skal trives og få nok hvile.
Er spaltegulv på vei ut?
Spaltegulv er vanligvis laget av strekkmetall, plast, tre eller komposittmateriale. Dyra tråkker selv møkka ned i sprekkene, noe som medfører effektiv oppsamling av gjødsel og følgelig relativt rene dyr. I Sveits er det imidlertid ikke lenger tillatt å bygge nye fjøs med slike spaltegulv. Også i Sverige har det kommet forslag om krav til tett liggeunderlag fra august 2017.
Spaltegulvet har ikke alltid vært det vanligste liggeunderlaget i Norge.
- Tidligere var det vanligst å bruke talle i norske sauebinger, forteller Grete Jørgensen, forsker i NIBIO. Talle er en blanding av gjødsel og rikelig med strø som ikke fjernes daglig og som avgir varme etter hvert som organisk materiale brytes ned.
- Talle brukes fortsatt, særlig i uisolerte fjøs, men har gradvis blitt mindre vanlig på grunn av dårligere tilgang på strø og økte priser på frakt av for eksempel halm.
Unntak fra regelen om tette gulv
EU’s reglement for økologisk landbruksproduksjon, krever at halvparten av bingearealet skal bestå av liggeunderlag med tett gulv. I Norge er det gjort et unntak fra denne regelen for sauefjøs. Om unntaket faller bort, står mange norske sauebønder overfor store utfordringer med å tilrettelegge for tette gulv på liggeplassen.
- Internasjonale driftsforskjeller er antageligvis grunnen til at det foreligger svært lite forskning på effekten av spaltegulv og høye dyretettheter på dyrevelferd for sau, sier Jørgensen.
Forskerne i NIBIO og på NMBU (Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet) har i en litteraturstudie sett på hvordan tette liggeunderlag påvirker dyrevelferd, renhet og praktiske løsninger sammenlignet med dagens spaltegulv.
Sauen sier ulla har betydning
Rapporten viser til et studie gjennomført ved NMBU i 2005, hvor det er avdekket hvilket underlag sauen selv foretrekker. Sauene ble "spurt" i to runder; før og etter klipping.
- Det var noen klare forskjeller på valgene sauene gjorde før og etter klipping. Eksempelvis viste sauer med full ull en tendens til å foretrekke strekkmetall framfor halmunderlag. Etter klipp valgte imidlertid nesten samtlige sauer halmen framfor det kalde strekkmetallet, sier Jørgensen.
Forsøket viste at nyklipte sauer velger tette gulvtyper og materialer som holder på varmen. Sauene hviler i lengre tid på halm enn på hardere gulvtyper, mens underlaget er av mindre betydning for dyr med full ull. Nå gjennomføres et lignende valgforsøk med fem ulike liggeunderlag ved NIBIOs forsøksdyravdeling på Tjøtta.
- Vi har brukt klipte dyr og tatt med plastspaltegulv og komposittspaltegulv som valgalternativer. Dette er materialer som ikke har vært testet tidligere. Vi ber sauene velge mellom disse og tregulv, gummimatter og strekkmetall. De første resultatene skal publiseres i en mastergradsoppgave ved NMBU i mai 2016, sier Jørgensen som gleder seg over mulighetene i det fine forsøksfjøset på Tjøtta.
Tette gulv i hele bingen er ikke løsningen
Litteraturstudien viste imidlertid at tette gulv ikke er uproblematisk. Det er krevende å holde bingene rene for avføring. Skitt og fuktighet i ull og klauver kan medføre hudirritasjoner og infeksjoner. Det er heller ingen hemmelighet at disse dyra skal gi oss mat på bordet, og skitne dyr kan gi større fare for sykdomsfremkallende bakterier i matproduktene.
- Vi anbefaler ikke tette gulv til sau, men liggepaller av tre eller gummimatter inntil en vegg kan fungere som gode løsninger i perioden etter klipping, foreslår Jørgensen.
- Hvor lang periode det er snakk om kan vi dessverre ikke si. Så langt finnes det ikke forsøk som viser ullvekst på norske raser i et arktisk klima, avslutter hun.
