Fra avfall til verdi: Nå må sirkulærøkonomien opp i fart

I arrangementet «Fra avfall til gull: Slik får vi fart på sirkulærøkonomien» under Arendalsuka 2025 ble det satt søkelys på hvordan sirkulærøkonomien kan styrkes – særlig innen bygg og havbruk. Et viktig bakteppe for diskusjonen var rapporten «Ikke rett fram», med 79 konkrete forslag til virkemidler.

Blant medlemmene av ekspertgruppen som utarbeidet rapporten, var Kristine Nore, daglig leder og medgründer av Omtre AS, og Thomas Hartnik, divisjonsdirektør for NIBIO Miljø og naturressurser.

Nore innledet arrangementet med å dele innsikt fra arbeidet med sirkulære byggematerialer. Hun pekte på behovet for å gjøre ombruk av trevirke til en reell og skalerbar løsning. Blant annet viste hun til at rundt 90 prosent av avkapp og returtre i Norge i dag går til forbrenning.

– Resultater fra prosjektene SirkTRE og CircWOOD viser at rundt halvparten av dette returtreet har potensial til å bli nye byggevarer, noe som kan redusere Norges klimafotavtrykk med hele åtte prosent, sa hun.

– Med tanke på at 80 prosent av byggene i 2050 vil være nye, åpner det seg store muligheter for å bygge smartere – med mindre materialbruk, mer biobaserte løsninger og forbedrede prosesser for ikke-fornybare materialer.

Nore påpekte at det er på tide å gå fra pilotprosjekter til standard praksis.

– Det handler om å få på plass systemer som gjør det enkelt og lønnsomt å bruke ombruksmaterialer. Her har det offentlige en nøkkelrolle, ikke bare som innkjøper, men også som premissgiver for innovasjon.

– Når det offentlige stiller krav om ombruk, beveger markedet seg. Vi ser at det gir direkte utslag på klimagassregnskapet, og det skaper nye verdikjeder.

Nore etterlyste også bedre standardisering og tydeligere krav i byggeteknisk forskrift.

– Det står at bygg skal kunne demonteres «gitt økonomisk og praktisk mulighet». Den formuleringen må bort. Vi trenger krav som faktisk følges opp, og som er en driver for ombruk allerede i designfasen, sa hun.

Sirkulær bioøkonomi er en løsning

I sitt innlegg, stilte Thomas Hartnik fra NIBIO det sentrale spørsmålet: 

– Er vi på rett vei i bioøkonomien, eller må vi endre kurs?

 Med utgangspunkt i analyser fra WWF og SSB, viste han hvordan dagens ressursforbruk bidrar til tap av biologisk mangfold og økte klimagassutslipp. 

– Dagens forbruk er ansvarlig for 90 prosent av tapet av biologisk mangfold og vannkilder, og 50 prosent av klimapåvirkningen, sa Hartnik, som understreket behovet for en overgang til en mer sirkulær økonomi.

Han løftet frem sirkulær bioøkonomi som en løsning, der organisk avfall omdannes til verdifulle biprodukter som kompost, biogass og jordforbedringsmidler. 

– Vi må regenerere naturen, unngå avfall og forurensning, og skape verdifulle biprodukter, sa han, og pekte på at dette kan gi bedre jordhelse, økt matsikkerhet og redusert utslipp.

Samtidig advarte han mot strukturelle barrierer: 

–  Det mangler modne verdikjeder og teknologiske løsninger for effektiv og høyverdig utnyttelse av organisk reststoff.

Hartnik la til at gjenvinningsprodukter sjelden konkurrerer med lineære produkter på kvalitet og pris, og at lav etterspørsel og svak lønnsomhet hemmer utviklingen. Til slutt oppfordret han til politisk handling.

– Politiske ambisjoner bør utformes innenfor rammene av planetens tålegrenser, sa han og understreket behovet for et koordinert virkemiddelapparat som dekker hele verdikjeden.

Det verdifulle fiskeslammet

Ole Arthur Vaage, daglig leder i Ragn-Sells Havbruk deltok også på arrangementet.

I sitt innlegg presenterte han hvordan slam fra oppdrett kan omdannes til verdifulle ressurser i en sirkulær økonomi, blant annet med utgangspunkt i det EU-finansierte prosjektet AQUAPHOENIX som RagnSells er med i. Her skal det blant annet demonstreres fullskala oppsamling og videreforedling av fiskeslam til biogass, fosfor og nitrogen. Et internasjonalt konsortium med aktører fra forskning, industri og forvaltning i Norge, Finland, Sverige, Nederland og Belgia står bak satsingen.

– Vi ser et enormt potensial i å hente ut verdier fra det som i dag regnes som avfall, sa Vaage.

– Innen 2050 kan slam fra havbruk gi opptil 9 500 GWh biogass og 57 000 tonn nitrogen til gjødsel.

Gjennom konseptet "Feed2Feed" skal slam fra oppdrettsnæringen behandles og omdannes til bioenergi og ingredienser til fiskefôr, med mål om å realisere en sirkulær hub for marine restråstoff.

– Det handler om å skape en ny verdikjede – fra slam til fôr og gjødsel – som både er økonomisk og miljømessig bærekraftig, sa Vaage.

– Vi importerer 94 % av råstoffet til fôr, men vi har et enormt overskudd av næringsstoffer langs kysten. Hvis vi tar opp alt slammet, kan vi utvikle en ny norsk eksportindustri, la han til.

Han pekte på behovet for avgifter som både straffer utslipp og stimulerer til investeringer i oppsamling og gjenbruk.

– Det må lønne seg å gjøre det riktige. En avgift på utslipp som kanaliseres tilbake til oppdretterne kan være et effektivt virkemiddel.

Vaage etterlyste også langsiktighet og forutsigbarhet i rammebetingelsene.

– Næringslivet trenger trygghet for å investere. Hvis det er frem og tilbake og usikkerhet, blir det vanskelig å satse, sa han.

På tide å få fart på sirkulærøkonomien

I paneldebatten som ble ledet an av NIBIOs administrerende direktør Ivar H. Kristensen deltok fylkesråd i Akershus Solveig Schytz (V), og stortingsrepresentant og medlem av energi- og miljøkomiteen Linda Merkesdal (Ap).

Schytz løftet blant annet frem hvordan fylkeskommunen som stor offentlig innkjøper kan stille krav om gjenbruk og sirkulære løsninger i byggeprosjekter.

– Vi har sett at karbonavtrykket kan reduseres med opptil 60 prosent ved å bruke gjenbruksmaterialer, sa hun, og viste til konkrete erfaringer fra skolebygg i fylket.

Merkesdal understreket at ambisjonene i regjeringens politikk er tydelige, men vedgikk at det går for sakte.

– Vi har nå fått en god oversikt over hindringer og tiltak, blant annet gjennom rapporten med 79 virkemidler. Det viktigste er at vi ikke lar høringsprosesser trekke ut, men setter tiltakene ut i livet, sa hun.

Hun fremhevet også behovet for bedre målinger og oppfølging, særlig innen skips- og oljenæringen.