Europeiske forskningsinstitutter: Skogen er viktig for Europas velstand og konkurranseevne

En bærekraftig og robust skogbasert bioøkonomi gir produkter og energi, og samtidig som en søker å løse utfordringene med å bevare biologisk mangfold og dempe klimaendringer. Bærekraftig utnyttede skoger er Europas styrke. Europa har potensial til å utvikle sin bærekraftige konkurranseevne gjennom skogbaserte verdikjeder, og europeisk politikk må støtte dette målet for å redusere avhengigheten av for eksempel økonomiske trender i Kina og USA.

Europas ledende skogforskningsinstitutter ser at tiden for handling er nå.

– Det er avgjørende at den kommende bioøkonomistrategien i EU beskriver spesifikke forskningsmål tilpasset den skogbaserte sektoren for å støtte denne overgangen", sier Johanna Buchert, administrerende direktør og president for Naturressursinstituttet i Finland (Luke).

De fem instituttene; det østerrikske forskningssenteret for skogbruk, Skogforskningsinstituttet i Sverige, Norsk institutt for bioøkonomi, Slovenias skogbruksinstitutt og finske Luke, gir politiske anbefalinger som peker på nødvendige endringer.

Konkurransedyktig europeisk bioøkonomi er basert på bærekraftig skogforvaltning og dens produkter

Europa må forvente økt etterspørsel etter skogbaserte materialer fra Europas skoger når CO2-intensive fossile materialer erstattes. Samtidig er det behov for å utvikle verdikjeder for høyverdige produkter fra skogbiomasse.

– Forskning kan hjelpe til med å forstå helheten, påvirkningene fra ulike politikkområder, og  gi råd om  god skogforvaltningspraksis. Det er også klart at mange nye innovasjoner er nødvendige for å hente mer verdi ut av skogene", sier Charlotte Bengtsson, administrerende direktør ved Skogforskningsinstituttet i Sverige.

Sunn og motstandsdyktig skog er nøkkelen til å opprettholde økosystemtjenester og folks velvære

Skogene er under stress ettersom miljøforholdene endrer seg. Derfor må forskning gi grunnlaget for å forstå årsak-virkning-forholdene, for eksempel hvorfor klimaendringer forårsaker at skogveksten avtar i Europa. I tillegg er det viktig å utvikle modeller for å forutsi fremtidige veksttrender og identifisere forvaltningsstrategier for alle skogrelaterte tjenester.

– Skoger er uvurderlige, de gir både markeds- og ikke-markedsfordeler som påvirker vårt velvære. Derfor er forskningsbasert kunnskap avgjørende for framtidsrettede skogrelaterte politiske beslutninger som gjør oss i stand til å forme en bærekraftig fremtid for våre samfunn. Som medlem av For Forest Group, ønsker jeg derfor samarbeidet mellom forskningsinstituttene velkommen, sier Norbert Totschnig, Østerrikes minister for landbruk, skogbruk, regioner og vannforvaltning.

Generelt påvirkes Europas skoger av en rekke politiske beslutninger på EU-nivå, både nåværende og fremtidige. De samlede påvirkningene av disse beslutningene på skogen og den skogbaserte bioøkonomien må vurderes, og målkonflikter og avveininger må belyses gjennom forskning.

En rekke multifunksjonelle skogforvaltningsmetoder er nødvendig for Europa

En enkelt tilnærming eller et forvaltningssystem alene er ikke nok til å møte de mange håpene og kravene som stilles til skogene. Skoginstituttene understreker behovet for region-spesifikke, multifunksjonelle forvaltningsstrategier og aktiv skogforvaltning basert på forskning.

Denne anvendte tilnærmingen må effektivt svare på nåværende og forventede fremtidige krav til trevirke og økosystemtjenester. Det er også viktig å ta hensyn til regionale endomsstrukturer og tradisjoner, og å fortsette å utvikle regionsspesifikke måter å utnytte skogressursene på.

- Ved å ta i bruk forskningsbaserte multifunksjonelle skogforvaltningsstrategier øker vår evne til å oppnå miljømessige, økonomiske og sosiale mål i Europa betydelig, konkluderer Nike Krajnc, instituttleder ved Slovenias skogbruksinstitutt.