Flere vil trenge NIBIOs fagkunnskap

Ivar Horneland Kristensen tiltrådde i rollen som NIBIO-direktør ved årsskiftet. Han er allerede i full gang med å sette seg inn i instituttets fagområder og i ukene som kommer skal han møte mange nye kollegaer rundt om i landet.

Det er spesielt et område Kristensen er opptatt av, og som er med som motivasjon inn i den nye rollen: Bærekraftutfordringen vi som samfunn står overfor. Her er det mange vurderinger som må gjøres og utfordringer som må løses.

– I de siste jobbene jeg har hatt, er det noen temaer det har vært særlig spennende å jobbe med – bærekraftutfordringene er ett av dem. Det vi i NIBIO gjør for myndigheter, i prosjekter og for oppdragsgivere, er kjempeviktig. Når samfunnet blir mer bevisst på og opptatt av naturnedbygging slik vi har sett eksempel på etter NRKs dokumentasjon, har jo NIBIO en fantastisk posisjon med våre fagområder som blant annet omfatter mat, jord og skog.

– Jeg tenker at NIBIOs kompetanse blir enda viktigere fremover, og jeg ser fram til å få være med på å jobbe for at vi sammen kan fylle samfunnsoppdraget og bidra med kunnskap og innsikt slik at Norge klarer omstillingen, sier Kristensen.

Kunnskap om arealer

Den nye direktøren kommer fra Skifte, et næringslivsnettverk med 70 bedrifter i Norge. I sin forrige stilling opplevde han at mange næringsaktører ønsket seg mer kunnskap rundt bærekraft på ulike områder.

– Mange bedrifter har god forståelse for kutt av CO2. Men det kommer nye regler fra EU og regjeringen har lansert «Grønn bok» som gir nye rammebetingelser for hvordan vi skal håndtere bærekraft. Disse vil påvirke bedrifter og offentlig sektor på ulike måter. Det å måle utslipp er en ting, men andre tema som blir viktige, er blant annet arealer, arealkonflikter og utfordringene rundt dette, påpeker Kristensen.

– Vi trenger kunnskap for å forstå verdien av areal, men også for å forstå hvordan vi skal bruke arealene og konsekvensene av bruken. Menneskelig aktivitet fordrer at vi bruker arealer – men hvordan gjør vi det på en bærekraftig måte? Alle virksomheter, offentlige eller private, er implisert i dette. Vi må få orden på konsekvensene av det vi gjør, slik at det er i tråd med det kloden tåler og at vi har bedrifter og arbeidsplasser.

Derfor trengs det mer kunnskap, fastslår NIBIO-direktøren.

– Kunnskap og innsikt kommer til å bli etterspurt av alle aktører. Når produksjonen skal legges om og arealer utnyttes best mulig, eller når det snakk om hvordan vi skal bygge veier og hytter i fremtiden for eksempel uten at myr blir nedbygd, er dette eksempler på områder som krever vurderinger basert på kunnskap. Vi i NIBIO har kunnskap som er relevant. Nå gjelder det å følge med i den raske utviklingen som skjer og sørge for at vi får kunnskapen ut, sier han.

Kristensen trekker særlig frem alt vi sitter på av data og kart i Divisjon for Kart og Statistikk. Kunnskap om hvordan Norge ser ut og utviklere seg rent arealmessig, vil bli svært viktig.

– For eksempel, Nordre Follo kommune har vedtatt at de skal være arealnøytrale. Bokstavelig talt betyr det at de må bruke de eksisterende arealene de har til utvikling. Da må de vite hvilke arealer de har og hva som er verdien av disse arealene. Skal de bruke et nytt areal, må de føre tilbake et annet – altså naturrestaurering. Hvordan skal de ha gode verktøy for dette? Når kommuner går så langt, trenger de NIBIO-kunnskap på alle nivåer.

Kristensen spør seg hvor mange kommuner som i dag har full eller god innsikt på politisk nivå om konsekvensene av bruk av areal til ulike formål.

– Jeg tror det er et kunnskapshull der og de trenger innsikt for å lykkes med ambisjoner om bærekraft, legger han til.

Kan skinne enda mer

Direktøren forteller at han er nysgjerrig av natur, og synes det er svært spennende å få innsikt og kunnskap om hva NIBIO driver med.

– Jeg var nylig med på en intern presentasjon av 16 fremtidssatsinger i NIBIO. Mangfoldet var stort, og det var superspennende. Jeg har allerede møtt fantastisk fine, dyktige folk her som er stolte over å fortelle hva de holder på med. Det er helt klar at mange brenner for det de jobber med, og jeg gleder meg til å møte de jeg ennå ikke har møtt, sier direktøren

Han tror imidlertid at NIBIO har potensiale til å ta enda større plass og nå enda bredere ut enn det vi gjør i dag.

