Bondeinntektene fortsetter oppover for andre år på rad

Jordbruksinntekten økte med 89 800 kroner per årsverk fra 2021 til 2022, og endte på 492 900 kroner, viser de årlige driftsgranskningene utført av NIBIO.

– Tallene fra 2021 til 2022 ble mye bedre enn vi hadde forventet. Det skyldes for det første veldig gode kornavlinger og prisøkning på korn, melk og kjøtt. Økte inntekter fra markedet påvirker positivt. Kostnadskompensasjon i form av økte tilskudd til husdyrareal og strømstøtte hadde også ganske god effekt, forteller seniorrådgiver Heidi Knutsen i NIBIO.

I gjennomsnitt for hele landet fikk kornprodusentene en jordbruksinntekt på 783 000 kroner per årsverk i 2022. Det er en økning på 597 500 kroner, eller litt over 300 prosent. Gjennomsnittlig arbeidsinnsats er bare 0,4 årsverk, så vederlag per bruk var 342 800 kroner, men økningen er over 300 prosent der også, fra 76 700 kroner i 2021. Driftsoverskuddet på kornbrukene økte med 302 prosent til 368 400 kroner.

Økning for husdyr

Av produksjonene det er publisert tall for var det svinehold i kombinasjon med korn som fikk høyest jordbruksinntekt i 2022, med 799 800 kroner per årsverk. Det var en økning på 46 prosent fra 2021.

Melkeprodusentene hadde også et godt år i 2021, og de fikk økning i jordbruksinntekten i 2022. I gjennomsnitt fikk melkebrukene i driftsgranskingene en økning i jordbruksinntekten på 16 prosent, til 460 500 kroner. Melkekvoten ble redusert i 2022, og omsatt melk gikk ned med tre prosent, mens kjøttproduksjonen økte med seks prosent på disse brukene.  Prisene økte på både melk og kjøtt, og sammen med økt tilskudd ga det en økning i produksjonsinntektene på 13 prosent, mens kostnadene økte med 10 prosent. I gjennomsnitt hadde brukene som var med i granskningene 32,4 årskyr og 495 dekar jordbruksareal. Arbeidsinnsatsen var uendret fra 2021, med 2,1 årsverk.

Brukene med sauehold fikk økt jordbruksinntekten med syv prosent fra 2021 til 2022. Etter noen år preget av overproduksjon av sau- og lammekjøtt, har det vært økning for disse brukene både i 2021 og 2022. I 2022 oppnådde de en jordbruksinntekt på 262 000 kroner. Selv med en liten nedgang i produksjonsvolum ga økte priser på kjøtt og ull sammen med økte tilskudd tilstrekkelig økning i produksjonsinntektene til å dekke opp for økte kostnader. Arbeidsinnsatsen var på 1,2 årsverk.

Økte kostnader og god soliditet

Kostnadene økte i gjennomsnitt med 11 prosent. De variable kostnadene økte med 13 prosent i gjennomsnitt, men med stor variasjon mellom ulike kostnadsposter.

– Det var en økning i både variable og faste kostnader. For gjennomsnittsbruket var kraftfôr den største kostnadsposten. Fôrkostander økte med 11 prosent, og det har mye å si for husdyrbrukene. For kornbruk og rene planteproduksjonsbruk så er kunstgjødsel en viktig kostnadspost. For gjennomsnittsbruket utgjør det mindre. Det er i det hele veldig variabelt hvordan kostnadsbildet slår ut, men det var gjødsel og drivstoffkostnadene som økte mest, sier Knutsen.

Kostnadene til kraftfôr, som utgjør den største posten av de variable kostnadene, økte med 12 prosent, mens handelsgjødsel og kalk økte med 39 prosent. Av de faste kostnadene økte drivstoff med 49 prosent fra 2021 til 2022. På grunn av strømstøtte gikk elektrisk kraft, som økte mye fra 2020 til 2021, ned med fem prosent fra 2021 til 2022. Innleid arbeid økte med ni prosent, og kostnader til maskinleie og leasing av maskiner og redskap økte med 12 prosent. I gjennomsnitt gikk de faste kostnadene opp med 10 prosent.

Gjennomsnittlig nettoinvestering per bruk økte fra 136 500 kroner i 2021 til 227 300 kroner i 2022. Det ble investert mest i nye bygninger. Gjelden økte med seks prosent i snitt per bruk. Selv om samlet gjeld økte, gikk gjeldsdelen for driftsgranskingsbrukene ned med ett prosentpoeng fra året før, og var 45 prosent i 2022. Det tyder på god soliditet.

Regionale forskjeller

Driftsresultatene varierer mye mellom forskjellige produksjoner og landsdeler. Generelt har inntekten økt i alle landsdeler, men det er forskjeller.

– Det har litt å gjøre med sammensetningen av produksjonen å gjøre. På flatbygdene på Østlandet er kornproduksjon viktig, og et godt år for kornprodusentene påvirker resultatene der. Vestlandsbrukene har veldig lite kornproduksjon, og fruktproduksjonen var den av de publiserte driftsformene som gjorde det dårligst. Etter et godt år i 2021 gikk jordbruksinntekten ned med 17 prosent for frukt- og bærprodusentene i 2022. Det påvirker tallene for Vestlandet, forklarer Knutsen

Gårdbrukerne på Østlandet fikk i gjennomsnitt en jordbruksinntekt på 593 000 kroner i 2022. Det en økning på 44 prosent fra 2021. Gode kornavlinger, økning i produsentpriser og økt produksjonstilskudd preger bildet. Kornbrukene hadde en kraftig økning i økonomisk resultat.

Jordbruksinntekten til jærbøndene økte med 17 prosent fra 2021 til 2022. I gjennomsnitt var jordbruksinntekten til bøndene på Jæren 555 100 kroner per årsverk i 2022. I resten av Rogaland og Agder gikk jordbruksinntekten opp med 17 prosent, til 446 300 kroner.

Vestlandsbonden fikk en jordbruksinntekt på 395 400 kroner per årsverk i 2022. Det er en økning på 16 700 kroner fra 2021. På landsbasis økte jordbruksinntekten med 89 800 kroner, til 492 900 kroner per årsverk fra 2021.

Jordbruksinntekten for bøndene i Trøndelag har gått opp med 95 000 kroner fra 2021 til 2022, og ligger på 483 000 kroner per årsverk. Det er en økning på 24 prosent det siste året. Jordbruksinntektene for hele landet har økt med 22 prosent fra 2021 til 2022.

Gjennomsnittsbonden i Nord-Norge fikk 10 prosent mer i jordbruksinntekt i 2022 enn året før, målt som vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk. Det er en økning på 41 100 kroner. I gjennomsnitt var jordbruksinntekten 446 500 kroner per årsverk.