KONTAKTPERSON
Dyrevelferd
Dyrevelferd kan defineres som «individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø» (Norges Forskningsråd NFR, 2005). Vi måler ofte velferd ved å vurdere helsemessige, adferdsmessige og fysiologiske indikatorer. Det er viktig å merke seg at et dyr sjelden har bare dårlig eller bare god velferd. Biologisk funksjon, subjektiv opplevelse og naturlig liv er tre viktige dimensjoner som skal vurderes for å skaffe en oversikt over individets velferd.
Spaltegulv
Spaltegulv, gulv med spalteformede åpninger mellom planker av armert betong, brukes i husdyrrom for sauer, storfe og griser. Letter renholdet ved at gjødsel og urin faller eller tråkkes ned i gjødselkjelleren. Brukes oftest i forbindelse med løsdrift, det vil si at dyrene går løse i binger. Kilde: Store norske leksikon.
Prosjektinfo
Tittel: Sauens preferanse for liggeunderlag
Hovedmål: Litteraturstudie av tidligere forskningsresultater innen gulv til sau og undersøke sauers preferanse for ulike liggeunderlag i parvise valgforsøk mot strekkmetallgulv.
Prosjektleder: Grete H.M. Jørgensen, NIBIO Tjøtta.
Samarbeidsparter: Professor Knut Egil Bøe ved NMBU Ås, masterstudent Juni Rosann Engelien Johanssen, NMBU og Inger Hansen, NIBIO Tjøtta.
Finansiering: BU midler fra Fylkesmannen i Nordland og Troms, Landbruksdirektoratet (regelverksutvalget for økologisk produksjon) og NIBIO.
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Abstract
Miljøet som dyret lever i er sentralt i dyrevelferdsbegrepet. Hvis sauen ikke takler miljøet vi tilbyr den, vil dette over tid få store konsekvenser for produksjon og dyrehelse. Derfor er det god økonomi å tilby sauen et godt husdyrmiljø. Formålet med denne utredningen var å fokusere på liggeunderlag til sau. Vi skulle oppsummere eksisterende forskningsresultater og ut fra dette vurdere ulike praktiske løsninger som kan være aktuelle for en bedre tilpasning til de internasjonale krav til økologisk saueproduksjon. Økologiforordningen sier at halvparten av totalarealet skal være tett liggeunderlag, ikke spaltegulv. Norge har per i dag et unntak fra dette kravet. I fremtiden kan det hende at dette unntaket faller bort. Litteraturgjennomgangen viste at fullspaltegulv på hele arealet er vanlig i norske sauefjøs og disse er gjerne av strekkmetall, tre, plast eller komposittmaterialer. Sau med full ull og fri tilgang til grovfôr takler temperaturer ned mot -40 °C i innendørs oppstalling. Ved klipping blir det gjerne bare 3-5 mm ull igjen og varmetapet til kalde omgivelser blir stort. Det er i hovedsak perioden rett etter klipping at sauen kan ha behov for tett liggeunderlag som stjeler mindre varme fra kroppen enn spaltegulvet. Nyfødte lam og syke dyr trenger også tett liggeunderlag som hindrer trekk og store varmetap. Praktiske tilpasninger finnes. Tette gulv anbefales ikke. Men forsøk har vist at en kan legge inn smale liggepaller av tre langs veggene, oppå et fullspaltegulv og hengsle disse opp i perioder der det ikke er behov for dem. Om liggepallene ikke er bredere enn 50 cm, har minst 5 % helning og strøs med sagflis vil de fungere greit uten et altfor stort merarbeid for bonden. Andre løsninger kan være gummimatter som legges inn ved behov, oppå spaltegulvet og som gjenbrukes år etter år. Ulike saueraser fordeler seg ulikt i landskapet. Den samme forskjellen i individualdistanse er også funnet hos ulike raser innendørs og en kan tilrettelegge for maksimal liggetid ved å tilby rikelig med liggeplasser langs veggene i bingen. Hver sau trenger antagelig minst 0,9 meter lengde og 50 cm bred liggepall. I tillegg ser en at større og tyngre raser velger å ligge lengre fra hverandre enn mindre foredlede raser med en sterk naturlig flokkingsadferd. Hvor vidt spaltegulv av materialer med lav varmeledningsevne fortsatt kan anbefales som eneste gulv i sauefjøs er ikke avklart. Det er heller ikke enkelt å definere hvor lang tid etter klipping sauen eventuelt kan ha behov for et tett liggeunderlag, da det ikke finnes forsøk som viser ullvekst på norske raser i et arktisk klima.