Vil øke kvaliteten på afrikansk kyllingproduksjon

En stadig økende etterspørsel etter kylling gir gode muligheter for afrikanske kjøttprodusenter. Likevel er det mange som har problemer med å utnytte potensialet. Noe av årsaken ligger i den store konkurransen fra billigere, importert kjøtt fra blant annet EU og USA.

En annen utfordring ligger i produsentenes begrensede økonomi og investeringsevne. Det medfører at de ikke har mulighet til å produsere nok kjøtt som innfrir leveringskravene til større kjøpere, verken i hjemlandet eller i det internasjonale markedet. For dette er et marked mange vil ta del av, men de færreste får tilgang til.

Fokuserer på småskalaprodusenter

Verdens befolkning øker, klima er i endring og forbrukere blir stadig mer bevisste på hva de kjøper. Matprodusenter rundt om i verden møter nye utfordringer relatert til effektivitet, driftstilpasninger og krav til kvalitet.

I mange afrikanske land er landbruket den viktigste økonomiske sektoren. Men kyllingproduksjonen er i stor grad bygd opp av småskalaprodusenter som har problemer med å møte kravene i det internasjonale markedet. Mye av årsaken til at de ikke strekker til, er at mange av de små brukene har begrenset økonomi og kunnskap.

Forsker Giovanna Ottaviani Aalmo ved NIBIO, leder et internasjonalt forskningsprosjekt (SPEAR) hvor målet er å hjelpe produsenter i Senegal, Kenya og Ghana til å forbedre kvaliteten på både drifta og sluttproduktet. De skal analysere driftssystemer, dyrevelferd, matsikkerhet og produksjon.

– Utfordringene knytter seg blant annet til lagrings- og produksjonsanlegg som ikke kan møte kravene til europeisk matsikkerhet, mener Ottaviani Aalmo.

– Vi vil lære produsentene hvordan de kan forbedre driftsforholdene. Vi skal se på hvordan drifta kan optimaliseres for at den enkelte produsent skal kunne levere mer kjøtt med bedre kvalitet.

Kvalitetsrikt dyrefôr er dyrt

For å kunne produsere kvalitetsrikt kjøtt, trenger produksjonsdyra et kvalitetsrikt dyrefôr. Protein er en viktig ingrediens i fôret. Men gode proteinkilder som soyabønner og fiskemel, er dyre. I tillegg er de ofte assosiert med negative miljøkonsekvenser. I en hverdag hvor det kan være en økonomisk utfordring å få tak i nok fôr, kan fôr med god kvalitet være utopisk.

Derfor fokuserer forskerne på å finne alternative proteinkilder. Alternativer som ikke konkurrerer om ressurser som ellers kan brukes som mat til den økende befolkningen.

Insektene er en god proteinkilde

– Vi vil finne alternative proteinkilder som bøndene kan produsere selv, som koster langt mindre og som ikke er en belasting for miljøet. Vi skal blant annet se på løsninger med insekter.

Insektene er proteinrike og regnes som et godt alternativ til proteinkilder fra åkeren. Rundt om i verden får stadig flere øynene opp for hvilke ressurser som ligger gjemt i de små krypene. Her hjemme er det bare visse insekter som er tillat å bruke. Det er svart soldatflue, melbiller, sirisser og den velkjente husflua.

– Klimaet i mange afrikanske land er spesielt godt egnet for insekter, forteller Ottaviani Aalmo. Best av alt er at det er en miljøvennlig proteinkilde som bøndene kan produsere lokalt.

Insektene kan høstes fra ville bestander, eller man kan drive oppdrett som sikrer en mer stabil tilgang. De døde insektene tørkes og males opp, og tilsettes i dyrefôret.

Forskerne vil også se på korn som en alternativ proteinkilde. Det kan være et godt alternativ for mange som allerede har god tilgang på arealer til korndyrking. Ulempen er at det blir mindre areal til å produsere annen mat til folk. I et globalt perspektiv kan insektene synes som et spennende alternativ.