Forsker på grønne plener med mindre behov for vanning

Vætemidler er tilsetninger som gjør at vannet fordeler seg jevnere og blir lettere tilgjengelig for røttene. Det er mulig å kjøpe enten som granulat eller i flytende form, og det skal strøs eller sprøytes før tørkeperioden.  

– Vætemidler har vært brukt på golfgreener lenge, men det er relativt nytt for vanlig plen. Derfor er det ikke så mange hageeiere som kjenner til det. Det kan bli mer relevant nå som flere kommuner innfører vanningsrestriksjoner, sier Trygve S. Aamlid, seniorforsker i NIBIO.

Han leder Fair-Water prosjektet, hvor de undersøker hvilke gress-sorter som er mest tørkesterke, og hvilke vætemidler som er mest effektive. Dette prosjektet er etterspurt fra greenkeepere som lurer på hvilke frøblandinger de bør så, og hvordan de kan bevare kvaliteten på golfbaner med minst mulig vanning.

– Denne forskningen er relevant for golfgress, men også for private og kommunale hager, sier Aamlid.

Relevant for både privat og kommunal plen

Aamlid forteller at mange spør NIBIO om råd for hvordan de kan oppnå finest mulig plen med minst mulig vanning. I prosjektet jobber forskerne med å teste ulike kombinasjoner av gress-sorter og vætemidler for å kunne gi de beste rådene.

– Mange hageeiere synes det er helt greit om plenen blir litt gul på sommeren. I de fleste tilfeller blir gresset grønt igjen når det får vann. Men det kommer litt an på bruken, for en plen som ikke vokser på grunn av tørke, tåler heller ikke slitasje som fotball eller mye lek. Da kommer det fort inn en del ugress som løvetann og groblad. Det kan også bli store felter med hvitkløver, forteller Aamlid.

Tørkeskjermer simulerer tørke

I forsøksfeltene på NIBIO Landvik ved Grimstad er det sådd ulike gress-sorter i ruter under to tørkeskjermer. En tørkeskjerm er enkelt forklart et tak som automatisk kjøres over gresset når det regner, slik at forskerne har full kontroll med vannmengden som tilføres.

Under den første tørkeskjermen tester de ulik vannmengde i kombinasjon med ulikevætemidler. Under den andre tørkeskjermen blir alle rutene utsatt for en åtte ukers sammenhengende tørkeperiode for å se hvordan de ulike sortene responderer. Deretter vannes feltet for å se hvor raskt de brunsvidde rutene blir grønne igjen. Underveis måler forskerne mengden klorofyll i de ulike gress-sortene og vanninnholdet i jorda.   

Snart skal forskerne sette sammen resultatene fra begge disse forsøkene i et tredje forsøk. Målet er å finne den beste kombinasjonen av vætemidler og tørkesterke gress-sorter. Disse forsøkene skal også gjennomføres parallelt ved Osnabrück University of Applied Sciences i Tyskland. 

Utfordring at tørkesterke plenarter ikke er vintersterke

Strandsvingel og raigras er tørkesterke arter. Men de tåler dessverre ikke den nordiske vinteren så godt.

– Det er generelt en utfordring at de mest tørkesterke grasartene ikke er vintersterke, sier Aamlid.

– Standsvingel er grov, og vi vet at den har dårlig vinterstyrke, men bruken har likevel økt veldig nordover i Europa. Flere og flere norske bønder dyrker strandsvingel til fôr, og plensortene har generelt blitt langt bedre enn de var for 10-20 år siden.

Aamlid tror det kan bli behov for mer klimaspesifikk gressforedling fremover. Vi trenger sorter som både er tørkesterke og som tåler den nordiske vinteren.