Økonomi og klima utfordrer fjellgårder med stølsdrift

NIBIO har undersøkt hvor godt fjellgårder med stølsdrift tåler og tilpasser seg endringer og kriser. Dette kalles resiliens. Gjennom 14 intervjuer med gårdbrukere i Valdres har forskerne kartlagt hva som gjør gårdsbrukene sårbare, og hvilke tiltak som kan styrke deres fremtidige levedyktighet. Analysen bygger på FAOs SHARP+-verktøy, som er utviklet for å vurdere landbruksvirksomheters evne til å tilpasse seg ytre påvirkninger.

– Små og mellomstore gårdsbruk med stølsdrift i fjellet har en lang historie og spiller fortsatt en viktig rolle for landbruk og kulturmiljø i Norge, forteller seniorforsker og prosjektleder Sebastian Eiter.

Tilskudd kan være avgjørende

En gjennomgående utfordring blant bøndene er det økonomiske fundamentet.

– For litt over halvparten av gårdsbrukene utgjør offentlige tilskudd hovedinntekten, forteller Mateo Dadillon Valero i NIBIO. Han har gjennomført intervjuene.

Støtten kan bidra til økt motstandsdyktighet ved å sikre økonomisk trygghet.

– Hvis støtten først og fremst bidrar til å videreføre eksisterende praksis, kan den i for liten grad gi gårdbrukerne insentiver til å gjennomføre nødvendige tilpasninger for å møte fremtidige utfordringer, som for eksempel følger av klimaendringer, presiserer Dadillon Valero.

Tørkesommeren 2018 satte spor

Klimaendringer kan gi større utfordringer med både tørke, kraftig nedbør og erosjon. – Tørkesommeren i 2018 fremheves som en avgjørende hendelse av hele ti av de 14 spurte gårdbrukerne. Redusert produksjon av grovfôr på gårdene økte behovet for innkjøp utenfra, noe som fikk direkte negative økonomiske konsekvenser.

– Offentlige støtteordninger dekket deler av tapene og viste hvor viktige de er i håndteringen av akutte kriser. Men det reiser også spørsmål om støtteordningene i tilstrekkelig grad stimulerer til langsiktig tilpasning, for eksempel ved å stimulere til investeringer i vanningssystemer eller vedlikehold av beiteareal. I tillegg stiger forsikringspremiene som følge av økt klimarisiko.

– Likevel har fjellandbruk med stølsdrift noen innebygde fordeler. Det geografisk spredte og lite intensive husdyrholdet gir lavere risiko for smittespredning enn ved mer intensiv drift, forklarer Dadillon Valero.

Tradisjon og utvikling

Intervjuene viser at flere av gårdbrukerne ser behov for å videreutvikle driften for å kunne håndtere fremtidigeframtidige utfordringer. Mange oppgir at de har god tilgang til rådgivning og veiledning, noe som kan styrke evnen til å håndtere endringer.

– De fleste leverer fortsatt melk eller kjøtt gjennom samvirkene, Tine og Nortura, mens lokalmat og turisme foreløpig spiller en mindre rolle, fortsetter Dadillon Valero.

Tilgang til beitearealer oppleves som en nøkkelressurs. Selv om noe fôr blir produsert på eng rundt gårdstunet, er styrt beiting i utmarka med geiter, sau eller storfe en viktig del av fôrforsyningen. For gårdsbrukene i undersøkelsen dekket beitearealene mellom 20 og 60 prosent av fôrbehovet.

– Utfordringer knyttet til arealbrukskonflikter, for eksempel hyttebygging, ble ikke sett som noen umiddelbar trussel, men kan bli en langsiktig utfordring, fremholder Dadillon Valero.

Flere faktorer avgjør fremtiden

Forskerne bak rapporten peker på at gårdsbrukene med stølsdrift også spiller en avgjørende rolle for å opprettholde kulturlandskapet i fjellet.

– Utfordringer rundt endringene i klima og markedsforhold gjør at mange gårdbrukere opplever usikkerhet om hva fremtiden vil bringe. Vår studie viser at motstandsdyktighet ikke avhenger av én enkelt faktor, men et samspill mellom blant annet økonomi, tilgang til beiteressurser, kunnskap, rådgivning, produksjonsformer og markedsstrategier.

– Offentlige støtteordninger og tilknytning til samvirker kan bidra til økonomisk stabilitet, mens videreutvikling av lokale verdikjeder og direktesalg kan gi gårdbrukerne større muligheter til å skape merverdi når driften skal tilpasses nye utfordringer, avslutter Dadillon Valero.