Genressurser under juletreet

Norsk genressurssenter koordinerer arbeidet med bevaring og bruk av tradisjonelle norske kulturplanter, skogtrær og husdyrraser. En viktig oppgave for senteret er å gjøre nasjonale genressurser tilgjengelige og bidra til økt bruk.  

– Samtidig som matproduksjonen har økt, har den genetiske variasjonen i kulturvekstene våre blitt drastisk redusert, forteller seniorrådgiver Linn Borgen Nilsen. Hun er ansvarlig for arbeidet med kulturplanter.

– Ikke bare bruker vi færre sorter enn før. Landraser og andre sorter med stort genetisk mangfold dyrkes nå i svært liten grad. Derfor står de i fare for å forsvinne. Vi trenger det genetiske mangfoldet når vi skal utvikle nye sorter som skal tilpasses framtidens klima og behov, forteller den engasjerte seniorrådgiveren.

– Bønder som dyrker og videreforedler tradisjonelle plantesorter og husdyrraser gir derfor et viktig bidrag til bevaringen av norske genressurser. Ved å kjøpe julegaver fra disse produsentene, kan alle norske forbrukere støtte bevaringsarbeidet, oppfordrer Nilsen.

Små pakker med gamle grønnsaksgener

Frø fra tradisjonelle kulturplanter kan være en god gaveide for den som vil overraske en hageentusiast. Private hager er en viktig arena for bruk av gamle sorter som ikke er tilpasset moderne dyrkingsmetoder. «Solhatt økologisk hagebruk» er en norsk, økologisk frøprodusent som blant annet satser på oppformering av frø fra gamle norske grønnsakssorter. Noen av dem har vært borte fra markedet i en årrekke. Bedriften ble startet av Tom Boersma og Jasper Kroon i 2011 og er i dag godt etablert.

– I 2012 kom vi i kontakt med Åsmund Asdal ved Norsk genressurssenter. Han sendte oss noen frøprøver av eldre norske kål- og kålrotsorter. Samme året prøvde vi også ut noen norske erte- og tomatsorter. I dag tilbyr vi frø fra tjue norske kulturarvsorter som er oppformert av oss på gården Alm Østre i Stange, forteller Kroon.

– I 2014 bidro vi til at busktomaten «Norderås Busk» og sukkererten «Tidlig grønn sabel» ble godkjent som tradisjonssorter av Mattilsynet. De gamle sortene er ofte godt tilpasset lokale eller regionale dyrkingsforhold. For eksempel vokser sorten «Tidlig grønn sabel» spesielt godt i Nord Norge, fortsetter Kroon.

Jasper Kroon forteller videre at Solhatt er medeier i Norsk Bruksgenbank. Bruksgenbanken skal fremme bruk av eldre sorter der det er økonomisk bærekraftig og arbeide for at sorter kan bli kommersielt interessante igjen. Solhatt deltar i flere av bruksgenbankens prosjekter for å fremme bruk av genetiske ressurser i Norge.

– Den beste måten å bevare de eldre sortene på er å dyrke og spise dem. Da er det en forutsetning at materialet er tilgjengelig, avslutter den nederlandske frøentusiasten.

Urkorn til julebakst

Det finnes også gaveideer til dem som ikke har grønne fingre. Kjenner du noen som er glad i å bake, kan mel fra gamle kornsorter være midt i blinken. Melet kan også brukes til julebakst. «Sigdal Mølle» og «Malteriet» i Buskerud, «Norsk Urkorn» i Østfold og «Gullimunn» i Trøndelag bidrar alle til bevaring av gamle kornsorter ved dyrking og videreforedling.

Gullimunn er eneste leverandør av korn og mel fra gamle kornsorter dyrket i Trøndelag. Det lille aksjeselskapet er eid av en håndfull gårdbrukere som står for hele produksjonskjeden fra oppformering og foredling av såvare til møllevirksomhet og salg. Læringskurven har vært bratt fra oppstarten i 2015. Baker Anna Linde er fra Fuldseth gård. Daglig leder og kursholder Cecilie Røli bor på gården Rølia. Begge er aktive medeiere av Gullimunn.

– En viktig motivasjon for oss i Gullimunn var at vi ville produsere økologisk korn til mat for mennesker, ikke til fôr. Nesten alt kornet vi dyrker blir til menneskemat, forteller Cecilie Røli.

