Da buskene forsvant: Tørkens langvarige spor i Sørvest-Kina

Tørkeperioder blir både vanligere og kraftigere mange steder i verden. Savanner utgjør nær 20 prosent av jordas landareal og de spiller en sentral rolle i karbon-, vann- og energibalansen. Derfor kan de rammes hardt når et tørrår slår inn.

Tidligere forskning har vist hvordan savannevegetasjonen reagerer mens tørken står på, men langt mindre er kjent om hvordan slike ekstreme hendelser påvirker økosystemet over lenger tid.

I en ny studie i Ecology Letters har forskere, blant dem NIBIO-forsker Junbin Zhao, undersøkt de langvarige konsekvensene av en ekstrem tørkeepisode som fant sted i en savanne i Yunnan-provinsen i Sørvest‑Kina i 2019.

Over seks år (2017–2022) kombinerte forskerne feltregistreringer av vegetasjonen med kontinuerlige målinger av blant annet karbonopptak, fordamping og hvor mye sollys landskapet reflekterte.

Buskene forsvant, trærne klarte seg bedre

Resultatene viser at vegetasjonen fortsatte å endre seg flere år etter tørken. Antall busker var omtrent halvert, mens kun 12 prosent av trærne døde. Zhao forteller at det er flere årsaker til at tørken gikk særlig utover savannens busker.

– Buskene beholder bladene lenger og har grunne røtter, noe som gjør dem sårbare for tørkestress, sier han.

– Trærne, som har dypere røtter, klarte i større grad å hente opp vann fra jordlagene under og unngikk i større grad skade. Etter tørken dominerte trærne mer enn buskene, og både plantesammensetningen og savannens funksjon endret seg.

Veksten kom tilbake, men økosystemet oppførte seg annerledes

Plantenes fotosyntese falt kraftig under tørken i 2019, men var tilbake på normalen året etter. Men selv om karbonopptaket kom raskt tilbake og ble til og med sterkere enn før tørken, oppdaget forskerne at savannen ikke oppførte seg på samme måte som tidligere.

– Vi observerte at det var særlig to nøkkelprosesser som ikke ble gjenopprettet etter tørken. For det første var fordampingen kraftig redusert i flere år etter tørken – både fra jordoverflaten og fra plantenes blader, forteller Zhao.

Han legger til at dette skyldes lavere vegetasjonstetthet og endret artssammensetning. Samtidig bidro et varmere og tørrere mikroklima til at plantene slapp ut mindre vann.

Refleksjonen av sollys fra landskapet, såkalt albedo, forble også lav etter tørken.

– Da buskene forsvant, ble mer av den mørke berggrunnen eksponert. Kombinert med mer tredekke med mørkere blader, førte det til at savannen absorberte mer sollys enn den gjorde før tørkeperioden, forteller forskeren.

Resultatet var en savanne som tok opp karbon som før, men som mistet mye av evnen til å kjøle ned klimaet gjennom fordamping og lysrefleksjon.

Kan bidra til mer oppvarming

Funnene i den femårige studien viser at tørkens ettervirkninger handler om mer enn redusert plantevekst.

– Savannen kjøler seg normalt ned ved at vann fordamper fra jord og blader. Når denne prosessen svekkes, stiger temperaturen lettere, forklarer Zhao.

Ifølge forskeren er dette en viktig grunn til at varmeopptaket i savannen har forblitt høyt i flere år etter tørken.

– I studien så vi at endringene i vegetasjonen førte til et tydelig positivt strålingspådriv, det vil si at mer av solenergien ble omgjort til varme, også lenge etter at savannen så grønn og «normal» ut igjen.

Han understreker at slike langvarige virkninger av tørke ikke nødvendigvis bare gjelder for savannen i Sørvest‑Kina. Selv små endringer i plantesammensetning kan påvirke hvordan økosystemer håndterer varme og vann.

– Økosystemer kan se gjenopprettet ut, men ha mistet noe av sin naturlige reguleringsevne, sier Zhao.