Flere barkbiller kan angripe norske frukttrær

140916 035_cropped

Vanskelig å si om dette døde plommetreet er angrepet av sopp eller barkbiller. Uansett bør slike trær fjernes og destrueres så raskt som mulig for å hindre oppblomstring av sopp eller biller. Foto: Jorunn Børve

Årets fruktblomstring er snart over, men alt er ikke bare fryd og gammen. Mildere klima fører til at frukttrærne er utsatt for stadig flere sykdommer og skadegjørere - blant annet barkbiller.

– Et økende antall barkbillearter kan angripe norske frukttrær, forteller rådgiver Torstein Kvamme ved NIBIO.

Kvamme har jobbet med barkbiller i en årrekke. Sammen med Åke Lindelöw ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) publiserte han nylig en oversikt over barkbiller som kan angripe frukttrær i Norge.

Svart frukttreborer (Anisandrus dispar) er den mest kjente av barkbillene som kan angripe frukttrær hos oss. De fleste fruktdyrkerne er oppmerksom på denne, men det er også oppdaget andre arter som kan utgjøre et problem.

 

Bedre kunnskap gir flere arter

– Antallet registrerte barkbillearter i Norge øker etter hvert som vi lærer faunaen bedre å kjenne, forteller Kvamme. Nye, innførte arter er funnet i de senere årene og flere arter er forventet å komme til Norge med innførsel av varer og annen menneskelig aktivitet. De pågående klimaendringene kan forsterke det hele.

– I verste fall kan vi få inn sterkt skadelige arter som også kan ha med seg nye sykdommer. Dette er dårlige nyheter for norske fruktdyrkere.

– Heldigvis er det slik at trær med god vekst og helsetilstand angripes i mindre grad enn svekkete og stressete trær. De fleste barkbillene som angriper frukttrær overvintrer som larver eller voksne biller i vertstreet. Ved å samle inn og destruere angrepet materiale før vinteren er over, kan man redusere faren for nye angrep og økning av populasjonene i frukthager.

 

Arter mellom barken og veden

Kvamme forteller at de barkbilleartene som angriper frukttrær i Norge, kan deles inn i to grupper. Den første gruppen er de artene som bokstavelig talt lever mellom barken og veden. Det gjelder blant annet splintborerne (slekten Scolytus). Flere arter av splintborere er kjent for å kunne overføre soppsykdommer til trær, for eksempel almesyken. De fleste, kanskje alle arter, kan ha med seg soppsporer.

fig2-3_samlet.jpg
Ruglet frukttresplintborer sett fra siden og ovenfra. Splintborerne skiller seg fra våre andre barkbiller ved a|t bakkroppens underside skrår oppover. Foto: Erling Fløistad

– Ruglet frukttresplintborer (Scolytus rugulosus) ble første gang funnet i Norge omkring 1960, forteller Kvamme. Fortsatt er det bare kjent noen få funn på Østlandet, men arten er trolig oversett. Takket være menneskelig aktivitet er arten i dag vidt utbredt i Nord- og Sør-Amerika.  Arten er naturlig hjemmehørende i Europa, Asia og Nord-Afrika.

Ruglet frukttresplintborer svermer og angriper i juni, kanskje også i mai. Ofte angripes svekkete eller nylig døde greiner og stammer med ganske tynn og «glatt» bark, vanligvis opp til ca. 5 cm tykke. Billene er bare er 1,4 – 3,2 mm lange. Larvene overvintrer i puppekammeret som lages i yteveden. Om våren forpupper de seg før de voksne billene klekkes og det hele begynner igjen. I det sørlige Europa er det påvist at arten kan ha tre eller fire generasjoner i året, men her i Norge har vi trolig bare en generasjon. Et varmere klima kan imidlertid føre til raskere utvikling og dermed økt skadepotensiale.

En annen art som også lever mellom barken og veden, er hasselbarkbillen (Lymantor coryli).

– Hasselbarkbillen er kun påtruffet noen få ganger i Norge, fortsetter Kvamme. Den er kjent fra Vestlandet. Dessuten er det gjort et par funn i Bærum og Vestfold, samt et funn i Trøndelag. Dette er det nordligste funnet i Skandinavia.

Hasselbarkbillen foretrekker hassel, men kan også angripe hegg, trollhegg, eple og pære. Den lever vanligvis i greiner, men larvene går ganske dypt inn i veden. Fordi de borer inn i veden og billene er små, 1,5 – 2,0 mm, kan de leve under veldig tynn bark på greiner. Det er kjent at de også kan leve i greiner som har vært døde i flere år.

Lymantor GS ÅL foto.jpg
Hasselbarkbillen lever under tynn bark og gnager gangsystemene ganske dypt i yteveden. Foto: Åke Lindelöw

Ambrosiabillene lever inne i selve veden

Den andre gruppen av barkbiller er de så kalte ambrosiabillene. Navnet kommer av at de bringer med seg blant annet ambrosiasopper. Dette er derfor ikke en egen systematisk gruppe, men en funksjonell gruppe med representanter fra mange ulike billefamilier. Billene kjennetegnes ved at larvene lever i ganger inne i selve veden. Morbillene har hulrom eller «lommer» på kroppen som de bruker til å frakte med seg sopp. Soppen «plantes» i gangene i veden når eggene legges.

– Soppen bryter ned cellulose og lignin og det er soppen larvene lever av, forklarer Kvamme. Alle de aktuelle ambrosiabillene på frukttrær overvintrer i vertstreet. Derfor er det fornuftig å fjerne døde trær og greiner i løpet av høsten og vinteren. Dette kan bidra til å redusere mengden av biller i frukthagene.

