Sjeldne orkideer får fosterhjem i Telemark

Midt i den bratte slåtteenga ligger en aluminiumsramme på én ganger én meter. Den er delt inn i 20 små ruter. I hver av dem skal forskerne plante en liten orkidéplante. Det har tatt fire år å dyrke dem fram på laboratoriet, men plantene er fortsatt bare noen centimeter høye.

Rundt om i Telemark skal 400–500 slike planter få nye hjem hos tolv ulike «fosterfamilier».

På Bolkesjø Gaard nordøst i Notodden kommune er NIBIO-forsker Ellen Svalheim og avdelingsingeniør Kristine R. Sundsdal i gang med dagens utplanting. Svalheim forteller at orkideene stammer fra frø som er samlet inn fra slåttemarker i Hjartdal kommune.

– Kunstig oppformering av orkidéer tar tid. Plantene vokser svært sakte, og derfor er de først klare for utplanting etter fire år, sier hun.

Når naturen trenger hjelp

Prosjektet er et eksempel på bevaringsutsetting – et tiltak der truede arter settes ut for å styrke eksisterende bestander eller bringe dem tilbake til områder der de har forsvunnet.

Det skal plantes ut søstermarihånd hos grunneiere i fem kommuner: Hjartdal, Seljord, Tinn, Kviteseid og Notodden.

– Vi har valgt å plante ut i private slåttemarker som er under oppfølging gjennom Miljødirektoratets handlingsplan for slåttemark, der grunneier allerede slår enga si. Dette er «fosterfamilier» som er opptatt av biologisk mangfold og som forstår hvor viktig det er å skjøtte kulturlandskapet, forteller NIBIO-forskeren.

Vanskelig å oppformere orkideer

– Flere av de sjeldne orkideene våre er knyttet til gamle kulturmarker som har vært i langvarig hevd, forklarer Svalheim.

– De har svært spesielle tilpasninger til leveområdet og en helt særegen formerings- og spredningsøkologi. De er rett og slett veldig kresne. Når vi finner dem i naturen, er det et godt kvalitetsstempel på naturtypen.

Nettopp disse egenskapene gjør orkideene vanskelige å bevare. Og enda vanskeligere å dyrke fram.

Ved NIBIO Landvik har forskerne lang erfaring med å oppformere ville planter fra frø. Orkideene skiller seg imidlertid ut. Frøene er nærmest mikroskopiske, og hver frøkapsel kan inneholde flere tusen av dem. Likevel er de helt avhengige av hjelp for å spire.

Forskeren forklarer at orkidéfrø ikke har med seg nok næring til å spire på egen hånd. Derfor er de avhengige av sopp i jorda som gir dem næring i starten.

Hvilke sopper som er viktige, og når de trengs gjennom utviklingen, vet forskerne fortsatt overraskende lite om. Nettopp derfor var prosjektet lenge usikkert.

Løsningen kom først da NIBIO kom i kontakt med den svenske orkidéeksperten Svante Malmgren. Han hadde utviklet en metode som gjorde det mulig å omgå hele samspillet mellom orkidé og sopp.

Alt foregår sterilt på laboratoriet. Bakterier og soppsporer må holdes unna, samtidig som frøene får tilgang til riktig næringsmedium som inneholder akkurat de stoffene de ellers ville fått fra soppen.

Den neste utfordringen var å bryte frøhvilen – en prosess forskerne kaller bleking. Da svekkes frøskallet slik at spiringen kan starte.

Orkidéeksperten fra Sverige

Kunnskapen om oppformering av orkideer er utviklet av Svante Malmgren, en pensjonert kirurg fra Falköping i Sverige. Han har vært en viktig bidragsyter i prosjektet og nå er han på plass i Telemark for å delta i utplantingen:

– Det finnes riktignok noen store laboratorier ute i Europa som oppformerer orkideer kommersielt, men det er jeg som har funnet frem til metodene for veldig mange av artene, forteller Malmgren.

Interessen for planter startet i barndommen. Begge foreldrene hans var opptatt av biologi, og faren var biologilærer.

– Jeg begynte tidlig å putte små frø i jorden for å se hva som kom opp. Allerede som femåring plantet jeg eikenøtter i mine foreldres blomsterkrukker. Senere har jeg testet alle mulige slags frø.

– Etter hvert begynte jeg å interessere meg for orkideer. Noen hadde lært seg å dyrke fram tropiske orkideer på næringssubstrat, men det var nesten ingen som hadde forsøkt med våre europeiske orkideer. Det må vel gå, tenkte jeg. Og så var det hele i gang.

I dag regnes Malmgren som en av de fremste ekspertene på oppformering av europeiske orkideer.

– Det har krevd tålmodighet og et langt liv. Jeg vet ikke eksakt hvor mange orkidéarter jeg har forsøkt å oppformere, men det er mange år siden jeg passerte 250 arter, forteller han.

Er allerede i gang med flere orkideer

I følge Svalheim er søstermarihånd en av de vanskeligste orkideene å oppformere.

– Derfor har læringskurven vært veldig bratt, forklarer hun.

– Vi har gjort nesten alle feil det er mulig å gjøre, og vi hadde aldri kommet i mål uten hjelp. I naturen er det bare noen få promille av orkidéfrøene som spirer. Derfor er vi veldig fornøyde med å ha oppnådd en spiringsprosent på 30–40 prosent i dette prosjektet.

Erfaringene har gitt mersmak. Nå håper forskerne å kunne ta metodene i bruk på flere sjeldne orkidéarter. På Landvik arbeider de allerede med de kritisk truede orkideene narrmarihånd, som finnes kun på få lokaliteter i Grimstad-Lillesand skjærgården, og honningblom, som bare er kjent fra fire lokaliteter på Hvaler i Østfold.

Totalt finnes det rundt 35 ville orkidéarter i Norge. Av disse står 24 på Norsk rødliste for arter. Det betyr at det ikke mangler utfordringer for forskerne i årene som kommer.

Nå begynner den virkelige testen

Tilbake i slåtteenga er Sundsdal og Svalheim snart ferdige med dagens arbeid.

– Vi har satt ned loggere som skal måle temperatur og fuktighet i lufta, på bakken og nede i jorda, forteller Svalheim.

– Neste år kommer vi tilbake for å registrere hvor mange planter som har overlevd, og hvor mye de har vokst. Hvis vi er heldige, kan noen av orkideene blomstre allerede til våren. Men det kan også ta flere år.

De små plantene har brukt fire år på å komme fra laboratoriet til slåtteenga. Nå er det naturen som avgjør hvordan det går videre.