– Jeg opplever at NIBIO er en juvel, som kan finslipes videre slik at vi skinner mer ut enn det vi gjør i dag. Kan jeg bidra med det i den etappen jeg er med, ville det glede meg stort. Verden kjenner nå på bærekraft- og klimautfordringene. Dette er en mulighet for oss. I takt med at alvoret synker inn flere steder, øker NIBIOs muligheter og behovet for vår kunnskap, påpeker Kristensen.

Mer samarbeid med næringsaktører

– I NIBIO har vi statsoppdraget, mange store viktige prosjekter og i tillegg oppdragsmuligheter. Forskningsrådet og EU er viktige for finansiering, men kanskje finnes det flere kilder også på oppdragsmarkedet. En del av næringsaktørene i ulike bransjer trenger oss. Vi bør sørge for å ha de med oss inn i større satsinger, tror Kristensen.

Når det gjelder samfunnsdebatten, mener han at det også her er stort behov for mer kompetanse.

– På en del områder som for eksempel elektrifisering av sokkelen, kraftkrisen og karbonfangst og -lagring (CCS), er kunnskapsnivået i den politiske debatten ikke så dårlig. Går du inn på andre områder, er kunnskapsbehovet større. I diskusjonen om bærekraft kommer det til å dreie seg om så mye mer enn krafttilgang. Det kommer til å handle om den hele og fulle omstillingen av næringsliv og samfunnet. Og da trengs det mye kunnskap, sier han.

Kristensen tror mange er sugne på mer kunnskap, også for å kunne diskutere bedre.

– Vi i NIBIO har et ansvar. Er du god på et spesielt område, så er det kjempeflott, og det skal vi fortsette med. Men noen ganger er det en utfordring å oversette kunnskapen fra forskningsfronten til samfunnsdiskusjonen. Dessuten må oversettelsen gå begge veier: Vi må forstå samfunnsdebatten for å posisjonere oss og levere. Det vi produserer må også kommuniseres slik at ikke bare eksperter kan forstå. Vi har en oversetterrolle og denne er kjempeviktig, mener Kristensen.

Digitalisering gir muligheter

Et annet område NIBIO-direktøren belyser som vesentlig fremover, er digitalisering. Kristensen tror digitalisering med kunstig intelligens (KI) kan være med på å gi forskningen helt nye muligheter når det gjelder bruk og forvaltning av data.

– KI baserer seg på data. Og med sensorteknologi kan vi hente ut mer data enn noen gang før, raskere og kontinuerlig. Med mye data kan det også være mer krevende å få noe ut, men nye verktøy som kommer nå gjør at vi kan se strukturer i data i en helt annen skala enn tidligere. I NIBIO har vi mye data og lange dataserier. Noen deler av forskningen er allerede langt fremme på dette, men andre har ikke tatt det fullt ut. Jeg tror dette blir viktig for forskningen og forskere fremover, spår Kristensen.

Gjenbruk av ressurser

Et annet begrep som er mye oppe i tiden er sirkulærøkonomi. NIBIO-direktøren påpeker at det er mange nye synspunkter på sirkulære modeller.

– Men hvis vi ser på det veldig enkelt, tenker jeg at vi må endre hvordan vi forholder oss til ressurser vi ikke finner brukelige. Vi må slutte å dumpe dem i havet, brenne dem eller grave dem ned. Det er jo helt meningsløst at vi gjør dette. I fremtiden kan vi få en knapphet på viktige ting vi trenger. I den grad vi kan bør vi sørge for at ressursene gjenbrukes, sier Kristensen.

Han påpeker at selv om vi i Norge er verdensmestre på panting av flasker, er vi langt fra verdensmestre når det gjelder sirkulærøkonomi og gjenbruk. Han forteller at vi i en undersøkelse for noen år siden lå på 2.4 %, mens verden på det tidspunktet lå på 8.6 % (nå 9,4 %) sirkularitet.

– Nå er det mange måter å måle dette på, men uansett er det slik at mesteparten av det vi bruker, ikke kommer tilbake i kretsløpet. I jordbruket har man bestandig tenkt at det man leverer videre til neste generasjon skal være i bedre stand enn da man fikk det. I andre deler av samfunnet er vi overhodet ikke der. Vi må tilbake til å tenke at ressursene skal gå tilbake til kretsløpet på en best mulig måte, sier NIBIO-direktøren.

– Vi må imidlertid gjøre det på en slik måte at vi har en sameksistens med kloden. Naturavtalen sier at vi skal verne 30 % av norsk areal. Hvordan skal dette gjennomføres slik at næringer ikke går til grunne? Vi kan ikke gjøre bærekraftsomstillingen uten å ha med verdiskapning. Vi må finne en balanse mellom å leve gode liv, sørge for at det står seg i generasjoner, men samtidig ha arbeidsplasser. Disse dilemmaene kommer mot oss, og NIBIOs kunnskap og innsikt om alt fra natur til ulike driftsformer og hvordan vi kan drive bærekraftig i Norge, vil være vesentlig, avslutter Kristensen.