Hvilken sort er din julepotet?

Det er i dag 74 godkjente sorter på det norske markedet og det prøves stadig ut nye. Ved prøving av nye sorter legges det særlig vekt på brukskvalitet, de vil si hvordan sorten egner seg til ulike bruksområder som tradisjonell middagspotet, skrelle- og ferdigpotet, og frityrpotet til pommes frites og chips. Som tilbehør til julemiddagen er egenskaper som smak, tendens til sundkoking, melenhet og mørkfarging etter koking viktig. I tillegg skal potetene presentere seg pent, også etter vasking. Videre bør middagspoteter ha god motstandskraft mot sjukdommer og god lagringsevne.

Delikatesse- og gourmetpotetene

Ringerikspotet

Ringerikspoteten er liten, tverroval, svakt flattrykt med meget dype "øyne". Det gjør at mye av poteten forsvinner ved råskrelling, og derfor bør skrelles etter koking. Sorten har sterk rød skallfarge og sterk gul kjøttfarge, ofte med en rød karstreng-ring. Ringerikspotet er sein, men gir ikke så store avlinger. Den er svært mottakelig for noen av de alvorligste sjukdommene våre som potettørråte og potetkreft. Det krever merpris for at det skal lønne seg å dyrke denne sorten. En egenskap som mange setter pris ved Ringerikspoteten er det høye tørrstoffinnholdet, og den betegnes som en matpotet med høy kvalitet som er meget fast og tørr.

Gulløye

Potetsorten Gulløye er melen med middelsfast struktur og svært god smak. Sorten har sterk gul kjøttfarge, men gir små knoller. Den har røde grohull, men er ellers gul i skallet. Gulløye dyrkes mest i Nord Norge, og har egen merkebeskyttelse: «Gulløye fra Nord-Norge». Gulløye egner seg best til koking med skallet på, og karakteriseres som gourmetpotet, sammen med Ringerikspotet og Mandelpotet.

Mandelpotet

Mandelpoteten kalles også langpotet. Den er oftest liten, meget lang, noe flattrykt, og gjerne noe kroket. Sorten har gult skall og gul kjøttfarge. Den har over middels melen tekstur og mye smak. Mandelpoteten er sein og gir ikke så store avlinger. Den dyrkes særlig i Nord-Østerdal og Gudbrandsdalen som en spesiell kvalitetspotet til lutefisk, rakefisk og lefser. Mandelpoteten er krevende å dyrke og angripes lett av tørråte.

Noen andre gode matpoteter

Asterix

Asterix har de senere årene vært den mest populære matpotetsorten i Norge. Sorten kommer opprinnelig fra Nederland, og har pene, røde lange knoller med lysegult kjøtt. Asterix er relativt kokefast, noe som betyr at den ikke koker like lett i stykker som sorter med mer melen konsistent. Potetsorten trenger relativt lang koketid før den blir mør og gjennomkokt (sjekk med nål). Asterix er en anvendelig potet som også egner seg som råstoff til skrellepotet og pommes frites. Store knoller kan gjerne også brukes som bakepotet.

Asterix er svak for sølvskurv. Dette kan ses etter noen måneders lagring som sølvgrå områder i knolloverflata. Selv om Asterix lagrer godt, og gror mindre på lager enn Beate, omsettes den ikke like langt ut på vinteren som Pimpernel.

Pimpernel

Pimpernel-poteten kom opprinnelig fra Nederland i 1953. Den har middels store, ovale til langovale knoller med grunne grohull. Sorten har et særegent mørkerødt skall og sterk gul kjøttfarge. Pimpernel er en typisk sein sort, det vil si en sort som kan lagres lenge, og den regnes også som etterjulspoteten. Pimpernel er svak for støtskader, men er nokså sterk mot tørråte. På grunn av de gode lagringsegenskapene og det høye tørrstoffinnholdet regnes Pimpernel som en svært god matpotet.

Beate

Beate er ikke lenger like mye brukt, men den dyrkes fortsatt en del som matpotet. Sorten regnes som en god matpotet med middels til høyt innhold av tørrstoff, og egner seg godt til koking, baking og råskrelling. Sorten er oval med jevn knollform, rødt skall og hvit kjøttfarge. Beate er en halvsein sort og har bra lagringsevne.

Lagring av poteter

Poteter må lagres mørkt for å hindre grønnfarging. Optimal lagringstemperatur er 4-6 grader. Varmere lagring kan gi uønsket groing og vekttap, mens lavere temperaturer kan bidra til at stivelsen går over til sukker. Da blir det søtsmak på potetene.

Hvordan koke poteter?

Poteter som har lett for å koke i stykker – som Mandelpotet og andre sorter med høyt innhold av tørrstoff – kan man prøve å dampkoke på rist i 15-25 minutter, avhengig av størrelsen. Om høsten, før potetene har ettermodnet, er de tørrstoffrike sortene vanskelige å koke, da de lett koker i stykker. Husk at små poteter koker raskere enn store.

Et triks når en skal koke mye poteter, er å ikke koke potetene helt ferdige/møre. I stedet kan du slå av vannet, ta kjelen av plata, legge et håndkle eller lignende på toppen under lokket og la potetene etterkoke i den dampen som blir i kjelen. Da unngår du at det blir graut av potetene i bunnen av kjelen.

Som for all koking av matpotet bør en tilstrebe å bruke tilnærmet lik størrelse på potetene i samme kjelen, slå ned plata når vannet begynner å koke, eller eventuelt dampkoke potetene på rist dersom man er redd for at melne sorter skal koke i stykker.

Baking i mikrobølgeovn

Et tips til en rask rett er å ta en stor potet, vaske den og lage et snitt i overflata. Deretter legges knollen utildekket inn i mikrobølgeovnen på full styrke. Snu knollen etter 2-3 min og du har en ferdig bakt potet etter 4-5 min. Dersom du ønsker å ta to knoller forlenges tiden i mikrobølgeovnen til 3-4 min på hver side. Sjekk med ei nål om poteten er gjennomkokt. Kløyv poteten og fyll den med godsaker som for eksempel rømme, sandefjordsmør og krydder.

Nye smaksopplevelser

Med det antallet potetsorter vi har i Norge i dag, er det god grunn til å prøve ut noen nye sorter på kjøkkenet. Kanskje kan du finne en ny favorittpotet som kan gi en ny smaksopplevelse til årets julemiddager?

Informasjon om nye og gamle potetsorter finnes på Fagforum Potet sin hjemmeside www.potet.no, under fanen «Potetsorter».