– Da vi startet opp i 2015, var det lite interesse for bakst med mel fra gamle sorter i området vårt. En av de andre medeierne i Gullimunn, Torunn Hernes Bjerkem, startet et nettverk for lokalt mel og gamle kornsorter. Dermed økte interessen gradvis. En viktig del av arbeidet vårt har vært å holde kurs og drive folkeopplysning, fortsetter Røli.

Spelt, Emmer, nakenbygg og svedjerug står på lista over gamle sorter som dyrkes i Trøndelag. Dala landhvete og Fram har også vaiet på åkrene. I år prøver noen av Gullimunn-bøndene seg med purpurhvete og blåhvete. De gamle kornslagene gir ikke like store avlinger som moderne kornsorter, men de har andre kvaliteter, både for smak og ernæring.

– Vi er opptatt av at kvalitetskorn ikke bare handler om store avlinger og bakekvalitet for industriell produksjon av brød. For oss handler det om ernæring, helse og bærekraft, skyter baker Anna Linde inn.

– Bakekvalitet er avhengig både av sort og værforhold. Med gamle bakemetoder, kan mye mer norsk korn brukes til å bake brød. I år der kornet har hatt dårlig bakekvalitet, har vi lagd vaffelmel i stedet for bakemel. Det ble kjempegodt og har virkelig slått an, forteller Linde.

– Analyser av gamle kornsorter viser at de har høyt innhold av mineraler og antioksidanter. I tillegg er det mange med mage- tarmproblemer som tåler bakst av disse sortene bedre enn bakverk med moderne kornsorter, avslutter hun.

Norske juletrær

Ønsker du å sørge for at selve juletreet også bidrar til bevaringsarbeidet, er det bare å velge et norsk juletre. Gran er et av de viktigste treslagene vi har i Norge, og det treslaget som tradisjonelt har blitt brukt som juletre. De senere årene har det blitt populært å ta inn juletreet tidligere i desember, og da vil man gjerne velge et juletre som ikke drysser. Norsk gran drysser lettere enn edelgran, men ved å stelle juletreet riktig, kan man utsette dryssingen slik at treet kan stå lenger i stua.

Genressurser fra dyreriket

Det er også mulig å finne julegaver med genmangfold fra dyreriket. Hva med en gladbok om bevaringsarbeidet for gamle norske husdyrraser? I år kunne vi feire at ingen av de norske rasene av storfe, sau, geit og hest lenger er kritisk truet. Denne suksessen skyldes et langsiktig og godt samarbeid mellom mange aktører, fra bøndene som har våget å satse på disse rasene til rådgivere, forskere og landbruksmyndigheter. Boka heter «Husdyra som ikke ville dø ut».

Fra besetninger med gamle husdyrraser kan man finne mange flotte julegaver. De siste årene har kjøtt fra de bevaringsverdige storferasene blitt svært populært hos mange forbrukere. Noen produsenter har lange ventelister, og hvis du leter litt rundt på Facebook og REKO-ringene som annonserer der, vil du kunne finne produsenter som har slikt kjøtt for salg. Gåsestek fra de norske rasene «smålensgås» eller «hvit norsk gås», kan gi deg en nydelig middag i romjula. Gåseslakt kan bestilles fra Holte gård i Drangedal, Smaalensgås fra Østfold eller Hammerfjeld gård i Orkdal.

For strikkeglade kan garn spunnet ved Selbu spinneri, være en god gaveidé. Garnet er spunnet av ull fra utryddingstruede norske saueraser. Gaven blir et bidrag til arbeidet med å øke verdiskapningen for bønder som satser på disse sauene.

Norsk genressurssenter ønsker «god jul»

Norsk genressurssenter sprer informasjon om genressurser for mat og landbruk i Norge. Linn Borgen Nilsen minner enda en gang om hvor viktig det er å ta vare på genressursene for framtiden:

– Genetiske ressurser utgjør det biologiske grunnlaget for all landbruksproduksjon. I tillegg representerer diversiteten av arter og sorter i norsk landbruk en viktig del av vår kulturarv.

– Norge er også forpliktet av internasjonale avtaler og Nordiske bestemmelser til å bevare og forvalte genetiske ressurser som hører hjemme i Norge.

– Vi ved norsk genressurssenter vil ønske alle en riktig god jul med stort genetisk mangfold på bordet i de tusen hjem!