– Ambrosiabarkbillene parrer seg ofte med sine søsken, men kan også legge egg uten at paring har funnet sted, forklarer Kvamme. Hannene forlater sjelden gangsystemet der de har vokst opp. Det betyr at hunnene er ferdig paret når de svermer. Derfor kan de fly direkte til et nytt tre for å legge egg. Siden de ikke trenger å finne en make utenfor gangsystemet, spres disse artene lett med menneskelig aktivitet. Mange arter er spredd til store deler av verden.

 

Svart frukttreborer

Som nevnt innledningsvis er svart frukttreborer den vanligste og mest utbredte av de artene som går på frukttrær i Norge. Hos oss er den vidt utbredt i Sør-Norge. I Sverige er den kjent nordover til Västerbottens län. Svart frukttreborer er naturlig forekommende i Europa, Asia og Nord-Afrika. Dessuten er den innført til Nord-Amerika.

Når hunnene svermer om våren, er de allerede befruktet og tiden utenfor gangsystemet blir derfor kortere. Billene overvintrer i gangsystemene og de kan transporteres til nye områder når små trebiter flyttes. Hunnene er ca. 3,0 – 3,5 mm lange, mens hannene bare er ca. 2,0 – 2,2 mm. Vanligvis angripes svekkete eller nylig døde stammer og greiner, men det er også kjent at arten kan angripe og drepe stressede trær, spesielt i Nord-Amerika.

Siden frukttreboreren overvintrer i vertstreet, er det en fordel om døde deler eller trær med arten fjernes og destrueres før overvintringen. Destruering av angrepne greiner eller trær reduserer faren for oppblomstring og dermed nye angrep.

– Svart frukttreborer kan leve på de fleste av våre løvtrær, forklarer Kvamme. Det betyr at arten kan finnes i områder selv om det ikke er skader i frukthager. Regelmessig inspeksjon er derfor nødvendig.

150916 030.JPG
Et typisk innboringshull av svart frukttreborer. Foto: Jorunn Børve

Xyleborinus attenuatus

Arten Xyleborinus attenuatus ble første gang funnet i Lier i 2019, og den har ennå ikke fått noe norsk navn. Arten kommer opprinnelig fra Japan og russisk Fjerne Østen. Den ble først kjent i Europa i 1987, men gjennomgang av gamle samlinger viste at den var funnet allerede i 1960. Nå er den funnet i det meste av Europa.

Hunnene er bare 1,8 – 2,2 mm lange. Hannene er dverger og de er færre enn hunnene. Så langt er det bare gjort ett funn i Norge, men arten kan være oversett eller forvekslet med slektningen X. saxesenii.

hannhunn_samlet.jpg
Hannen (til venstre) er lys og mye mindre enn hunnen (til høyre). Hannene kommer sjelden ut av gangsystemet og pares av søstrene. Foto: Erling Fløistad

Xyleborinus saxesenii

Arten Xyleborinus saxesenii er utbredt i Sør-Sverige. Heller ikke denne arten har norsk navn. I Norge er den påtruffet i kyststrøk på Sørlandet og Østlandet. Den er spredd til mange områder av verden, blant annet så langt som til New Zealand og Uruguay. Arten er trolig undervurdert i Norge.

Den lever på nær sagt alle løvtrær og kan også leve i virke av bartrær. Det er neppe noen arter av frukttrær hos oss den ikke kan leve i. Også denne arten er liten. Hunnene har en lengde på 2,0 – 2,5 mm, mens hannene bare er 1,5 – 2,0 mm.

Det er særlig døende eller nylig døde trær som angripes, både stående og liggende virke. Arten overvintrer i vertstreet. Opprydding, beskjæring og brenning av angrepet virke er gode tiltak for å redusere smittetrykket i frukthager.

X. saxesenii David Isaksson foto.jpg
Hunnen av Xyleborinus saxesenii kan lett forveksles med nærstående arter. Foto: David Isaksson

 

KONTAKTPERSON
15.jpg
Fakta om barkbiller

Barkbiller (Familie Curculionidae, Underfamilie Scolytinae)

I Norge er det kjent 74 utendørslevende arter, men vi har trolig mer enn 80 arter. I Sverige er det kjent 92 barkbillearter.

Alle norske arter lever i trær eller busker med veddannelse i stammer og greiner.

Noen arter kan angripe og drepe friske trær. De fleste lever vanligvis i svekkete eller nylig døde trær.

Enkelte arter kan overføre sykdommer, for eksempel almesyke.

Referanse: Kvamme, T. og Lindelöw, Å. 2022. Antallet barkbillearter som kan angripe frukttrær i Norge øker. Norsk frukt og bær 2-2022, side 26-31.

DSCF1851.JPG
Plommetre angrepet av ruglet frukttresplintborer i Svelvik. De tallrike små hullene er klekkehull/utgangshull for de nye billene. Foto: Jorunn Børve
S.rugulosus ÅL foto.jpg
Slik ser det ut når larvene til ruglet frukttresplintborer har utviklet seg under barken. De små hullene i yteveden er innboringer til puppekamrene. Foto: Åke Lindelöw
1011 b_cropped.jpg
Tverrsnitt av ett år gammel plommestamme med gangsystem av svart frukttreborer. Foto: Andrea Podavkova
Anisandrus dispar GS och imago i gren.jpg
Typiske morganger av svart frukttreborer. Den mørke misfargingen i gangene er forårsaket av soppen som larvene lever av. Foto: Åge Lindelöw
X. saxesenii GS ÅL foto.jpg
Gangsystem av Xyleborinus saxesenii. Gnagene til mange av ambrosiabillene ligner hverandre, og den sikreste bestemmelsen er når det finnes voksne biller. Foto: Åke Lindelöw

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.